« August 2005 | Main | October 2005 »
September 19, 2005
Lansering av nytt begrep: pastellstilen
Dette skulle opprinnelig være del 2 av forrige innlegg som da het "Om ungdomsmoter, hyttemoter og litt om ord". Dette er altså delen som handler om ungdomsmoter.
Pastell
Det er ikke ofte jeg diskuterer mote med faren min. For et år siden oppsummerte han ungdomsstil etter noe jeg tror er åttitallets standard (?): Det finnes sosser og det finnes freakere. På denne skalaen er jeg nærmere freak og lillesøsteren min nærmere soss. Så enkelt kan det sies, og da var det egentlig ikke nødvendig å diskutere mer med ham om saken.
Nå har imidlertid begge begrepene blitt ganske utvannet, og verken sosser eller freakere vil oppfattes som sosser og freakere lenger fordi de alltid vil kunne komme med sin egen definisjon som ikke passer på dem selv. Folk liker ikke å bli satt i bås, og en effektiv måte å unngå dette på, er å klusse med begreper til du alltid kan si: "Ikke kall meg det, for det betyr ikke det du tror det betyr." Jeg lanserer derfor et nytt begrep: pastell.
Man trenger ikke gå utelukkende med pastellfarger for å være pastell, men hvis hver farge har en identitet, vil pastellmenneskene som gruppe ha identiteten til pastellfargene. Hvorfor:
- De skiller seg ikke fra hverandre, selv om de ikke er identiske. Jeg kan se at babyblått og lysegult er to forskjellige farger, men det er egentlig ganske likegyldig for meg hva som er hva. Jeg kan se at to pastelljenter ikke er likt kledd, men jeg greier likevel ikke å definere forskjellene mellom klesstilene deres, og jeg tror ikke de selv kunne gjort det heller. Jeg var på en fest for et par uker siden. Det var bare en liten sammenkomst egentlig, men den ble plutselig invadert av en gjeng pastell. De var overalt, og jeg kunne nesten ikke se forskjell på dem. De håndhilset på meg og presenterte seg klart og tydelig, men jeg følte at de ble som et eneste virvar av rene farger og fønet, bleket hår. Jeg var på nippet til å si til flere: "Jeg tror jeg har møtt deg før. Nei, beklager, du hadde bare samme øyensminke som en jeg kjenner." Enten de innrømmer det eller ikke, pastellungdom vil ikke være individualister.
- De er provoserende uprovoserende. I fargenes verden er sort, rødt og knallgult irritert over pastellfargenes mangel på ekstremhet. Lysegult, rosa, babyblått og "seafoam green" er så lite skjærende at det er slitsomt. Pastellungdommen mangler det forsøket på opprør som alle andre lignende ungdomsgrupper har. Foreldrene liker klesstilen deres; de er pene på håret og sminken er perfekt; jentene har ikke dype utringninger eller sotete øyne; guttene har rene sko og stryker skjortene sine. De gjør ingen forsøk på å motstå kommersialisme eller bli vegetarianere eller være deprimerte, misforståtte kunstnere eller høre på alternativ musikk. På en måte kan de kalles befriende kyniske og ærlige, og jeg kunne kanskje sympatisert hvis det var et opprør mot opprør (for hva er egentlig ungdomsopprør?). Men jeg vet at det er fordi de ikke gidder.
- De er vanskelige å definere. Pastellfarger er lyse, men beige og kremhvitt er ikke pastellfarger. Vi vet alle hva pastellfarger er, men hvorfor? På samme måte blir det med pastellmenneskene: jeg kan definere en enkeltperson eller en enkeltgjeng som pastell, og overraskende mange vil forstå hva jeg mener uten at jeg har forklart på forhånd hva jeg legger i ordet, men jeg tør ikke begi meg ut på en definisjon akkurat her og nå. I motsetning til med pastellfargene, er det også slik at det vil variere hva vi oppfatter som pastellungdom etter hva som er moteriktig klesstil, musikk, drikkevarer osv. Pastellungdom følger mote på en begrenset måte. Regelen om å ikke provosere gjelder, og de velger gjerne lyse farger fremfor mørke - ikke bare på klær, men på kaffe (kaffe latte fremfor svart kaffe), alkohol (Smirnoff Ice fremfor øl), hår (blondt fremfor sort) med mer.
For å komme tilbake til begynnelsen: pastell er mer soss enn freak, men det er to vesentlige forskjeller. Det viktigste er rent teoretisk: pastell er et nytt begrep, min definisjon gjelder, og min pastellsøster har (foreløpig) ingenting i mot å bli kalt pastell. Vi trenger nye begreper etterhvert som de gamle mister sin opprinnelige betydning. Den andre forskjellen er økonomisk: sosser er rike og bruker mye penger på seg selv (soss kommer vel av sosietet eller noe sånt?). Sossestilen er dyr å opprettholde fordi en av de vesentligste elementene er merker, så dyre og prangende som mulig. Pastellmennesker kan godt kjøpe dyre ting, men de trenger ikke. Et pastellplagg kan like godt være kjøpt på Hennes som på Tatler. En tenåring kan godt bruke forskekkende mye penger på seg selv uten å være pastell, og det at flere og flere unge er klar over at liksom-Chanel-briller kan kjøpes for en tier i utlandet, vanner ut designermerkenes status. Det er lenge siden man virkelig kunne anslå folks konto utfra klærne, uten å sjekke prislappene.
Hvis du nå forstår hva pastell betyr, bruk begrepet! Hvis ikke, skriv gjerne kommentar med spørsmål. Jeg tror ikke jeg kan definere dette presist, men hvis du viser eksempler, kan jeg bedømme om de er pastell eller ikke, så kanskje du etterhvert vil se et mønster selv.
Posted by Julie at 11:33 PM | Comments (4) | TrackBack
September 5, 2005
Om hyttemoter og litt om ord
I løpet av de siste fire månedene, har jeg vært på tre hytteturer. Totalt ukarakteristisk for meg. Jeg har dessuten misforstått hele hyttekonseptet, for i hvert av tilfellene dro jeg på hyttetur av motsatt grunn som den grunnen de fleste oppsøker hyttelivet for: jeg ville treffe mennesker og være sosial. Tidligere dro jeg på hytte som en ekte nordmann: for å være alene og drømme meg bort til en enklere tid da det ikke var behov for elektrisitet, sjampo eller andre mennesker. Min far undrer seg sikkert over hvor hyttefantasten ble av, og hvorfor hun er blitt erstattet av en blek jente som vet masse om kaffe, men lite om langrenn, og som er avhengig av både balsam og privatliv. Jeg mener fortsatt at en hytte med dusj ikke er en hytte og fjell med trær på ikke er ekte fjell, men alt dette er blitt redusert til teori, og i praksis kan jeg ikke lenger forstå at man skal måtte sitte i en fullstappet bil i fem timer for å samle tankene og dyrke ensomheten. Ensomhetsdyrking er langt enklere i en passelig stor café der alle menneskene er blitt enige om å la hverandre være i fred, enn i et lite hus der alle menneskene skal KOSE seg SAMMEN. Dessuten lukter det bedre i caféen.
Det jeg egentlig skulle snakke om, er mote, stil, image og litt om ord. Det er nemlig et særtrekk ved hytter, at man later som om man ikke er forfengelig når man drar til dem, men denne benektelsen av forfengelighet skjuler det faktum at det er en helt egen stil som gjelder på hyttetur. En hver fravikelse av denne stilen vil stemple deg, ikke som stilløs eller umoteriktig, men jålete og stresset. Man må altså følge en bestemt stil for å overbevise andre om at man ikke er opptatt av å ha en bestemt stil.
Kjennetegn ved "jeg-bryr-meg-da-ikke-om-stil-stilen"
Nickers
Gummistøvler
Gigantisk ryggsekk
Idrettstøy, evt. tur-i-skog-og-mark tøy
Fellestrekket ved disse er at de er stygge, og bare brukes i helt bestemte situasjoner. Man må altså kjøpe dem kun for dette bruk. Jeg vil påstå at jo mindre man bryr seg om stil og image, jo mindre penger vil man søke å bruke på stil og image. Et hvert plagg eller tilbehør med begrenset bruksområde, vil bli nedprioritert til fordel for flerbruksløsninger for å minimere antall innkjøp.
Noen vil kanskje påstå at disse tingene som jeg lister over, er flerbruksting, siden de like godt kan brukes i byen som i skogen. Til det vil jeg si at ikke bare fungerer disse tingene dårlig i byen, de fungerer nesten ikke i skogen heller. Eksempler:
1. Nickers. Kan du se noe poeng i å gå med en kortere bukse fordi det er kaldt, altså å kle på seg mindre i kaldt vær?
2. Gummistøvler. Hvorfor velge glatte, kalde sko i regnvær når man kan impregnere vanlige joggesko?
3. Gigantisk ryggsekk. Akkurat dette er praktisk når store, tunge bører skal bæres i skog og mark og ENSOMHET, men har du prøvd gigantisk ryggsekk på t-banen eller i en klesbutikk? Ikke bare er det lett å velte ting og mennesker, man tar enorm plass og nærmest tigger lommetyver om å forsyne seg.
4. Idrettstøy. Hovedfunksjonen til slike, må være at de ikke hindrer kroppens naturlige bevegelse. Så lenge klær tilfredsstiller dette kravet, bør de være greie treningsklær. Men nei da, de skal i tillegg være kjøpt i en sportsbutikk. En stor og uformelig bomullsbukse fra H&M er ikke like egnet som en stor og uformelig bomullsbukse fra Nike. Og det er viktig å skille mellom den store og uformelige bomullsbuksen man bruker til yoga, den man bruker foran tven, den man bruker på treningssenter, den man bruker på hyttetur og den man bruker på gåtur som en del av hyttetur. Forstå det den som kan.
Det kan være jeg har gått glipp av viktig lærdom og innsikt, og enhver som forstår seg på hyttestilen, må gjerne forklare den for meg. I mellomtiden vil jeg sende ros til de av menneskene jeg var på Studenterhytte med som ikke hadde eksempelvis gigantisk sekk siden de nettopp hadde flyttet hjemmefra og ikke hadde prioritert å ha slike ting med begrenset bruksområde med seg inn på en ny og liten hybel. Med bysko, byjakker og bybager er det dere som er de virkelig ujålete hyttemenneskene. La meg også få med at sekken jeg hadde på ryggen, var lånt av mamma. Jeg eier ikke slikt.
Posted by Julie at 9:59 PM | Comments (6) | TrackBack