« September 2010 | Main | November 2010 »
October 25, 2010
Investering i estetisk kapital
Tallet er 69.
69 minutter om dagen, en drøy time altså, bruker jeg på mitt eget utseende.
Jeg kom frem til dette etter at Mari Mikkelsens masteroppgave Fordi jeg fortjener det ble tema for artikkel i D2 og kommentar i E24. Elin Ørjasæter skrev: "Hver manikyr, hver morgensminke og hver shoppingrunde tar tid. Den tiden kunne kvinner brukt til å løse differensialligninger, gå på pub med kolleger eller til å lære seg et nytt fremmedspråk. Er det rart kvinner ikke gjør karriere?" Mari Mikkelsen lanserte ideen om at tiden vi bruker på utseende er investering i vår estetiske kapital.
Jeg reagerte som den selvopptatte nerden jeg er.I en uke tok jeg tiden hver gang jeg pusset tenner, planla antrekk, (vindus)shoppet klær eller sko, sminket meg, klippet meg eller fønet håret. Og innimellom leste jeg Mikkelsens oppgave. Jeg leste om "the attractive woman identity" som det er vanskelig å legge fra seg, og hvordan estetisk kapital byttes i alt fra innflytelse over venners smak til rabatter fra fremmede.
Det er forsket såpass lite på dette, at jeg ikke vet hvordan jeg ligger an i forhold til andre jenter. Jeg kan imidlertid konkludere med at jeg brukte fra 33 til 110 minutter om dagen, i en tilfeldig valgt uke, på mitt eget utseende. Den uken var jeg hos frisøren, jeg kjøpte sko og jeg dro ut på byen to ganger. Jeg snakket om utseende med både gutter og jenter.
Men jeg brukte 0 minutter på å bekymre meg for hvordan jeg så ut. Jeg tenkte aldri "Nå føler jeg meg stygg." Utseendet mitt var aldri et problem.
Det er en scene i masteroppgaven som omhandler hvor komplisert det er å velge strømpebukser. Hvor undertrykket jenter er som bruker tankekraft, tid og penger på et ubehagelig klesplagg som kanskje vil gjøre at vi ser tynnere ut i festkjole, men som revner første kvelden:
"Med strømpebukser får man jevnere farge på bena, de skjuler merker og de holder figuren "på plass". (...) Jeg gleder meg til å ta den av, før jeg i det hele tatt har fått den på."
Jeg kjenner meg ikke igjen, og jeg tror denne scenen skildrer nervøse jenters jakt på anerkjennelse, ikke strømpebukser. Usikre mennesker finner alltids noe å bekymre seg for. Dessverre. Blir du lei deg av å kjøpe strømpebukser, sitter sannsynligvis problemet i ditt hode.
(Her oppdaget jeg at kunne ha skrevet et helt innlegg om strømper og strømpebukser, men det får være grenser for hva jeg skal utsette leserne mine for.)
Media rettet mot jenter er stort sett basert på å skape usikkerhet som gjør at vi lettere faller for reklame fra kosmetikk- og motebransjen. Men jeg vil nå hevde at jeg fortsatt har fri vilje.
Jeg er lei av å bli fortalt at jeg må bruke mer penger på utseendet mitt for å i det hele tatt se akseptabel ut. Men jeg er vel så lei av å bli fortalt at jeg er usikker, uselvstendig, jålete og ikke minst undertrykket fordi jeg bryr meg om klær.
Les også:
For beskrivelsen av uken, les videre.
MANDAG: 110 minutter
Jeg står opp supertidlig for å være på E24-desken kl. 07.00. I teorien ruller jeg bare rett ut av sengen, tar en brødskive i hånden og spurter mot sentrum. Men i virkeligheten dreier nesten hele halvtimen - fra siste snooze på vekkerklokken og til jeg går ut døren - om mitt eget utseende. Fra første klare tanke ("Har jeg en hårspenne et sted?") via påkledning og sminke, og til jeg tar på meg støvletter.
Etter jobb går jeg rett til frisøren ("Han andre deskeren trenger ikke klippe seg," påpeker Elin.). Der bruker jeg en time og mange hundre kroner utelukkende på håret mitt. Og etterpå vindusshopper jeg sko. Jeg er i skobutikken fordi jeg faktisk trenger gummistøvler, men grunnen til at jeg forlater butikkene tomhendt er at ingen av støvlene jeg fant var fine nok. Jeg vet at det er idiotisk.
På vei hjem lurer jeg på om jeg må legge inn sekundene jeg bruker på å gå bittelitt langsommere forbi en pen kåpe hos Karen Millen.
Heldigvis skal jeg ikke på treningsstudio for å bygge muskler eller bli tynnere. Kveldens trening er West Coast Swing, som riktig nok ser pent ut, men som jeg nekter å legge inn på utseendekvoten. Skifting og dusjing derimot... Jeg bruker omtrent to minutter på å legge frem klær til neste dag, før jeg legger meg.
TIRSDAG: 110 minutter
Det føles veldig offentlig forfengelig å sminke seg på bussen. Men en ordentlig jålete jente ville tatt en senere buss, sminket seg hjemme og kommet meget sent til jobb. På den annen side, hadde jeg ikke sminket meg i det hele tatt, kunne jeg brukt bussturen på The Economist, Dagens Næringsliv eller Sherlock Holmes (på Kindle), som alle ligger ulest i vesken sammen med foundation, mascara og speil. Det var vel nøyaktig det Elin mente.
Jakten på gummistøvler fortsetter, nå med ønsket resultat. 15 minutter og 699 kroner senere, virker ikke neste regnværsdag som verdens undergang. Jeg velger bort modellen til 999,- "Nå var du fornuftig," sier hun i butikken med et smil, og Grensen Sko får plusspoeng for hyggelige og ikke-pushy selgere.
Teller blogging om dresser som utseende-tid? Det handler strengt tatt mer om at jeg tenker på andres utseende. Men siden det er Suit Up Day i morgen, og jeg skal rett fra jobb til fest, tar dusjing + legge frem antrekk og smykker til i morgen ekstra lang tid.
ONSDAG 53 minutter
Tid jeg bruker på å takke for kompliment på eget antrekk - er det tid brukt på utseende, eller henter jeg da bare ut noe av det jeg investerte da jeg la frem antrekket i går kveld?
Mellom jobb og Girl Geek Dinner besøker jeg en venninne. Hun skal farge håret, noe vi bruker 25 minutter på. Det er tid brukt på hennes utseende, men det er også tid vi ellers kunne brukt på å snakke om musikk, litteratur eller teknologi (det vi vanligvis snakker om når vi møtes), så jeg tar tiden. Jeg lærer at det å farge noens hår brunt føles omtrent som å dynke hodet deres med sjokolade. Etterpå bestemmer jeg hvilket antrekk og hvilke smykker hun skal gå med den kvelden, noe som ifølge oppgaven tyder på at jeg har høy estetisk kapital.
TORSDAG 33 minutter
Jeg begynner å bli lei av å se på klokken hver gang jeg tar en t-skjorte ut av skapet eller pusser tenner. Tenker jeg mer på utseende denne uken enn ellers? Det er vanskelig å si. I dag går jeg med "Proud to be a girl geek"-t-skjorten jeg fikk kvelden før. Går jeg glipp av "viktigere" samtaler fordi noen kommenterer den? Eller det faktum at jeg går mye i skjørt og perleøredobber? Det plager meg i hvert fall ikke.
FREDAG 100 minutter
Ikke uventet bruker jeg tid på utseende før jeg drar ut på fredag kveld. Det som tar lengst tid er å vente på at neglelakken skal tørke. Når jeg sitter stille og hører på musikk, leser noen bloggposter og venter på neglene mine, er det samtidig en behagelig pause mellom jobb og fest.
LØRDAG 43 minutter
Kollektivet har dugnad, etterfulgt av drinker. Det er en selvfølge å dusje mellom skrubbing av baderomsvegger og miksing av gin tonic. Mascara er kanskje ikke så selvfølgelig så lenge jeg bare skal sitte i min egen stue med jenter som har sett meg i pysj og med gårsdagens eyeliner under øynene morgen etter morgen. Men det handler om å sette et skille mellom dugnad og cocktail hour.
Når et par drinker blir til vorspiel før vi skal ut, begynner vi å ligne på Mikkelsens masteroppgaveinformanter: En av mine samboere sminker de andre; alle prøver hverandres vesker; samtalene dreier seg om hår og øyenskygge.
Disse ritualene handler nok mer om å bli kjent med de andre jentene enn om utseende i seg selv. Greit nok, så lenge jeg slipper å snakke om fremmedes sykelige forhold til mat.
SØNDAG 35 minutter
Min eneste plan for dagen er å gå fra Frogner til Sagene for å sitte på min gamle stamcafé og lese. Alene. Men antrekket og sminken er fortsatt gjennomtenkt. Det er en selvfølge. Franskmenn vil si at jeg pynter meg av ren høflighet - til meg selv og verden forøvrig.
Vil du virkelig vite ENDA MER om mine jålete vaner? Da kan du lese om hvordan jeg shopper.
Posted by Julie at 4:59 PM | Comments (2) | TrackBack
October 13, 2010
Suit up!
To quote Barney Stinson: "Suit's are awesome."
Wednesday October 13th is International Suit Up Day, celebrating the show How I met your mother, the character Barney Stinson, and the outfit The Suit.
Although I'm generally sceptical of any "it's so unfair that women can't do this" whining, I agree with this Norwegian blogger about the following:
"The man's suit is a genius concept. It does men many favors and simplifies their lives. (...) While there are ugly and unfashionable suits, it's a fact that all men can look f*cking good in a suit. Men are more manly, more male in suits (...) Long-sleeved shirts, a blazer and trousers hide bad skin, scars, sweat, hair, fat and any other body issues. Suits turn boys into men, while still flattering older men." (My translation)
I recommend the whole post if you read Norwegian. In summary: Men have this go-to outfit that says "I'm professional and serious, and it's totally a coincidence that I look hot at the same time." Women simply don't have an equivalent.
What do we wear when men wear suits? Sure, we can wear suits, and look cool:
... but it will be inevitably be described as "women wearing menswear", possibly because it's "trendy" (Note to fashion journalists: It's not a trend if it's been around for a century.).
Or we can wear fitted dresses, recommended by the Financial Times... but they can easily cross the line into too dressy or too fitted.
Women often end up looking like they either put too much effort into their appearance, or not enough. Pencil skirts and heels are more secretary than boss, while an actual suit can end up looking like a costume.
But hey, Suit Up Day is not about complaining. In a world according to Julie, it would be about all the men I meet wearing suits for just one day. That would be great...
In the meantime, I can put on a blazer and watch How I met your mother. Videos below...
How to suit up:
Barney Stinson's best catchphrase:
And of course, the suit song:
Posted by Julie at 12:05 AM | TrackBack
October 12, 2010
My desktop, my world
"The reality of life today means that you can't always be there, and in fact you have to take that idea of that working space with you. Probably what's going to happen in the future is that the desk becomes more a state of mind than an actual physical place." - Alice Twemlow, design critic.
My Desk, to use the capitalization and idea presented in this video, is the laptop I'm blogging this from. It's a Toshiba Equium A100-299 to be precise, which I bought after some deliberation in the winter of 2007. It is the only computer I have chosen and bought myself (after growing up working on my dad's cast-offs and technical experiments), and I'm reluctant to upgrade or replace it because it is just right. The keyboard never makes my wrists tired. The Firefox browser is full of extras like Readability, Feedly and TreeStyle. My blog platform, Windows Live Writer (the only good part of Windows Live IMO), includes locally stored blog post drafts and an archive of potential illustrations. TweetDeck looks better on this screen than the bigger one at work or the smaller one in my purse. I use the photographs I'm kind of proud of as desktop backgrounds. I've really settled down with this computer.
I love the idea of working from anywhere, and my netbook, Evernote and Gmail make that possible. Changing the scenery (moving from my apartment to a café or from one side of the university library to the other) usually helps me beat writer's block or three-quarter curse.
However, the actual look of the physical workspace has never mattered to me that much. At work, the only real personalization of my desk is coincidental and functional: my big green Boston Globe mug, my Kindle, my notebook of daily to-do lists, all scattered around at random. The computer however, has to feel right, and the process of logging on to everything in the "right" order and arranging the programs I work with in their "right" places on my screens has become a routine I won't mess with.
A friend who trained to be a chef in France taught me the importance of mise en place, literally "putting in place" your ingredients and tools before getting to work. The phrase comes from French kitchens, but setting up your workspace matters, whether you're chopping onions, sharpening pencils or upgrading Firefox add-ons.
Related post: Multi-tasking and concentration
Desk - Music and Sound Design from Aaron Trinder Film:Motion:Music on Vimeo.
Posted by Julie at 4:29 PM | TrackBack
October 11, 2010
Utseendet - bortkastet tid eller investering?
Hver manikyr, hver morgensminke og hver shoppingrunde tar tid. Den tiden kunne kvinner brukt til å løse differensialligninger, gå på pub med kolleger eller til å lære seg et nytt fremmedspråk. Er det rart kvinner ikke gjør karriere? - Elin Ørjasæter i E24
Det forskes nesten ikke på hvor mye tid jenter bruker på utseendet sitt. I 2000 fant SSB ut at unge menn (16-24 år) brukte 38 minutter på "personlig hygiene, av- og påkledning" hver dag, mens kvinner brukte 55 minutter.
Nå har Mari Mikkelsen skrevet oppgaven Fordi jeg fortjener det om unge jenter i Oslo og ressursene de legger i utseendet sitt. Hun bruker begrepet estetisk kapital og omtaler dermed utseendet som noe kvinner investerer i, fremfor å bare bruke opp tid på.
Siden jeg er selvopptatt, ble jeg nysgjerrig på hvor mye tid jeg egentlig legger i utseendet mitt. Og siden jeg er nerdete, fikk jeg lyst til å faktisk sette tall på det. Det skal visst være flaut å fortelle om dette (og derfor underrapporteres det), men jeg bør i hvert fall notere det for meg selv. Mulig det er komplett uinteressant for bloggens lesere, men som sagt, jeg er en selvopptatt (og kanskje litt forfengelig) nerd.
Hypotese: Jeg tror jeg er over, ok da, godt over, SSBs gjennomsnitt når det gjelder tidsbruk.
(... men jeg stusser litt over at "avkledning" er et punkt. Hvor lang tid det tar, avhenger vel mest av hvorvidt man har en tilskuer....)
Alle bloggpostene mine om klær og mote og sånn er samlet her.
Illustrasjon: PostSecret
Oppdatert: Siden det er minst 1 leser som venter i spenning på dette regnestykket, kommer jeg til å publisere tallene.
Oppdatert igjen: Eksperimentet er avsluttet. Les om resultatet.