According to Julie

« June 2006 | Main | August 2006 »

July 31, 2006

Om videregående skole som oppbevaringsplass

Det er flere av mine venner som har begynt å lese pappas blogg via min egen, og det er bra! Så det kan vel bli litt masete med "se hva pappa skriver" hvis jeg linker til ham for ofte. Men akkurat dette linker jeg til, fordi det i stor grad er basert på mine opplevelser og fordi pappa har snakket så mye om det på forhånd at jeg nesten føler jeg kunne skrevet det selv.

Det handler om at allmennlinjen på videregående skole blir brukt som oppbevaringsplass for alle som ikke vet hva de vil, men som har bestemt seg for (eller har foreldre som har bestemt) at de må gå på videregående, helst i riktig bydel. Jeg kunne skrevet en laaaaaaaang post om dette, men jeg tror jeg utsetter det, slik at dere heller kan lese pappas kronikk.

"Jeg har allerede fått kommentarer som sier at "flinke barn" ikke har godt av å være sammen med hverandre, for de er svake sosialt. Det er med andre ord slik at er du flink, så er du ikke sosialt anlagt. Akkurat som det tydeligvis er slik at det ikke er mulig å være rik og lykkelig."

Denne myten har jeg kommentert mer generelt her, men la meg bare si: det skuffer meg at mennesker jeg regnet som intelligente, fortsatt tror at det er en motsetning mellom skoleflink og sosial. Det skuffer meg i hvert fall at mennesker jeg trodde kjente meg, fortsatt har slike fordomsfulle tanker om meg.

Posted by Julie at 6:22 PM | Comments (1) | TrackBack

July 27, 2006

Skeidar vs. IKEA del 3

Work in progress... nå som jeg har vært på lunsj med informasjonsansvarlig på Skeidar, kommer det mer. Dette kommer muligens til å være i "Skeidar vs. IKEA del 4"

De opprinnelige Skeidar vs. IKEA listene var (selvsagt) skrevet for å underholde, men de innebærer en seriøs advarsel til Skeidar:[1] Dere har en konkurrent som har forstått fleksibilitet, effektivitet, bruk av internett, utstillinger, markedsføring og hvordan kundene tenker.

Skeidar og IKEA konkurrerer om kunder som er villige til å sette møbler sammen selv mot at de er relativt billige. Italian House reklamerer med at de er ”umbraco-fri sone”, men til gjengjeld ville jeg betalt fem ganger så mye som på Skeidar hvis jeg kjøpte spisestoler der. Både IKEA og Skeidar har kunder som er unge og som ikke har penger å kaste bort.

Unge kunder bruker internett, og de har ikke nødvendigvis egen bil. Å kunne planlegge kjøpet på forhånd, vite at varehuset har et produkt kunden vil kjøpe og hvor mye det koster, før man setter seg på bussen eller i en bil man har fått låne, er svært viktig. Internett gjør at kunden kan sammenligne de tilsvarende kjedene og finne ut hvor den beste varen til den beste prisen finnes, og dette er mye mer effektivt enn å reise fra varehus til varehus. Alt i varehusene bør derfor være på nettet, inkludert mål, farger og priser.

Kunder med lite penger har ikke råd til å bare ta sjansen på at ting skal fungere. Selv et planlagt kjøp kan vise seg å være feil når det settes inn i stuen, og når du har brukt halve studielånet for den måneden på et møbel, er det ikke aktuelt å trekke på skuldrene og si: ”Ja, ja, det var ikke så fint likevel. Jeg får sette det på loftet og kjøpe et annet i morgen.” Man prøver klesplagg på kroppen, og møbler må prøves i boligen. Så lenge et produkt er ubrukt og du har kvitteringen, kan du få pengene tilbake fra IKEA - i ubegrenset tid. Hvis pakken er åpnet, varen satt sammen og så skrudd fra hverandre igjen, er det min erfaring at IKEA regner den som ubrukt.

”IKEA har lurt meg igjen,” sier folk med et smil i kassekøen på IKEA. På grunn av de innbydende utstillingene, de lave prisene og den ubegrensete pengene-tilbake garantien, er det fort gjort å plukke med seg dobbelt så mye som du hadde tenkt. Selvbetjening hjelper også her, for det er mye enklere å impulsivt hente noe på selvbetjeningslageret enn å impulsivt lete etter en ansatt, forklare hva man vil ha og bestille det.

IKEA vinner på kombinasjonen mellom planleggingsmuligheten, oppfordring til impulskjøp og angremuligheten. Internettsider gjør at jeg drar til varehuset i det hele tatt; utstillingene og prisene gjør at jeg kjøper mer enn jeg hadde tenkt; pengene-tilbake sørger for at jeg er fornøyd til slutt. Og hver gang jeg angrer på noe og drar tilbake for å få pengene tilbake, betyr det at jeg drar tilbake til IKEA.

Jeg bryr meg i utgangspunket ikke om alderen til de som utfører kundeservice, så lenge de er serviceinnstilte. Den hjelpen jeg har fått på IKEA har vært nyttig, og jeg har ingen negative erfaringer. Da jeg stilte et spørsmål som ansatt A ikke kunne svare på, kontaktet hun ansatt B med mobiltelefon eller walkie-talkie og ga meg svaret, i stedet for å sende meg på rundtur i varehuset for å finne ansatt B selv. Jeg har likevel ikke mye erfaring med kundeservice på IKEA, siden det er lagt opp til at kunden skal greie såpass mye selv. På Skeidar er kunden i større grad prisgitt den ansatte, og der har jeg opplevd treg og sur service fra ansatte i alle aldre.

Jeg jobber på LaDanse, den eneste butikken i Oslo som selger danseutstyr. Er en vare utsolgt hos oss, bestiller vi til kunden og ringer kunden når varen er kommet inn i butikken. Kunden har ingen kjøpeplikt[2] og betaler selvsagt ikke forskudd. At en vare er utsolgt, betyr at den ikke kommer til å være et problem å selge igjen. LaDanse er den eneste danseutstyrsbutikken i Oslo. Skeidar er ikke den eneste møbelkjeden i landet.

Posted by Julie at 1:51 PM | TrackBack

The hated Pirese

This is scary...  

The plight of the Pirese - Europe's most hated people: An opinion poll taken in Hungary showed that Pirese refugees are more hated than any other group. Even those who admitted to disliking Arabs, Chinese and Romanians, said the Pirese were worse. The group who are statistically most likely to have the strongest feelings are elderly, far-left women from northern Hungary. It's widely believed the Pirese mix their beer with blood, have the evil eye and are hideously ugly. And of course they don't exist. They were made up by a research institute to test the level of xenophobia in Hungary. High apparently.

(From BBC News)

I guess people really do fear what they do not know.

Posted by Julie at 9:45 AM | TrackBack

July 23, 2006

Skeidar vs. IKEA del 2

Etter at jeg skrev dette, fikk jeg en mail fra informasjonsansvarlig i Skeidar: 

Kjære Julie.
Det var da ikke måte på hvor uheldig du har vært under ditt besøk på Skeidar. Det beklager vi.
Her er det stort forbedringspotensial, forstår jeg. Hvilket Skeidar-varehus var du på besøk i? Hvilken dag var det og har du kopi av ordrebekreftelse etc? Grunnen til at jeg spør er selvfølgelig at dette er noe vi gjerne vil gripe fatt i, siden vi altså har et stort forbedringspotensial.

Men på ett punkt må jeg få lov til å arrestere deg litt: Vi skammer oss ikke over å ha ansatte i møbelvarehusene våre som er over tenårene! Faktisk er vi stolte over at så mange av våre ansatte trives i Skeidar og velger å stå lenge i jobben. Som din far sikkert vil kunne fortelle deg, er det svært gagnlig for hele nasjonaløkonomien at også folk over 40 er ute i arbeid. Selv om de altså ikke ser like trendy ut som skoleungdommene på IKEA. Våre møbelselgere er ansatt fordi de kan mye om møbler og kundebehandling.

Helt til slutt: Jeg vil gjerne invitere deg på en rundtur i et Skeidar-varehus. Med lunsj, selvfølgelig!

Mitt svar:

Jeg har ingenting i mot "ansatte som er over tenårene". Den kommentaren sikter egentlig til følelsen av at det er flere kulturforskjeller mellom Skeidar og IKEA enn jeg først hadde trodd, og at dette var noe av det første jeg la merke til da jeg gikk inn på Skeidarvarehuset i Asker etter å ha vært i IKEAvarehuset på Slependen.  Alderen på de ansatte trenger ikke ha noe å si for kvaliteten på kundeservicen, og de ansatte var forsåvidt hyggelige. Jeg ble først og fremst irritert over måten handlingen var organisert på. Det var med andre ord ikke de konkrete ansatte eller den konkrete dagen som var problemet.

Uavhengig av alderen på de ansatte, må man tenke på alderen på kundene. Når det gjelder unge kunder, tror jeg internet, effektivitet og mulighet for å angre på impulskjøp er svært viktig. Jeg forklarer gjerne hva jeg mener, og hva som lå bak den litt overfladiske "instruksen" i bloggen, på omvisningen. 

Jeg skal altså på omvisning/lunsj på Skeidar i morgen.

Fortsettelse følger...

Posted by Julie at 2:35 PM | TrackBack

Paperclip guy succeeds!

I promised Elisabeth I would keep my readers updated on the paperclip guy. And he has succeeded! He has traded a red paperclip for a house. See for yourself...

Posted by Julie at 2:28 PM | Comments (2) | TrackBack

Internet! Oh, joy!

I have internet access! In my apartment! Whenever I want!

Of course there are technical difficulties. There always are. And I almost don't want to write this; I might jinx it, but this is just great!

Actual blogging will follow, I promise, but first, I need to catch up on my blog reading.

So happy... 

Posted by Julie at 12:25 PM | Comments (1) | TrackBack

July 12, 2006

Skeidar vs. IKEA

Hvordan handle på IKEA:

1. Gå på IKEA.no og finn ut hva du vil ha.
   
2. Lag en liste, gjerne med bilder til.
3. Print.
4. Kjør til varehus.
5. Ta en tralle.
6. Vandre... Se på de artige utstillingene. Le av at vinopptrekkeren heter Groggy og sengetøyet har navn som Mysa Måne, Gosa Krama og Tupplur.
   
7. Finn tingene du har på listen.
8. Sjekk på lappen på hver ting og finn ut hvor du skal hente dem på selvbetjeningslageret eller evt. hvem du skal snakke med hvis de er på det andre lageret.
   
9. Få lapp som du skal levere på lageret og veibeskrivelse.
10. Stå i kassekø og lur på hvordan du greide å kjøpe så mye som ikke opprinnelig var på listen din. Hver ting koster bare 19 kr, men hvor mye blir det til sammen?
11. Bli forundret over hvor lite det egentlig blir til sammen.
12. Kjør til lageret.
13. Gi lapp til lagermenneskene.
14. Vent.
15. Få lagervare.
16. Dra hjem.
    
17. Sett sammen møbler.
18. Angre på noen impulskjøp.
19. Få pengene tilbake. No questions asked.

Hvordan handle på Skeidar:

1. Gå på Skeidar.no og let etter varer.
2. Bli forvirret.
3. Les at varen finnes i flere farger.
   
4. Let etter flere farger.
5. Gi opp.
6. Kjør til varehus og håp at du finner noe.
7. Legg merke til at gjennomsnittsalderen på de ansatte har steget med 15 år ift. IKEA.
8. Vandre. Grøss over enkelte møbler og over tanken på at noen fikk penger for å designe dem og at andre betaler penger for å kjøpe dem.
9. Finn noe som ligner på det du fant på Internet.
10. Registrer at dette ikke koster 19 kr.
11. Let etter Skeidaransatte.
12. Finn en disk med ansatte.
13. Bli sendt til en annen disk med ansatte.
14. Vent.
15. Få kontakt med bestemoraktig dame.
16. Spørr om det finnes noen alternativer til det du ønsker.
17. Følg etter når damen vandrer (tilsynelatende like målløst som du selv nettopp gjorde.)
18. Tilbake til det du opprinnelig fant.
    
19. Få andre farger beskrevet muntlig.
20. Villrede.
21. Velg farge etter magefølelse.
22. Tilbake til disk.
23. Varen er utsolgt.
24. Hold av vare som skal bestilles.
25. Vent mens damen skriver bestillingslapp for hånd.
26. Gjenta pkt. 26.
27. Gjenta pkt. 26.
28. Du må betale forskudd.
29. Spørr hva som skjer hvis varen tar laaaaaang tid å bestille.
30. Få damen til å skrive at kjøpet kan annulleres.
31. Gå til annen disk for å betale.
32. Vær nummer to i køen.
33. Vent.
34. Vent.
35. Vent.
36. Vent.
37. Vent.
38. Betal forskuddet.
39. Kjør hjem og vent.
40. Bli ringt og få beskjed om at "Du må hente varen så fort som mulig!"
41. Kjør til varehus.
42. Lever lappen til en disk.
43. Påpek regnefeil på lappen.
44. Tøm kontoen.
    
45. Kjør til lager.
46. Vent.
47. Vent.
48. Vent.
49. Vent.
50. Vent.
51. Vent.
52. Vent.
53. Vent.
54. Vent.
55. Vent.
56. Vent.
57. Vent.
58. Vent.
59. Vent.
60. Vent.
61. Vent.
62. Vent.
63. Vent.
64. Vent.
65. Vent.
66. Vent.
67. Vent.
68. Vent.
69. Få noen av varene.
70. Påpek at varer mangler.
71. Vent.
72. Vent.
73. Vent.
74. Vent.
75. Vent.
76. Vent.
77. Vent.
78. Vent.
79. Vent.
80. Vent.
81. Vent.
82. Vent.
83. Vent.
84. Vent.
85. Vent.
86. Vent.
87. Vent.
88. Vent.
89. Vent.
90. Få varer.
91. Kjør hjem.
92. Angre på fargevalg.
93. Synd for deg!
    

Forrige gang jeg handlet på Skeidar spurte jeg etter "en kommode som ikke var i furu" og fikk til svar: "Det har vi ikke. Det er furu det skal være nå, vettu." 

Konklusjon: Jeg er IKEA-fan. Skjønner ikke at andre møbelkjeder kan tjene penger i Norge overhodet.

Posted by Julie at 3:06 PM | Comments (3) | TrackBack