According to Julie

Hei Julie. Aller først vil jeg si at jeg synes det er kuult at du kommenterer kronikken min. Det er godt mulig jeg tar feil, men jeg er ikke overbevist om det etter å ha lest kommentarene dine.

Punkt 1. Det går an å stjele mennesker. Det åpenbare eksempelet er naturligvis menneskehandel, men la oss se bort ifra det ettersom det blir litt annerledes. Hva betyr egentlig det å stjele? Sett at Jonas er gift med Line, kan Thomas «stjele» Line fra Jonas? Hvis Line blir stormforelsket i Thomas og blir med ham til Bahamas? Eller hvis Thomas hjernevasker Line og får henne til å skille seg med Jonas og bli med i en sekt?

Nåvel. Det blir fort en småkomisk diskusjon om konnotasjoner. Forskjellen på epler og leger er at leger har fri vilje. De kan ikke bare stjeles ved en aktiv handling av tyven, de kan også reise av egen fri vilje. Poenget er at det ikke spiller noen rolle for opphavslandet, for det samfunnet legene reiser fra, om de blir stjålet eller reiser av egen fri vilje. At én ghanesisk lege blir borte vil ha like store ringvirkninger for Ghana, uavhengig av om han blir kidnappet, om han blir rekruttert av Adecco, om han blir «frelst» av en kristen sekt som får ham til å reise til Tibet for å meditere, om han reiser til et annet land fordi de gir ham høyere lønn, eller om han blir drept i en ulykke.

Punkt 2. Panegyrisk betyr det samme som forherligende, men står der for å gjøre forherligensen sterkere. Strukturelle betyr mye av det samme som bakenforliggende, men presiserer bakenforliggende. Å definere strukturelle årsaker blir fort litt omfattende i en kronikk som handler om noe annet, så det man kan si er at stortingsrepresentantene bare pratet om «overflaten», altså om organisert rekruttering. Hva er det siste ordet du ikke forstår?

Punkt 3. Det er ikke alltid man trenger presise definisjoner av ting. Hvis man vet sånn ca hva som menes med et begrep, så er det ofte nok. Alle vet for eksempel at Tøyensenteret er på Tøyen, selv om ingen er helt enige om akkurat i hvilken gate grensen mellom Tøyen og Grønland går. I interpellasjonsdebatten var det ingen som pratet om verken Tøyen eller Grønland; de var alle langt unna å prate om noe som kunne ligne på strukturelle årsaker.

Punkt 4. Hvorfor ikke? Fordi det ser nostalgisk ut? Fordi du leser det som at dette var «de gode gamle dagene»? Det er jo du som kaller det «gode gamle dager». Det står ingenting om det i kronikken. Det det står er at migrasjon har en utjevnende effekt når mennesker reiser fra et område med få ressurser delt på mange mennesker til et område med mange ressurser delt på få mennesker. Det er en grunn til folkevandringene; det er en grunn til at det bor mennesker så godt som overalt på kloden vår.

Punkt 5. Her er du inne på noe som ikke akkurat er helt topp forklart i kronikken. Ditt punkt 1 er riktig. Punkt 2 er feil. Punkt 3 blander sammen årsaker og konsekvenser på samme måte som jeg gjør i kronikken.

Poenget er ikke å si at vi skal ha fri migrasjon. Poenget er å si at vi ikke har fri migrasjon, og det må vi ta hensyn til. Sortering og filtrering av migrasjon vil i de fleste tilfeller bidra til en ressursoverføring fra opphavsland til mottakerland.

Punkt 6. Talent tilhører den som har det. Utdanning tilhører også den som er utdannet. Man kan nekte folk å flytte, men det vil sannsynligvis ikke bli et ålreit land å bo i. Likevel finnes det et forhold mellom staten som betaler utdanningen og personen som er utdannet. Utdanningsbudsjetter er ikke snillisme. Det er ikke noe staten gir til folk fordi folk trenger underholdning. Stater investerer i utdanning fordi samfunnet trenger utdannede mennesker. Når disse menneskene reiser sin vei har staten i praksis kastet bort alle de pengene de investerte i utdanning. Hva skal de gjøre da?

Poenget med kronikken er ikke å si at vi må forby migrasjon. Hvis du opplever det slik bør du lese kronikken på nytt. Kronikken er et forsøk på å utvide debatten i Norge, for det eneste folk her er opptatt av er organisert rekruttering.

Det spiller ingen rolle om migrasjonen er lystflytting eller fattigdomsforårsaket. Det som betyr noe er at den er filtrert. I Etiopia er det 33 000 innbyggere per lege. Hvis migrasjon skal ha en utjevnende effekt må hver etiopiske lege som kommer til Norge få lov til å ta med seg de 33 000 pasientene sine.

Når Frp er landets største parti er det imidlertid ikke spesielt sannsynlig at det kommer til å skje, så da får vi finne andre måter å motvirke de negative konsekvensene av filtrert migrasjon. Å betale utdanningen for en erstatter? Å sende en norsk lege tilbake? Å gi etioperne penger som plaster på såret? Jeg vet ikke. Men vi må ta hensyn til det, for filtrert migrasjon river fattige land i fillebiter. Ikke fordi noen vil det, ikke fordi noen aktivt går inn for å ødelegge Etiopa. Her kan vi nærme oss en definisjon av strukturell, nemlig noe som skjer selv om ingen aktivt går inn for å gjøre det i dette konkrete tilfellet.

Sverre Andreas Danbolt