According to Julie

Hei Julie,

jeg må innrømme at jeg stadig ser ting jeg burde skrevet på en annen måte i kronikken. For eksempel skulle det ikke ha stått noe om at vestgoterne plyndret Roma, det skulle bare ha stått at vestgoterne strømmet inn over det europeiske kontinentet. Som du påpeker var det jo ikke spesielt heldig for Roma, men det at migrasjonen var fri var i det minste positivt for «opphavslandene» (les: opphavsregionen). Om det også var positivt for Europa som helhet er et temmelig komplekst tema, og jeg er åpen for at henvisningen til vestgoterne ikke var en spesielt smart måte å eksemplifisere den utjevnende effekten ved fri migrasjon på. Grunnen til at jeg brukte det eksempelet er rett og slett at det er et relativt godt kjent eksempel på folkevandringene.

Poenget ditt med at migrasjonen godt kan være fri selv om det i all hovedsak er utdannede mennesker som migrerer er et godt poeng, og viser at det finnes flere forståelser av konseptet «fri migrasjon». Jeg mener imidlertid fortsatt at ikke-fri migrasjon ikke har den samme utjevnende effekten som fri migrasjon. Det er fordi det jeg legger i begrepet «fri migrasjon» er at alle typer mennesker faktisk flytter. Jeg ser nå at det ikke er helt presist, og at jeg kanskje heller burde kalt det, for eksempel, «full migrasjon» («full» har dessverre noe misledende konnotasjoner, men det har også «total migrasjon»...). I så fall kan man si at migrasjonen godt kan være «fri» selv om den ikke er «full».

Når det gjelder det jeg skrev om lystflytting og fattigdomsforårsaket flytting, så var det først et forsøk på å lage et begrepsapparat for å kunne gjennomføre en konstruktiv diskusjon. I ettertid ser jeg at sammenhengen mellom disse typene migrasjon og hovedpoenget i kronikken ikke kom frem fullt så godt som den burde. Det viktige er egentlig at det faktisk finnes migrasjon som ikke er forårsaket av organisert rekruttering (og uansett hvor selvsagt det er virker det ikke som om alle har tenkt over det...), for det spiller ingen rolle for opphavslandet om helsepersonellet blir hentet av rekrutteringsbyråer eller om de reiser av egen fri vilje.

Du, jeg liker denne lille debatten vår. Det er rett og slett veldig konstruktivt. Du hjelper meg til å forstå ting bedre. Forhåpentligvis hjelper jeg deg til å forstå noe òg (dessuten er det jo mulig at det er noen andre som leser det vi skriver, som også får noe ut av det).

Nå innser jeg for eksempel at det jeg skrev i forrige kommentar til deg var upresist. Jeg skrev «Det spiller ingen rolle om migrasjonen er lystflytting eller fattigdomsforårsaket. Det som betyr noe er at den er filtrert.» Som jeg skrev i avsnittet over er det det at det finnes migrasjon som ikke er forårsaket av organisert rekruttering som er viktig å få stortingspolitikerne til å ta hensyn til. Grunnen til at jeg introduserte begrepene lystflytting og fattigdomsforårsaket migrasjon var imidlertid at jeg ville forsøke å forklare hva slags type migrasjon man bør kompensere og hva slags type migrasjon man kan overse.

Jeg ser for eksempel ingen grunn til at Norge skal kompensere Sverige for de svenske legene som reiser til Norge. Det er fordi lystflytting, som i all hovedsak er migrasjon mellom rike land, for det meste ikke betyr noe. Nordmenn flytter til Sverige, svensker flytter til Norge. Det er litt her og litt der, og så går det egentlig helt greit. Kanskje EU er litt lei av at alle de smarte drar til USA, men EU har uansett mer enn nok penger til å satse på forskning og motvirke den effekten om de bare vil nok.

Slik er det ikke med fattigdomsforårsaket flytting. Mens lystflytting er en «mønsterløs» flytting (fordi den er forårsaket av alt fra familieforhold til klimatiske preferanser), følger fattigdomsforårsaket flytting strenge mønster. Man flytter fra fattige land til rike land, aldri (iallfall svært sjeldent) motsatt. Fattigdomsforårsaket migrasjon vil derfor i mange tilfeller, om ikke alle, stemme overens med den migrasjonen som får så negative konsekvenser for fattige land at vi må forsøke å gjøre noe med det.

Alt i alt er det naturligvis slik at det ikke hadde vært noe problem dersom det ikke fantes ulikhet i verden. Det er slik med ganske mange ting. Dersom alle land var like rike og fattigdom var avskaffet ville all migrasjon ha vært lystflytting. Derfor kan man hevde at den beste løsningen på probemet er å avskaffe fattigdommen. Problemet er at filtrert fattigdomsforårsaket migrasjon forsterker fattigdommen. Slik jeg ser det kommer vi rett og slett ikke til å klare å avskaffe fattigdom uten å løse problemene knyttet til filtrert fattigdomsforårsaket migrasjon.

Til slutt. Det jeg mener med strukturelle er at det er noe som ligger til grunn. Det er ikke en aktiv handling av en person eller en institusjon, men heller en bakenforliggende ramme. Det er noe som preger vår verden, men konsekvensene av «dårlige» strukturer har ikke en «gjerningsmann». Vi kan godt skille mellom økonomiske, juridiske og sosiale strukturer. Stigmatisering av hiv-positive kan gjerne ses på en sosial struktur som gjør det vanskeligere å drive et effektivt arbeid mot spredning av hiv og aids. Filtreringen av migrasjon er en juridisk struktur, mens regelverket i WTO er en økonomisk struktur.

Strukturer er ofte skapt av mennesker, men strukturenes skapere har aldri ment å lage strukturene på en slik måte at de får alle de negative konsekvenser de får. I endel tilfeller er det imidlertid slik at menneskene ikke engang gar forsøkt å lage strukturene. Måten rike land blir rikere fordi de er rike er en slik struktur ingen har satt seg ned for å lage. Struktur er på en måte det John Forbes Nash Jr. ville kalt «governing dynamics». Når man leser en analyse av chicken, «battle of the sexes», fangens dilemma, eller, for den saks skyld, Akerlofs analyse av «market for lemons», så ser man at det finnes et grunnleggende rammeverk som definerer og bestemmer hvordan spillet vil foregå. Det er dette grunnleggende rammeverket som er strukturer.

Min analyse av filtrert fattigdomsforårsaket flytting er på sett og vis en (veldig enkel) spillteoretisk analyse av migrasjon. Verden er uendelig mye mer kompleks enn chicken og fangens dilemma, men om vi klarer å finne en måte å justere en liten flik, flikke en bryter eller justere en spilleregel på et så grunnleggende nivå, så kan vi kanskje motvirke de negative effektene av filtrert fattigdomsforårsaket migrasjon uten å måtte øke bistandsbudsjettene hele tiden. Det fungerer sjelden å kjempe imot strukturene ved å kaste på mer penger.

Hva tror du?

Sverre

Jeg glemte forresten å si takk. Takk for at jeg får skrive så mange ord jeg vil i kommentarfeltet på bloggen din :-)

Sverre