« Surviving | Main | Som i en film... »

January 30, 2006

Snakk som Julie - del 5

Pampelmousse - grapefrukt. Grapefrukt er et merkelig noglish-ord. Hvorfor ikke fornorske det franske ordet som er langt mer fengende?

Plippeplopper - små øretelefoner, den litt ekle typen man legger inn i ørene. Et av disse begrepene som folk forstår når jeg bruker det selv om det ikke er noen som helst grunn til at de skal forstå det.

Læreralder - den ubestemmelige alderen som lærere/sjefer/forelesere/venners foreldre osv. vanligvis befinner seg i. Har jeg definert noen som del av denne aldersgruppen, er jeg ikke i stand til å finne ut hvor gamle de egentlig er. Systemet krever litt mer forklaring:

Jeg har, etter litt for nøye gjennomgåelse av dette svært lite viktige temaet, kommet frem til at det finnes 6 aldre og at det som skiller disse, heller er utvikling, personlighet, selvbilde og livssituasjon enn antall år siden fødsel:

1. Barn som er virkelig små (noen ganger kalt "drittunger"). (0-12)

2. Barn som er en god del yngre enn meg, men som man likevel kan ha ordentlige samtaler med. (2-12)

3. Tenåringer som er yngre enn meg, (av noen kalt "fjortiser") (10-20)

4. Folk på min alder (15-30)

5. Læreralder (også kalt "eldre enn meg, men blir fornærmet om jeg sier de er gamle" og "for gamle for meg") (26-70)

6. Gamle (60-120) 

Da jeg var liten, så barn i klassen under bittesmå ut, og barn som var tre måneder eldre enn meg så det som sin rett å sjefe over meg. Etterhvert har de praktiske forskjellene mellom meg selv og mennesker som er eldre/yngre enn meg blitt redusert til nesten ingenting, utenom i helt konkrete situasjoner som hvis vi skal stemme eller dra ut på byen sammen. Samtidig hender det at mennesker som har levd like lenge som meg, plutselig virker mye yngre. Eller noen jeg egentlig anså som "på min alder" sier til meg: "ja, da jeg var like gammel som deg..." og jeg innser at han/hun har plassert meg i kategori 3. Og hvis foreldrene mine spør hvor gamle noen i kategori 5 er, er det umulig å svare, og jeg lurer på hvorfor de egentlig lurer på dette...

Posted by Julie at January 30, 2006 8:11 PM

Trackback Pings

TrackBack URL for this entry:
http://www.espen.com/cgi-local/mt/mt-tb.cgi/688

Comments

Apropos noe som kanskje ikke har med saken å gjøre i det hele tatt: her en dag før jul besøkte jeg bestemoren min. Midt under den tradisjonelle mozell* og eplekakeserveringen (ja du har kanskje besteforeldre selv og vet hvordan det er!) ble hun plutselig borte. Så kom hun tilbake, trekkende med en merkelig, hjemmelaget tingest (som visstnok hadde stått på nattbordet hennes i lang tid). Etter nøye studier av dette "syltetøyglassakvariet" kunne jeg, med skrekk i stemmen, innrømme at dette hadde jeg produsert for FEMTEN år siden. Og da jeg hadde sagt det, følte jeg meg plutselig veldig veldig gammel.

(* - Mozell forresten, fordi hun glemmer at jeg ikke er tolv lenger, og nå kan drikke både kaffe og te som vanlige folk.)

Posted by: heidi karethe at January 30, 2006 11:07 PM

Et persiennemørkt rom er et rom som er akkurat så mørkt det kan bli med persiennene nede. Det forutsetter selvfølgelig at man bor midt i byen hvor det ellers er "lyst" også midt på natten, og at rommet blir stripete på grunn av skyggen som persiennene og lyset fra lyktestolpene lager sammen. Jeg vet ikke om det ga noen mening, men du skjønner kanskje hva jeg mener likevel. :)

Posted by: heidi karethe at January 31, 2006 12:49 AM

Jo, det ga mening i massevis. Pent ord er det også, og jeg kommer til å forsøke å bruke det.

Posted by: Julie at January 31, 2006 1:17 AM

plippeplopp er et kineord!

Posted by: saadetsaa at May 26, 2006 10:50 AM

saadetsaa - Helt korrekt. Jeg har aldri sagt at ordene i Snakk som Julie er utelukkende mine oppfinnelser. Mange har jeg fått fra andre (ostehud er et thereseord, springmais er et eirikord, barnehagerompe er et karolineord, ekstrahud er et jennyord, pampelmousse er et kristineord), men JEG bruker dem og sprer dem.

Posted by: Julie at May 26, 2006 11:56 AM