« Greit nok, men hvorfor? - Svar på kommentarer | Main | Et liv styrt av buss 85 »
March 2, 2006
Informasjon, fremtid og journalisme - Work in progress
Som så ofte er tilfellet på denne bloggen, skriver jeg nå et innlegg om noe jeg har gått og grunnet på en stund. Grunnen til at alle de løse tankene samles i et innlegg akkurat nå, er at jeg var på info-møte for Argument (et nytt tverrfaglig tidsskrift på UiO som ser svært spennende ut), og møtet inkluderte et kort, men godt foredrag av en journalist jeg dessverre ikke fikk med meg navnet på. Dette foredraget ledet til en diskusjon om journalisters fremtid og hvordan gripe leserens interesse når færre og færre leser aviser. 
Hvorfor vil alle bli journalister, mens ingen vil lese aviser? Hvorfor greier ikke dagens tenåringer å konsentrere seg i mer enn 5 sekunder av gangen? Hvorfor skrur ikke ungdomsskoleelever av ipoden i timen? Hvorfor trekker studenter på skuldrene av at de ikke kan ting, i stedet for å skamme seg og søke stadig mer informasjon? Er min generasjon en gjeng ignorante latsabber, og betyr dette at journalisme med nødvendighet må reduseres til blokkbokstaver og "artikler" på maks fem setninger?
Denne bloggen kommer aldri til å mangle innlegg som oser irritasjon over andre menneskers dumhet, men dette er ikke et slikt innlegg. Jeg vil heller påstå at svaret på disse spørsmålene dreier seg om økende bevissthet fremfor økende sløvhet. Ja, det finnes grusomme skrekkeksempler på unge som sløver seg gjennom tilværelsen, men la oss være ærlige: disse menneskene ville ikke lest kronikkene i Aftenposten uansett hvilket tiår de var født i. De har aldri vært i målgruppen for seriøs journalistikk.
Problemet for dagens journalister er at de som tidligere ville vært faste lesere faller fra. Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Jeg var avhengig av Aftenposten i tiende klasse. I dag samler Aftenposten seg i uleste hauger på og under kjøkkenbordet. Er det fordi jeg ser på tv eller er for opptatt med studiene til å bry meg om verden utenfor Blindern? Nei, det er fordi jeg alltid har The Economist i vesken og sjekker Bloglines annenhver dag. Som student får jeg invitasjoner til spennende gjesteforelesninger og paneldebatter flere ganger i uken, og tidsskrifter, rapporter og brosjyerer kastet etter meg hver gang jeg takker ja til en slik invitasjon. I tillegg studerer jeg faktisk noe jeg synes er interessant og relativt krevende ift. tiende klasse. Så jeg har mer eller mindre bevisst kommet frem til at hvis jeg ikke får det med meg på Blindern, og hvis verken Kjetil, Vampus, Eirik, Jorunn, Heidi, Hjorthen, pappa, Kaja, Foreign Affairs, Foreign Policy, Marginal Revolution, The Economist, Current History eller Becker-Posner gidder å nevne det, er det kanskje ikke verdt min tid.
Ja, da, jeg leser Aftenposten også, men ikke hvert ord. Jeg er "en av dem", en som bare skumleser overskriftene og ingressene, en av disse overfladiske leserne som stakkars journalister må bruke alle virkemidler for å holde på oppmerksomheten til. Poenget er at dette er fordi Aftenposten har tapt i konkurransen, ikke fordi jeg er mindre interessert i nyheter enn før. Jeg leser mer nyheter enn før, men jeg leser dem på flere steder. Jeg velger tidsskrifter og nettsteder som spesialiserer seg på noen typer nyhetsstoff. "Smalere" aviser og tidsskrifter som Morgenbladet øker opplag samtidig som mer generelle avisers opplag synker (såvidt jeg har hørt... correct me if I'm wrong. Morgenbladet skryter i hvert fall av at de "øker mest"). For hvorfor skal jeg bla gjennom sportssidene i Aftenposten når depesjer tilbyr "idretts- og kjendisfiltrerte nyheter"? Og hva skal jeg med utenriks i Aftenposten når The Economist går mer i dybden? Det er ikke egentlig overaskende at spesialisering lønner seg i konkurransen om leseres tid. Problemet er at smalere prosjekter har færre potensielle kunder, slik at opplaget på disse spesialiserte nyhetskildene uansett ikke er spesielt stort.
Så blar jeg i Aftenposten for å få en oversikt over hva som regnes som viktig nyhetsstoff i Norge - altså for å vite hva andre leser. På denne måten har de daglige, generelle papiravisene fortsatt stor innflytelse: som en felles referanseramme. Men selv denne rollen er i ferd med å svekkes for meg, siden jeg i økende grad omgåes mennesker som ikke abonnerer på Aftenposten.
Vil de generelle avisene nærme seg en liste overskrifter med bilder til? Vil de til slutt alle være lagt ut på nettet? Kommer det til å være større forskjell på hva folk leser, og dermed større forskjeller mellom oss? Jeg vet ikke, men jeg tror ikke kortere artikler og større oversrifter gjør meg mer knyttet til Aftenposten. Jeg faller ikke for overfladiske artikler om ting jeg allerede har fått med meg fra internett (eller allerede har skrevet om selv). Lengre reportasjer, gode kronikker, spennende debatter og provoserende leserinnlegg, det faller jeg for.
Uavhengig av hva fremtiden bringer av endringer for media, tror jeg det fortsatt vil være behov for mennesker som kan skrive bra og som har noe interessant å si - enten de skriver i aviser, tidsskrifter eller blogger.
Posted by Julie at March 2, 2006 8:20 PM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://www.espen.com/cgi-local/mt/mt-tb.cgi/721
Comments
Jeg har ikke vært innom siden din på en stund, og måtte titte litt nå. Hadde det ikke vært for at jeg har vært på skolen 14 timer i dag, og hatt forelesninger, lab, styremøte og date med lesesalen, skulle jeg naturligvis skrevet et flammende innlegg til idrettens forsvar, men det orker jeg ikke. Du får ha det til gode...
Klem
Posted by: Marie at March 6, 2006 10:41 PM
Vi snakker nok også om en bieffekt av trygg og god velstand. Det er ikke bare kroppen som sløves i gode tider, tror jeg. Det kan gå ut over sinnet også. Både til de skrivende og de lesende.
Et apropos i så måte:
http://www.usatoday.com/news/opinion/editorials/2006-03-07-forum-students_x.htm
Posted by: Kjetil at March 9, 2006 4:16 PM
De velskrevne reportasjene og interessante featureartiklene - det er de jeg liker å lese. Ellers har jeg rett og slett ikke tid til mer jeg heller, annet enn det jeg får med meg på internett og snapper opp andre steder. Det de "eldre" kaller latskap vil vi kalle "dårlig tid". :)
Posted by: heidi karethe at March 9, 2006 10:15 PM