According to Julie

Statsråd Øystein Djupedal:

• Politiske løsninger dreier seg dypest sett ofte om realfag. Derfor er ikke matematikk og naturfag abstrakt – og derfor har vi en ambisjon om styrking av realfag. Det er ikke bare å forbedre utdanningen; kompetansen skal anvendes.
• Kompetansekunnskap er den viktigste innsatsfaktoren for Norge. Læreren er viktigst for å produsere denne innsatsfaktoren.
• Vi har også satt realfag inn i barnehagene – når barn f.eks. pusler med leker der målet er å se at en firkant skal inn i et firkantet hull, er dette også realfag.
• Matematikk og naturfag har mange søkere innenfor lærerutdanning; disse fagene er prioritert i denne utdanningen.
• Ny læreplan med klare kompetansemål inkluderer flere timer i realfag i grunnskolen.
• Problem med realfag er ikke unikt for Norge. Det har vært en nedgang i interesse for realfag i alle OECD-land, men kanskje nedgangen har vært skarpere i Norge.
• Realfagskonferanse 06.06.06.

 

Statsekretær fra Nærings- og handelsdepartementet Karin Yrvin:

• Ikke nok realfagskompetanse i næringslivet, ikke bare i Norge. Dessuten få kvinner i realfag.
• Realfagene er grunnlaget for velferden vår. I konkurransen mot lavkostland trenger vi kompetanse, fordi vi ikke greier å være billigst. Vekst i kunnskapsintensive næringer.
• 2 utfordringer: bedre dimensjonering (bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel) og mer relevans innenfor utdannelsen.
• Tiltak som representanten for departementet mener fungerer: å gi elever mulighet til å gå direkte fra yrkesrettet videregående skole til ingeniørstudiet.

 

Espen Andersen, førsteamanuensis BI

• Espen Andersen åpner med å si at dette er det vanskeligste foredraget han har holdt i sitt liv selv om han lever av å holde foredrag - fordi han er så sint. Han forbereder publikum på at han kanskje kommer til å bli ganske sint i løpet av innlegget og at dette er 40 års oppsamlet aggresjon. Andersens innlegg er lagt ut her: http://www.espen.com/EA-FagseminarKD-3apr2006.pdf  
• Hovedbudskapet er at matematikk er noe alle bør kunne, selv om man ikke skal bli ingeniør.  Dette forklarer han nærmere i kronikken ”11 grunner til å velge matematikk”: http://www.espen.com/norskblogg/archives/2006/02/velg_matematikk.html
• Et forslag til tiltak er å belønne de som er flinke i matematikk, direkte, med betaling for gode karakterer.

 

Johan Aarnes, leder for programrådet for LUR (lærerutdanning realfag), NTNU

• Vi kan ikke snakke om suksess før vi får gode lærere ut i skolen.
• LUR er lærerutdanning integrert i realfagsstudium der formidlingsaspektet er sentralt i alle fagemner. Utdanningen avsluttes med en masteroppgave som kan være faglig eller fagdidaktisk.
• Linjen ble etablert som en konsekvens av at man innså en realfagskrise og en dårlig lærerundvervisning på 90-tallet. Den nye lærerrollen (tilrettelegger, samtalepartner, prosjekt og gruppearbeid osv.) krever at man ikke har et statisk syn på egen kunnskapsmengde.
• kull begynte i 2003, og noen få (som hadde noen fag fra før) er allerede ferdig og har skrevet masteroppgaver.
• Opptakskravet var på 53 poeng - det høyeste ved fakultetet og dermed med høyere enn sivilingeniør. Nå har inntakskravet økt til 60. Aarnes sier helt klart at høye inntakskrav fører til en idé om at dette er et prestisjestudium, og at dette tiltrekker mange og gode kandidater.
• Han nevner noen "Suksessfaktorer" og understreker at dette er satt i hermetegn:
• enhetlig koordinering og ledelse
• markedsføring (påskekort og begeistringsbrosjyrer)
• opptakskravene
• linjeforening, sosiale frynsegoder, klassefølelse
• organisering i egne øvingsgrupper, egen øvingslærere
• tidlig praksis og fadderskoler

 

Student Farid Nolen, Chalmers tekniske høgskole, Göteborg:

• Studenter fra ingeniørstudiet på Chalmers i Göteborg dro til de videregående skolene i sitt område for å lære elevene der at realfag er viktig. Elevenes første reaksjon var: ”Fuck Chalmers!”, men da de fikk tilbud om å komme til Chalmers hver uke for leksehjelp, tok nesten alle i mot dette tilbudet. Chalmers-studentene ble mentorer for elevene. De er forbilder for dem, og det er avgjørende at elevene ser at de også kan studere matematikk. ”Chalmers er respekt. Hvis Farid kan, kan jeg også. Han har persisk bakgrunn; jeg er kurder. Han er ikke så mye eldre enn meg. Jeg tror at yngre elever også ser meg og tenker at hvis jeg kan, kan de også. (...) Hvis man er på bunn, kan man jobbe seg oppover. Det visste jeg ikke, men nå vet jeg det.” Dette sier jenta som opprinnelig møtte ingeniørstudentene med: ”Fuck Chalmers!” I dag hjelper disse elevene yngre elever igjen.
• For mer informasjon:
• http://www.chalmers.se/sections/samverkan/skolsamverkan/laxhjalp
• http://www.civilingenjoren.se/Civing/innehall/2006_03/reportage/teknologer_ger_dem_mattesjalvfortroende.htm
• http://headstart.se/

 

 

Direktør Morten Loktu, Statoil tidligere konserndirektør i Sintef

• Uten realfag stopper AS Norge - med realfagkompetanse inn i fremtiden
• Jobb i et oljeselskap for å påvirke miljø positivt.
• Kunnskapsintensiteten øker- vi er ikke billigere, derfor må vi være smartere.
• Ca. halvparten E eller F i matematikk 1 på NTNU.
• For å møte nye utfordringer som å finne mer olje og gass, utvikle marginale felt eller være mer miljøvennlig er det avgjørende med ny teknologi - alt dette trenger realfagskompetanse.
• Gitt en oljepris på 45 $ fatet, vil en økning på 1prosentpoeng i oljeutvinningen gi 170 milliarder.
• Vil du gjøre noe med miljø? - umulig uten ny teknologi!
• Forslag til tiltak:
• samarbeid mellom skole og næringsliv
• tiltak for å motivere og støtte elever og lærere
• tiltak rettet mot ulike alderstrinn (kanskje jenter og gutter også bør motiveres på forskjellige måter?)
• bruk ungdommens kommunikasjonskanaler
• sommerskole for lærere
• utvikling av læremateriell
• utveksling av personell
• first lego league (legokonkurranse med databrikker)
• sommerprosjektet med 100 studenter som løser ekte tekniske problemer for Statoil
• De to siste punktene er konkrete prosjekter som er satt i gang.

 

Finn Bergesen jr., NHO:

• Chalmers-prosjektet er ikke en "skole" i tradisjonell forstand, men en gruppe mennesker med entusiasme og hardt arbeid. Entusiasme fører til at hardt arbeid kommer av seg selv – og ikke føles så hardt.
• Keiser Nero spurte Sovjet hvordan han skulle bygge landet og fikk til svar at han burde bygge tekniske høyskoler - men ingeniørene hadde ikke noe sted å jobbe i India, så de dro til USA - men så dro de tilbake! Keiser Neros beslutning var altså først feil, så riktig.
• I Norge har vi et fokus på å være best i idrett. Hele nasjonen ble deprimert av Torino. Det er imidlertid ikke fokus på å være best i næringsliv, og det er i hvert fall ikke fokus på å være den beste på skolen. Vi gir ikke de dyktige oppmerksomhet og belønning.
• Kunnskapspolitikk = næringspolitikk.
• Vi bør snakke ungdommens språk om næringsliv, og syvendeetasje.no er en nettside der ungdom forklarer næringslivet for ungdom.
• Bergesen ønsker styrking av yrkesveiledningen

Debatt:

1. Fra en som underviser realfag i lærerutdanning: elever møter lærere med kompetanse først i videregående. I dag ikke naturfag en del av lærerutdanning hvis man ikke velger det selv, men likevel skal lærerne undervise i dette faget. Kurstilbudet i lærerutdanning er avhengig av hvor mange som søker seg til spesialiseringen – er det for få søkere til et fag, blir det ikke undervist i det faget i det hele tatt.

2. Bjørn Berg, leder av norsk råd for lærerutdanning: 28% stryk i enkleste matte på lærerutdanning. Vi må bearbeide lærerens holdninger til realfag i skolen. Eksempel på tiltak: som en videreføring av tv-programmet Pugg&Play, besvarer nå lærerstudenter spørsmål fra elever over Internett.)

3. Oppsiktsvekkende og positivt at dette er et seminar der utdanning og næringsliv møtes. Tidligere var det ikke stuerent å utdanne for næringslivet. Realfag er gøy når elever kan lære seg faget. Elevene skal oppleve mestring. Når fag blir frivillige, må de bli enklere og mer tilgjengelige for å få nok elever. Han er spent på et nytt fag kalt "teknologi og design" og håper dette blir til en suksess - da kan ikke læremidlene være doruller og lim som i så mange andre fag i norsk grunnskole.

4. Innlegget åpner med: ”Matematikk er gøy!!!” Til Andersen: ”Min far sa: ’Kunnskap er en lett bør å bære.’”

5. Fra teknisk naturvitenskapelig forening: Det settes i gang ekstremt mange realfagsprosjekter. Ufordringen er å tenke enkelt, langsiktig og forståelig for lærere og elever. Synliggjør relevansen for elever og lærere. Ta vare på talentene. Og dette er ekstremt viktig: skap gode forbilder; det er kult å være god!

6. Universitetet i Tromsø organiserer internasjonal realfagskonferanse 06.06.06 med festival som skal vise realfag i spennende kontekster. De har invitert reklamebransjen. Nokia reklamerer for sine ”duppeditter” – kanskje de også kan reklamere for at realfagkompetanse er avgjørende for produksjonen av duppedittene. Kosmetikk, joggesko, oljebransjen og nettsider vil også være en del av konferansen. Det er også en konkurranse med en premie på 20 000 euro i hver kategori.

7. Espen Andersen roser Chalmers’ prosjekt, men advarer samtidig mot at det er farlig: tanken om at ”det koster lite; det gjør vi!”  Lee Kuong Yu, mer eller mindre diktator i Singapore, lurte på hva man skulle gjøre med at det ble født for få barn i Singapore. Siden han fikk bestemme alt, gikk han like greit direkte på fjernsyn med beskjeden: ett års skattefrihet til alle som får barn i år. En utfordring til Statoil: 10 000 til hver 5 i 3MX, 25 000 til hver 6 – dette er et språk ungdommen forstår! Djupedal kan ikke hindre det[1].

8. Det er mange tiltak på nasjonalt nivå. Det vi gjør må imidlertid treffe elevene og lærerne i skolen - regionalt. Det er der pengene trengs. Næringslivet sponser mange, men de glemmer å sponse hoder.

9. Jar fire barn på barneskolen. Kunnskapsløftet har begynt å virke. La det virke. Tenk langsiktig. Voksenopplæring og utenlandsk rekruttering er også viktig. Det er ikke bare ferske studenter som kan bli ingeniører.

10. Fra norsk lektorlag: Strengere krav til lærerne er på tide. I Finland er alle lærere spesialisert innenfor trinn og fag. Faglig kvalitet er viktig. For eksempel bør en ha matematikk på universitetsnivå for å undervise i matematikk på. Nye tiltak tar tid, men i mellomtiden er signaleffekten viktig. Samfunnet sier i dag: du trenger ikke kunne matematikk; du kan jo til og med bli matematikklærer uten å kunne matematikk! I dag blir det ”mer matematikk” i skolen gjennom tverrfaglige prosjekter som føles faglig meningsløse for realistene.

11. Fra elevorganisasjon: Hjertesukk 1: Realfag er vanskelig. Det vil si: alle tror det, fordi systemet legger opp til det. Realfagspoengene sender signaler om at man trenger ekstrapoeng for å nå opp til samme karakternivå med realfag som man ville fått uten realfag. Skremmer mange fra å ta realfag. Samtidig fører det til at folk velger realfag, men på feil grunnlag. Man tenker at man godt kan få en 2 i 3MX og ende med samme karaktergjennomsnitt som hvis man heller valgte fordypning i samfunnskunnskap og fikk 5. Hjertesukk 2: Overgangen mellom videregående og høyere utdanning fungerer dårlig. Kandidater med kompetanse i kjemi eller elektro osv. fra yrkesfaglige studieretninger kan lykkes bedre enn kandidater fra allmenn i mange fag, men døren er stengt. 16-åringer vet ikke hva de skal. Styrk rådgivning. Påbygningsåret – som ofte er løsningen hvis du har valgt feil i følge rådgivere - er ”dræpandes”.

12. Også fra elevorganisasjonen: Jeg bruker mye tid på å besvare rettighetsmail med spørsmål: ”Må jeg gjøre som de andre elevene i fysikktimene?” Svaret er nei, vi har ”tilpasset opplæring”. I praksis fungerer ikke dette. Elevene bør få eierskap over fagene og få styre ting mer selv. Eierskap = engasjement!

13. Djupedal sa at man må ta tak i læreren. 3 forhold: 1. Snakk lærerens språk. Skal du bli en god lærer, vær glad i fag og elever. Å gjennomføre fag man ikke liker, som man ikke har valgt selv, fungerer dårlig. La lærerstudentene bygge på det de er flinke til fra før slik at vi skaper en faglærerutdanning. 2. Det er ødeleggende at det er opp til hver skoleledelse. Naturfag og matte nedprioriteres. 3. Finansiering er feil i forhold til hva som kreves i kunnskapsløftet.

14. Dekan på realfag/ingeniør for Høgskolen i Vestfold: Vi snakker om langsiktig og kortsiktig, men vi har ikke noe mellomsiktig. Vi trenger esultatmål! Kvalitetsreform har i praksis lagt ned en del ingeniørutdanninger. Vi trenger mål så vi kan si hva vi har gjort. Vi trenger flere realfagskurs og et halvt års stipend for dem som tar det.

15. Sivilingeniør: Realfag er viktig! Men jeg er her som medlem i Foreldreutvalget for grunnskolen. Samarbeid med foreldrene er viktig. Se foreldrene! Sats på foreldrene!

16. Lektorstudent som skal undervise i realfag: For å få gode ingeniørstudenter, trengs gode kandidater fra videregående og dermed gode realfagslærere. Hva trenger vi for motivasjon? Lønn! Fra magasinet Tekna: En sivilingeniør med fem års erfaring tjener 430 000, en lektor med 10 års erfaring tjener under dette. I vanlige stillingsannonser skal man ha de beste. Skoleverket søker de dårligste med minst utdanning – de billigste!

17. Statoil: Som svar på utfordringen fra Andersen: Vi har ikke mandat til dette, men vi kan kommunisere hvilke muligheter realfagskompetanse gir. Sponsing av idrett fremfor utdanning - dette poenget skal jeg ta med meg tilbake. Feir de flinke! (Men vi sponser også dårlige idrettsutøvere, f.eks. Viking, hehe.) En erkjennelse: matematikk er ikke gøy for folk flest. Se sammenhengen mellom matematikk og anvendelsen av matematikk, ellers lager vi nerder. Det er positivt at de flinke hjelper de svake.

18. Utfordring: det utdannes for få i realfag i Norge. I OECD er det 25% med realfag, i Norge 15%. For mange realfagslærere er i alderen ca. 60. Det er flere som tar fordypning i realfag nå - bøygen er å få dem til å studere det etter videregående.

19. Rektor på Berg, en skole med sterk interesse for realfag + IB-linjen der alle må ha matematikk i alle tre år og i tillegg velge et naturfaglig emne. Lærerne er for gamle. Gi ekstra tillegg til realfag! Elever fra grunnskolen som allerede har lest matematikk på grunnskolen må bli fulgt opp og må også kunne forbedre karakterene sine uten at dette går ut over premærvitenmålet. Få bort byråkrati og undervis etter evne!

 

Djupedal til slutt

Dette har vært nyttig, interessant og lærerikt. Dette skal vi fortsette med, men ikke i den generelle formen vi har i dag, heller spesifikke utfordringer. Det er grunn til å tro at noen av tiltakene virker. Fordypningen er stigende. Vi trenger ikke den gamle realfagslektoren i frakk. Denne læreren er problemet! Den moderne realfagslæreren er en autoritet uten å være autoritær og bruker praktiske eksempler til å motivere. Det er blitt sagt at læreren er den viktigste, men det er selvfølgelig elevene som er de viktigste – og de skal nåes gjennom læreren. Chalmers inspirerer. Statoil velger store fargeannonser i disse dager. De er flotte, men de må ha kostet mye. Hvis Statoil mener at realfag var like viktig å snakke om som det de reklamerer for i dag – reklamer for det da! Kunnskapsdepartementet har mange arenaer, men det er ikke forbudt for andre å ta denne utfordringen.

Vi noterer gode innspill fra i dag. Dette er langsiktighet. Vi ser ikke effekten neste år, men gradvis. Vår utålmodighet må ikke overskygge hva vi faktisk får til.

Det er lett å si at det vi skal gjøre koster penger, men kanskje helt andre ting kan hjelpe.