« March 2006 | Main | May 2006 »

April 23, 2006

Reasons for liking Sundays

Although I've always liked Saturdays best (traditionally - or more precisely: "until I started college" - they were my weekly chance to sleep in and stay up late), Sundays are getting relatively better since I've started working on Saturdays. Here's a list of reasons for liking Sundays. My favorite:

- Any form of activity is automatically admirable. The concept of Sundays is built on that of laziness.

I didn't really feel like I was doing anything today, but because of this concept of laziness, suddenly I was. Lazy stretching and lying on the floor doing and thinking of nothing turned into: "Wow, you went to morning yoga class!?!" and eating chocolate on a friend's couch while complaining about our upcoming (shudder) International Law exam was "a relatively productive study group - for a Sunday."

Posted by Julie at 11:54 PM | Comments (1) | TrackBack

April 19, 2006

Frikonomi!

Endelig! Freakonomics har blitt oversatt til norsk! Denne morsomme, lærerike og... ja, det er vanskelig å overbevise de fleste jeg kjenner om at en økonomibok er gøy, men denne er det virkelig. Les en kort anmeldelse av den engelskspråklige originalen og løp og kjøp! Eller eventuelt klikk og kjøp.

Jeg lurer litt på hvem som har bestemt at den amerikanske boken skal ha en appelsin forkledd som eple på forsiden, mens den norske skal ha en maiskolbe forkledd som banan. Skulle dette siste bilde være mer tiltalende for potensielle norske bokkjøpere? Noen som kan forstå dette? 

Posted by Julie at 12:30 AM | Comments (2) | TrackBack

April 16, 2006

Marginal Revolution

Marginal Revolution is a blog I recommend. They always seem to have good stuff, like a link to the guy who's trying to trade a red paperclip for a house (and he'll probably succeed) or their series on "Markets in everything" showing us all the useless and unusual things that people surprisingly are willing to pay for. Sometimes they follow the same method as the great book Freakonomics: examining things that apparently have nothing to do with economics with an economist's perspective; this is more entertaining than it sounds.

In this post, Alex Taborrak complains about the tyranny of the alphabet. He comments on the fact that authors of papers have their names listed alphabetically, which often means that only those with names that start with A-L get their names into referances. The same goes for blogs. Bloglines lists feeds alphabetically, and I read one of my father's posts much earlier if he posts it in English on Applied Abstractions instead of in Norwegian on Tversover. (And I'm always way behind when it comes to reading Quotes or Vampus' posts)

My own blog, however, is perfectly named. 

Posted by Julie at 6:18 PM | Comments (5) | TrackBack

Dette er sånn man bare har tid til i påskeferien...

“Hvis du ikke er sikker på om du holder på å bli, eller kanskje allerede ER kjerring, bør du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 - 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.”

Du bruker mer penger i uka enn i helgene

Teite ting med dette spørsmålet: 1: Det er ikke mulig å bruke penger på søndager. 2. Studenter går ut i uken også. 3. Jeg bruker uansett nesten ingen penger, siden jeg uansett tjener nesten ingen penger. 4. De få pengene jeg tjener, tjener jeg på lørdager slik at netto utgifter i helgen blir negative om man tar dette i betraktning.
Men svaret er at jeg de fleste helger bruker mindre penger enn jeg bruker de fleste uker.

Du har duk og blomsterpotte på TV-en

Huff, noe så stygt kunne jeg aldri gjort. Brannfarlig er det sikkert også. Innbiller meg at det meste er brannfarlig.

Du rydder jevnlig i dypfryseren

Mamma gjør det, og vi deler fryser. Det er vel ikke akkurat et tegn på voksenhet at jeg fortsatt bor ”hjemmehjemme.”

Du hører på Nitimen

Nei, det gjør jeg ikke.

Du synes det kunne vært gøy å prøve “en sånn hurtigvin”

Jeg skjønner ikke hva det betyr, så nei. Men jeg prøver gjerne en type vin jeg ikke har prøvd før

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag

Vet sjelden hva jeg skal ha til middag før middagstid den aktuelle dagen

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær

Det er det. For det sier mamma og Kristine, mine matguruer.

Du synes middag kl 19.00 er sent.

Middag kl. 19. er perfekt.

Du har fem kasser med julepynt

Jeg eier sannsynligvis akkurat nok julepynt til å fylle den typen esker man får smykker i.

Du kjøper julepynt på salg i januar

Nei. Det er noe deprimerende med julepynt på salg i januar.

Du snakker heller med kvinner på fest

Hmm... Egentlig ikke, men mange av ”festene” jeg er på, er kvelder med venninner og vin, og da er det ingen gutter man kan snakke med... ok, Julie overtolker spørsmålet as usual. Svaret er vel nei.

Du blir lykkelig over en ny kjele

Lykkelig? I dag er jeg i jeg-vil-egen-leilighet modus, og blir glad for kjøkkenting, ja. Hvis den er bra da.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.

Jeg kommer ikke til å gjøre det når jeg har flyttet hjemmefra heller.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.

Det gjør jeg ikke engang om sommeren når jeg har en hel skuff med Kongen av Danmark som jeg kan forsyne meg av gratis i Kolonialen på Folkemuseet.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett.

Hva er rekecocktail?

Du synes det er festlig med fiskekabaret.

Hva er fiskekabaret igjen? Revyforestilling med fisker i hovedrollene... det hadde vært festlig.

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.

Jeg har ikke svigermor.

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.

Påskeferie? Hvorfor det? Ferie er forresten å dra til et land der man har råd til å spise ute.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.

Nei. Vel, det kommer an på definisjonen av ”artig”.

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.

Hudfargede. Er det kjerring nå liksom?

Du har tellekant på trusene.

Hva? Nei

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.

Nei, men jeg har begynt å brette plastposer. Fordi mamma gjør det, og da blir det noe som bare gjøres i dette huset.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.

Man skal ikke stå i polkø. Man skal finne vin selv.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.

Ha! Ha! Nei

Du synes det er for sent å gå på nier’n på kino.

Nei, det er et bra tidspunkt. Ulempen er selvfølgelig at bussen som styrer mitt liv da forlengst har sluttet å gå når filmen er ferdig. Men jeg kan jo kjøre bil til og fra Symra.

Du får såpe i julegave.

Jenter får ikke bare ”såpe”. Vi får parfyme, body lotion, peeling krem, ansiktsmasker, hårkur, dusjolje og boblebad. Hurra.

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.

Ja. På dette punktet er det tydelig at vi er aper.

Du bruker samme tepose to ganger.

Ikke tepose, men samme te kan brukes fire ganger. Dette gjelder kinesisk grønn te som man legger rett i koppen og lar ligge der mens man drikker. Så kan man fylle på med mer varmt vann. Den teen som er for dårlig til å kunne brukes på denne måten, blir solgt i teposer.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.

Nei. Pute er egentlig litt oppskrytt.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.

Nei.

Du har våtservietter i bilen.

Nei, men jeg har det sikkert i diverse vesker. Har ikke helt oversikt over hva som ligger i diverse vesker.

Du soler deg i vanlig BH.

Jeg soler meg ikke. Blek og stolt av det nå.

Du danser swing til all slags musikk.

Nei, ikke generelt. Men jeg hadde sikkert greid å gjøre det.

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.

Nei

Du kjøper “gode” sko.

Det er ingen grunn til å velge mellom pent og behagelig når man kan få begge. Spesielt når man innser hvor behagelig det er å gå med pene ting.

Du har paraply i håndvesken.

Ja, det har jeg. Praktisk.

Du tar selv initiativ til slektsstevne.

Nei, huff.

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.

Nei, men jeg har tupperware, og det er vel kanskje verre i denne sammenhengen.

Du bruker sukkerbit til kaffen.

Ja, den skal dyppes i kaffen og spises ved siden av.

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.

Nei.

Posted by Julie at 6:04 PM | Comments (6) | TrackBack

Urban?

Den dagen jeg fant Oslos beste bokcafé, sa pappa at det er "for kaldt" i Norge for urbanitet. Men takket være Rambukk, vet jeg at jeg er urban likevel fordi jeg:

-bor i by etter eget valg,
-ikke har egen bil,
-tåler mange mennesker tett innpå meg,
-ikke blir provosert av at ikke alle er som meg,
-vet at "gjenboer" ikke er spirituelle rester etter tidligere beboere[1],
-ikke bestiller "dobbellattetogo - sitte her"[2],
-tør å kjøpe vanlig kaffe på Stockfleth's, når det er det jeg vil ha[3],
-ikke behøver å planlegge en lunsjavtale flere dager i forveien,
-ikke ser på Karl Johan som byens shoppe- og utelivsmekka,
-vet hvor jeg finner god live-musikk,[4]
-vet hvor god live-musikk ikke finnes,
-klarer å bevare mentaltilstanden selv når jeg støter på en kjendis,
-vet at det ikke er noe overgrep å la barn vokse opp i byen,
-kjøper løk hos grønnsakhandleren, og ikke på Plantasjen,

Er du urban?[5] 

 


[1] Du vet han som bor under møblene i Mummitrollets hus? Den eneste andre skapningen som er våken når Mummitrollet våkner i Trollvinter? Det er slik jeg alltid har sett for meg en ”gjenboer”.

[2] Ha! Ha! Ha!

[3] Vel, jeg bestiller ikke vanlig kaffe på Stockfleth’s. De lager den beste cappuccinoen, den beste espressoen og den eneste gode caffe latten i sentrum – og dagens kaffe koster hele 20 kr. På Kaffebrenneriet derimot...

[4] Ja, i Praha

[5] Jeg liker fotnoter, jeg.

Posted by Julie at 5:35 PM | Comments (3) | TrackBack

April 5, 2006

Alejandro Bendaña

Tuesday afternoon I attended a lecture by Alejandro Bendaña. After this lecture, the first person to comment said: "Thank you for this speech, but I don't think I've ever been so angry in my life." The second person said: "I think this was the best speech I have ever heard."

Bendaña is the founder of the Center for International Studies in Managua, Nicaragua. He has a PhD in History from Harvard and has been active in solving conflicts in for example Sri Lanka and Somalia. He was a UN ambassador for Nicaragua in the 80s, and he is known for his inspiring speeches.

And given all this, he disappointed me.

Yes, his speech was inspiring, and not just because it made me want to go home and write this. But it felt more like listening to a sermon than a lecture at my University library. He was preaching - putting more effort into memorable slogans and fiery words than actually arguing a point - and he was mostly preaching to the choir. Because we all agree with his main message. This is the really tragic part, actually: we all know that there are horrific conflicts and deep injustice in the world. I'm not arguing against that fact. And I'm all for doing something about it. But if this man - who clearly should be an expert - has to resolve to the kind of rhetoric that he did yesterday, then who are we supposed to turn to for advice on how?

When he quotes Dante, saying "The ring closest to hell is reserved for people who in an era of moral crisis opt for neutrality," Bendaña is displaying a frightening kind of "you're with me or you're against me" attitude. I remember being twelve and being asked: "Why aren't you a communist?" and I remember thinking: "If what this person is saying is completely true, if the world really is that simple, then everyone would be a communist. So it can't be that easy." Sydney J. Harris said that "Any philosophy that can be put in a nutshell belongs there.", and frankly, if I had to summarize everything I've learned since I started college (although I would never put all of that in a nutshell), I would say: the world is usually more complicated than you think. And when an otherwise intelligent person disagrees with you about something, you should probably hear them out before dismissing them entirely. Because if the answers were easy, everyone would agree. (And at the very least, you should know your enemy.)

Throughout his speech, not to mention in his comments during the final debate, Bendaña keeps contradicting himself. He says clearly that free trade is not free and only benefits a select few, then he argues against trade restrictions. He speaks of a ruling elite which can be identified because "they think alike". Yet this can be said about so many groups of people - including the people who agree with Bendaña. And in his rejection of the whole idea of listening to the other side, Bendaña encourages us to think just like him. This is a very different message from the one he gives when telling the story of Tom Fox, who wished to understand his murderers.

Bendaña encourages us to find the facts, search for the truth, "ask the critical questions" and then "not accept stupid responses". Yet in my opinion, if asked: Why are some countries so rich and some so poor? the response: 'Because 'they' want it to be that way', is pretty stupid. Who are 'they'? George Bush? The G8? The West in general, since the beginning of time? Give me the facts, please!

And given how much he encourages critical thinking, he might have had the courtesy to answer our questions after his speech. If you examine what he's actually saying in the debate, it seems to me that he's just trying to tie some loose ends that he forgot to mention in his speech, into the debate by very loosely linking them to the questions from the audience. After the question: "How come I sleep well at night?" Bendaña says "Sometimes you won't sleep at night." Huh?

Maybe, in his defence, maybe he just underestimated his audience.  When accused of describing globalization as a part of the evil plan of the ruling elite, he replies: "Look at the concentration of wealth in the world. There aren't too many African billionaires." Is he saying that this is the direct consequence of globalization? So people are starving because of "the process of increasing interconnectedness between societies such that events in one part of the world more and more have effects on peoples and societies far away"? When he dismisses globalization altogether as a word 'they' use against 'us', he might realize that this would provoke me if he knew that I'm studying globalization, that the longest text book I read last semester bore the title The Globalization of World Politics.

This book would classify Bendaña as a Marxist theorist when it comes to questions of globalization - a classification which I don't think would anger him. So I suppose I could just close my mind to what he's saying. We disagree politically, so I'll just think of him as an idiot. But again, it's not that simple. I prefer to criticize what individual people are actually saying, not the political factions they might belong to. Because in so many respects, he's right: We should remember the pacifists. We should believe that "Yes, it can be done." We shouldn't let the US get away with Guantanamo. And we need not submit voluntarily to "blissful ignorance". But ignorance can take many forms, and I refuse to submit to the idea that Bendaña's alternative is the only alternative if I want to work toward a better world.

Notes from the lecture/debate: 

Do you know who A.J. Must was? He was a pacifist during the Vietnam War.  He would hold vigils at the White House at night with a candle. When asked if he thought this would change anything, he replied: "I don't do this to change the country. I do this so the country won't change me."

Power structures can change us into accepting an unjust order, oppression and oppressors, violence or disparities in income and wealth. We think this is normal because it has nothing to do with us, that somehow we are not changed. If we believe in humanity, these things should not be acceptable and normal.

Power structures can control, dictate and have you believe that the use of force is good - that war is peace. If the question has been posed, then at least you're asking. If not, then you are in a blissful ignorance, silent.

"Each word has an echo. And so does each silence." - Sartre

It is dangerous if power and morality go in opposite directions. Power without morality is dangerous, but morality without power is useless.

"The ring closest to hell is reserved for people who in an era of moral crisis opt for neutrality." - Dante (in Dante's Inferno). Are you going to say: 'Ok, I'll hear arguments from both sides. I'll be a neutral mediator.'? No!

How do you break out of the ignorance and complicity? You can't fight against these structures unless you admit that they exist. Structural violence doesn't make the headlines; that 1 out of 4 babies in a country will not make it to the age of one, this is violence.

G7 or G8 rule the world - this is not a conspiracy theory. Actually it’s G1 and the rest, like Snow White and the 7 dwarves. (And the USA likes to pretend it's white). The US military budget is greater than the military budgets for the rest of them put together. Can this power be taken on? The first step to doing so is thinking that you can. Begin with resistance: saying no, asking why and who. Not resistance for resistance’s sake, (although something positive can be said about this in itself), but a routed rebellion.

The best way to avoid critique is to make sure people don't know history. By studying how countries became rich or poor, the conclusion is: if this was made by human beings, it can be unmade by human beings. With resistance, you begin to create alternatives.

How to resist? Step 1: truth. Get the facts. Understand what is happening. This is not easy. Elites have power and media, and they want to set the tone. In the rebellion against Franco in Spain, Franco made sure a football match was televised whenever there were protests. Distraction!

Another element they use: words. If we use their words, they've already won half the battle.
GLOBALIZATION. As if it's new and inevitable. It's old, and it's not that different from imperialism.
THE FREE MARKET There is nothing free about it. What they mean is access to other people's resources.
DEBT RELIEF. What debt? What if you went back 500 years and calculated the wealth that went from south to north and became the basis for the industrial revolution - the north owes the south a debt!
POVERTY ALLEVIATION. Why don't we talk about poverty erradication - or the erradication of extreme wealth? It's not poverty; it's empoverishment, which is the other side of enrichment! Is the Congo really poor? Ask the Belgians...
They take all these words that NGOs invented 20 years ago, absorb them, take out their social significance and throw them back at you.
The World Bank: "Our goal - a world free of poverty" Horse manure!

The FBI was just caught in Puerto Rico trying to pay to shape public opinion.
Exxon Mobile is keeping the world back from doing something about global warming. They have their own NGOs for this.  This company made a profit of 36 billion dollars this year – the highest amount of profits any company entity has ever had in the history of the world. Go to www.exxonsecrets.org (Green Peace)

Ask the critical questions.

Don't accept stupid responses.

Be aware of the backlashes.

"If I give the poor something to eat, they call me a saint. If I ask why the poor are poor, the call me a communist."

Do you know who Rachel Corey was? Three years ago she sat in front of the house of a Palestinan doctor. The house was to be demolished by Israelis. She was crushed by a bulldozer. A play about her life was cancelled - her example was dangerous. When asked why she was protesting, she explained "Palestinian children are living lives that children shouldn't have to live.” Norwegian government supports Israel’s right to live behind borders, which equals the right to build walls, which equals the right to bulldoze houses - and human beings. They don't want you to know about Rachel - they want you to think you're alone.

Do you know who Tom Fox was? He was killed by Iraqis on a mission to help Iraqis who had people in jail. He wrote messages in case he died. In one of them, he wrote that although he did not accept or condone violence, “we must do everything in our power to understand what drives the violence of those who may kill me.”

It's not a WAR ON TERRORISM. It's the political counterpart of what they call globalization – the US grasp for oil and hatred of minorities.

Last week was the largest demonstration in California history. There were high school students walking out in protest, both in California and in Chicago, protesting a bill that will criminalize the people who are poor, a bill that will make it a felony for anyone to extend their hand and welcome an [illegal, I suppose] immigrant.

The US government is intercepting Google. If you search for something they don’t want you to search for, I suppose you wind up on a list in the Pentagon.

Ask the Norwegian government if they will bring up Guantanamo (and if prisoners make it there, they're lucky. In the dungeons where they are put first, in Afghanistan, Iraq and Egypt, we don’t even know what’s going on) in Geneva.

If the UN can't do anything about this, we've got a problem with the UN, don't we? Can the EU be a counterweight?

Last week in Buenos Aires, the 30th anniversary of a dictatorship was observed. 30 years ago, Kissinger encouraged this regime where "to disappear someone" became an expression. The mothers of the disappeared still don't know what happened to their children and say: "We are here because we will not forget, we will not forgive and we will not reconcile. The struggle will continue (...) until they tell us what happened to each [one]." The murderers still have amnesty. Sometimes conflicts should be provoked in order to avoid future violence. The terrorists of the past (Gandhi for example) have tea with the Queen now if they're still alive.

"What are you doing out of jail?" - Thoreau

Do you believe in democracy or only in selective democracy? (Palestine for example.)

Do you know what 3 by 5 is? It was a UN goal: by 2005, 3 million AIDS infected should be receiving drugs. This goal was obviously not reached. You could have provided all that medical support with a fraction of what is being spent on the war in Iraq. To help Botswana you would need roughly what Iraq costs in a day and a half. 40 billion more than what is being spent today, would give food, health and education to everyone in the world - less than the US spends in a month.

So if they tell you you're too radical, say yes. Moderation in the pursuit of justice is not something to be proud of.

Do you know who Chavez is? He is an organizer of Mexican American farmers in California with a famous slogan: "Yes, it can be done." And we want to say that it will be.

When did we forget about active compassion? Is there a course here that teaches this? No, because there can be no compassion without passion. Optimism is a moral choice and a political choice.

Pacifists don't end up in textbooks. Remember them. Like Norway told Germany during World War II: "We will not submit voluntarily. The struggle is already underway."

 

Discussion:

Comment from the audience:
Thank you for your speech, although no one has ever made me so angry. You portray the world as if there is a ruling elite that is evil. Globalization as a part of their plan to rule the world. France has been protesting free trade, protesting trade with the south, which would help. You are missing an alternative to globalization. You speak of knowing history. Well, I am a student of history, and when China stopped globalizing, they stopped their development. Your picture is too easy.

Other questions include: please comment Latin America, Morales in Bolivia, Central Asia

AB:
You can't get simple about something that is complex, but that doesn't mean that something complex cannot be easily understood. You can speak of global elites. They think alike. Ministers of finance are a boring crowd of people. It's all neoliberalism. The Chinese have their own thing, but pay lip service to the market. Look for facts - see the world economic forum.
Globalization: look at the concentration of wealth. Not too many African billionaires.
Latin America has the deepest levels of inequality. STRUCTURAL ADJUSTMENT, FREEDOM OF TRADE etc is breaking down. Lula will not be able to change this. Chavez and Morales? They were democratically elected. We may not like the results, but the right of self-determination deserves respect. The same people that apposed them are the wealthy elites connected to the US. The US doesn't like the Latin American development, so they build bases. Search for the Pentagon's defence report - it's a public document published on the internet.

Audience:
"I'm studying the root of evil. (...) How come I sleep well at night?"
Can we organize the UN differently, or is it the fault of the US?
What would you do practically to make the world better for good?

AB:
The structures make us feel isolated and even depressed, but how do we put the dissenters in communication with eachother? Don't warn; organize! Sometimes you won't sleep at night. We are individuals and we need to connect in order to have power. Hope is problematic and can sometimes be a subsitute for action. There's a huge disconnect between this and the UN. Yes, the UN has to be defended in spite of itself. The World Bank cannot be democratic, so the UN has more possibility. If they got rid of the veto... People must change governments so they can change the UN.
Poor Nicuraguans will be hurt by free trade.
Ask: For the benefit of who? If this is good for Norway, who's Norway?
Regional integration: the South American integrated market. If they can make an entity of their own, they will be in a better position. What the EU in regional trade policies is proposing, is just as awful as what the US is proposing.
(he then argues against CAP although he has just argued against free trade?!)
As king I would use natural resources rationally. The US is addicted to oil, they say, but addicts have a way of killing to get what they want. Americans should get out of Ecuador.
 

Posted by Julie at 9:11 PM | Comments (1) | TrackBack

April 3, 2006

Seminar om realfag

Jeg var på et seminar i Kunnskapsdepartementet på mandag, med en (sannsynligvis begrunnet) følelse av at dette var noe jeg hadde mast meg frem til. Navnet mitt var ført på Listen med en Post-it lapp og jeg ble møtt i resepsjonen med "Å ja, det er du som er her fordi du er datteren til..." Jeg får bare leve med den følelsen man har når man får lov til noe "fordi pappaen min..." og være takknemlig for at jeg får være flue på veggen i slike sammenhenger. I sluttdebatten var det en som siterte sin egen far og sa: "Kunnskap er en lett bør å bære." Jeg tolket dette til at man bør ta til seg så mye kunnskap som mulig når man først får den servert - derfor har jeg tatt notater som jeg legger ut her som et slags referat.

I sitt innlegg nevnte pappa en av grunnene til at jeg var der: kanskje noen kunne forklare meg hvorfor jeg hadde blitt motarbeidet gjennom hele min erfaring med norsk skole "fordi hun er så uheldig at hun er flink på skolen." Det var det ikke.

Misforstå meg ikke: det ble sagt mye interessant, mye jeg var enig i. Og jeg var ikke der for å hisse meg opp og grave frem det jeg måtte greie å finne av gamle, vonde minner fra norsk skole, og heller ikke for å få bekreftet som en annen martyr at "Jo da, systemet motarbeider meg. Jepp, det stemmer at politikerne ikke aner hva de snakker om." Tvertimot ble jeg positivt overrasket over f.eks. Djupedals avslutningsinnlegg. Men det provoserer meg når folk sier ting som jeg vet ikke stemmer. Jeg vil ikke hevde at jeg er en autoritet på internasjonal politikk, økonomi og historie (ennå), men å gå på skole, det kan jeg. Jeg vet at ideen om at de sterke i klassen skal løfte de svake oppover er fullstendig meningsløs.

Sannsynligvis det mest inspirerende innlegget var det Farid Nolen som stod for. Hans beskrivelse av hvordan han og hans medstudenter på sivilingeniørstudiet i Göteborg dro til videregående skoler med strykprosenter på rundt 70 og overbeviste elevene om at realfag er viktig og at å mestre disse fagene er fullt gjennomførbart - det viste at det faktisk går an å gjøre noe med problemene. Det er imidlertid farlig å feiltolke hva dette prosjektets suksess betyr.

Det er for det første en vesentlig forskjell på dette prosjektet og det tvungne "samarbeidet" som norsk skole påtvinger sine elever. Disse svenske studentene får undervisning på sitt nivå og hjelper yngre elever på fritiden. Selv om man kan lære mye sosialt av dette, tviler jeg på om det å lære mer matematikk selv er en motivasjonsfaktor for ingeniørstudentene. Norske elever - fra barneskolen til universitetet - som er best i klassen i et eller annet, opplever at de bruker den tiden de skulle brukt på å lære, til å lære bort. Det er ikke de sterke som løfter de svake opp, men de svake som holder de sterke nede.

Det ligger dessuten et element av fare i tanken: "Så flott at de unge kan hjelpe de unge - helt gratis for oss." For det er så fort gjort å føre på tanken: "Da trenger vel ikke vi å gjøre noe særlig da." At studenter på mitt eget studium på UiO samler seg i kollokviegrupper eller organiserer leksehjelp for hverandre er positivt, men det frigjør ikke Universitetet selv fra sitt ansvar når det gjelder informasjon og undervisning.

Referat fra seminaret: 

Statsråd Øystein Djupedal:

 

Statsekretær fra Nærings- og handelsdepartementet Karin Yrvin:

 

Espen Andersen, førsteamanuensis BI

 

Johan Aarnes, leder for programrådet for LUR (lærerutdanning realfag), NTNU

 

Student Farid Nolen, Chalmers tekniske høgskole, Göteborg:

 

 

Direktør Morten Loktu, Statoil tidligere konserndirektør i Sintef

 

Finn Bergesen jr., NHO:

Debatt:

1. Fra en som underviser realfag i lærerutdanning: elever møter lærere med kompetanse først i videregående. I dag ikke naturfag en del av lærerutdanning hvis man ikke velger det selv, men likevel skal lærerne undervise i dette faget. Kurstilbudet i lærerutdanning er avhengig av hvor mange som søker seg til spesialiseringen – er det for få søkere til et fag, blir det ikke undervist i det faget i det hele tatt.

2. Bjørn Berg, leder av norsk råd for lærerutdanning: 28% stryk i enkleste matte på lærerutdanning. Vi må bearbeide lærerens holdninger til realfag i skolen. Eksempel på tiltak: som en videreføring av tv-programmet Pugg&Play, besvarer nå lærerstudenter spørsmål fra elever over Internett.)

3. Oppsiktsvekkende og positivt at dette er et seminar der utdanning og næringsliv møtes. Tidligere var det ikke stuerent å utdanne for næringslivet. Realfag er gøy når elever kan lære seg faget. Elevene skal oppleve mestring. Når fag blir frivillige, må de bli enklere og mer tilgjengelige for å få nok elever. Han er spent på et nytt fag kalt "teknologi og design" og håper dette blir til en suksess - da kan ikke læremidlene være doruller og lim som i så mange andre fag i norsk grunnskole.

4. Innlegget åpner med: ”Matematikk er gøy!!!” Til Andersen: ”Min far sa: ’Kunnskap er en lett bør å bære.’”

5. Fra teknisk naturvitenskapelig forening: Det settes i gang ekstremt mange realfagsprosjekter. Ufordringen er å tenke enkelt, langsiktig og forståelig for lærere og elever. Synliggjør relevansen for elever og lærere. Ta vare på talentene. Og dette er ekstremt viktig: skap gode forbilder; det er kult å være god!

6. Universitetet i Tromsø organiserer internasjonal realfagskonferanse 06.06.06 med festival som skal vise realfag i spennende kontekster. De har invitert reklamebransjen. Nokia reklamerer for sine ”duppeditter” – kanskje de også kan reklamere for at realfagkompetanse er avgjørende for produksjonen av duppedittene. Kosmetikk, joggesko, oljebransjen og nettsider vil også være en del av konferansen. Det er også en konkurranse med en premie på 20 000 euro i hver kategori.

7. Espen Andersen roser Chalmers’ prosjekt, men advarer samtidig mot at det er farlig: tanken om at ”det koster lite; det gjør vi!”  Lee Kuong Yu, mer eller mindre diktator i Singapore, lurte på hva man skulle gjøre med at det ble født for få barn i Singapore. Siden han fikk bestemme alt, gikk han like greit direkte på fjernsyn med beskjeden: ett års skattefrihet til alle som får barn i år. En utfordring til Statoil: 10 000 til hver 5 i 3MX, 25 000 til hver 6 – dette er et språk ungdommen forstår! Djupedal kan ikke hindre det[1].

8. Det er mange tiltak på nasjonalt nivå. Det vi gjør må imidlertid treffe elevene og lærerne i skolen - regionalt. Det er der pengene trengs. Næringslivet sponser mange, men de glemmer å sponse hoder.

9. Jar fire barn på barneskolen. Kunnskapsløftet har begynt å virke. La det virke. Tenk langsiktig. Voksenopplæring og utenlandsk rekruttering er også viktig. Det er ikke bare ferske studenter som kan bli ingeniører.

10. Fra norsk lektorlag: Strengere krav til lærerne er på tide. I Finland er alle lærere spesialisert innenfor trinn og fag. Faglig kvalitet er viktig. For eksempel bør en ha matematikk på universitetsnivå for å undervise i matematikk på. Nye tiltak tar tid, men i mellomtiden er signaleffekten viktig. Samfunnet sier i dag: du trenger ikke kunne matematikk; du kan jo til og med bli matematikklærer uten å kunne matematikk! I dag blir det ”mer matematikk” i skolen gjennom tverrfaglige prosjekter som føles faglig meningsløse for realistene.

11. Fra elevorganisasjon: Hjertesukk 1: Realfag er vanskelig. Det vil si: alle tror det, fordi systemet legger opp til det. Realfagspoengene sender signaler om at man trenger ekstrapoeng for å nå opp til samme karakternivå med realfag som man ville fått uten realfag. Skremmer mange fra å ta realfag. Samtidig fører det til at folk velger realfag, men på feil grunnlag. Man tenker at man godt kan få en 2 i 3MX og ende med samme karaktergjennomsnitt som hvis man heller valgte fordypning i samfunnskunnskap og fikk 5. Hjertesukk 2: Overgangen mellom videregående og høyere utdanning fungerer dårlig. Kandidater med kompetanse i kjemi eller elektro osv. fra yrkesfaglige studieretninger kan lykkes bedre enn kandidater fra allmenn i mange fag, men døren er stengt. 16-åringer vet ikke hva de skal. Styrk rådgivning. Påbygningsåret – som ofte er løsningen hvis du har valgt feil i følge rådgivere - er ”dræpandes”.

12. Også fra elevorganisasjonen: Jeg bruker mye tid på å besvare rettighetsmail med spørsmål: ”Må jeg gjøre som de andre elevene i fysikktimene?” Svaret er nei, vi har ”tilpasset opplæring”. I praksis fungerer ikke dette. Elevene bør få eierskap over fagene og få styre ting mer selv. Eierskap = engasjement!

13. Djupedal sa at man må ta tak i læreren. 3 forhold: 1. Snakk lærerens språk. Skal du bli en god lærer, vær glad i fag og elever. Å gjennomføre fag man ikke liker, som man ikke har valgt selv, fungerer dårlig. La lærerstudentene bygge på det de er flinke til fra før slik at vi skaper en faglærerutdanning. 2. Det er ødeleggende at det er opp til hver skoleledelse. Naturfag og matte nedprioriteres. 3. Finansiering er feil i forhold til hva som kreves i kunnskapsløftet.

14. Dekan på realfag/ingeniør for Høgskolen i Vestfold: Vi snakker om langsiktig og kortsiktig, men vi har ikke noe mellomsiktig. Vi trenger esultatmål! Kvalitetsreform har i praksis lagt ned en del ingeniørutdanninger. Vi trenger mål så vi kan si hva vi har gjort. Vi trenger flere realfagskurs og et halvt års stipend for dem som tar det.

15. Sivilingeniør: Realfag er viktig! Men jeg er her som medlem i Foreldreutvalget for grunnskolen. Samarbeid med foreldrene er viktig. Se foreldrene! Sats på foreldrene!

16. Lektorstudent som skal undervise i realfag: For å få gode ingeniørstudenter, trengs gode kandidater fra videregående og dermed gode realfagslærere. Hva trenger vi for motivasjon? Lønn! Fra magasinet Tekna: En sivilingeniør med fem års erfaring tjener 430 000, en lektor med 10 års erfaring tjener under dette. I vanlige stillingsannonser skal man ha de beste. Skoleverket søker de dårligste med minst utdanning – de billigste!

17. Statoil: Som svar på utfordringen fra Andersen: Vi har ikke mandat til dette, men vi kan kommunisere hvilke muligheter realfagskompetanse gir. Sponsing av idrett fremfor utdanning - dette poenget skal jeg ta med meg tilbake. Feir de flinke! (Men vi sponser også dårlige idrettsutøvere, f.eks. Viking, hehe.) En erkjennelse: matematikk er ikke gøy for folk flest. Se sammenhengen mellom matematikk og anvendelsen av matematikk, ellers lager vi nerder. Det er positivt at de flinke hjelper de svake.

18. Utfordring: det utdannes for få i realfag i Norge. I OECD er det 25% med realfag, i Norge 15%. For mange realfagslærere er i alderen ca. 60. Det er flere som tar fordypning i realfag nå - bøygen er å få dem til å studere det etter videregående.

19. Rektor på Berg, en skole med sterk interesse for realfag + IB-linjen der alle må ha matematikk i alle tre år og i tillegg velge et naturfaglig emne. Lærerne er for gamle. Gi ekstra tillegg til realfag! Elever fra grunnskolen som allerede har lest matematikk på grunnskolen må bli fulgt opp og må også kunne forbedre karakterene sine uten at dette går ut over premærvitenmålet. Få bort byråkrati og undervis etter evne!

 

Djupedal til slutt

Dette har vært nyttig, interessant og lærerikt. Dette skal vi fortsette med, men ikke i den generelle formen vi har i dag, heller spesifikke utfordringer. Det er grunn til å tro at noen av tiltakene virker. Fordypningen er stigende. Vi trenger ikke den gamle realfagslektoren i frakk. Denne læreren er problemet! Den moderne realfagslæreren er en autoritet uten å være autoritær og bruker praktiske eksempler til å motivere. Det er blitt sagt at læreren er den viktigste, men det er selvfølgelig elevene som er de viktigste – og de skal nåes gjennom læreren. Chalmers inspirerer. Statoil velger store fargeannonser i disse dager. De er flotte, men de må ha kostet mye. Hvis Statoil mener at realfag var like viktig å snakke om som det de reklamerer for i dag – reklamer for det da! Kunnskapsdepartementet har mange arenaer, men det er ikke forbudt for andre å ta denne utfordringen.

Vi noterer gode innspill fra i dag. Dette er langsiktighet. Vi ser ikke effekten neste år, men gradvis. Vår utålmodighet må ikke overskygge hva vi faktisk får til.

Det er lett å si at det vi skal gjøre koster penger, men kanskje helt andre ting kan hjelpe.

 

 

 


[1] I pausen snakket Djupedal og Andersen om Andersens forslag, omtrent slik:

D: Jeg kan nesten garantere deg at vi ikke vil gjennomføre dette tiltaket.

A: Men hva om noen i næringslivet gjennomfører det?

D: Vi kan ikke hindre næringslivet fra å gjøre akkurat det de vil.

Nå har han altså sagt det!

Posted by Julie at 11:01 PM | Comments (3) | TrackBack

Coffee art

I have found yet another mission in life. I want to be able to do this.

(Some of the stuff on this site is even better) 

Posted by Julie at 10:33 PM | Comments (2) | TrackBack