« Suit up! | Main | Gjesteblogg: Investering i estetisk kapital, forsøk 2 »
October 25, 2010
Investering i estetisk kapital
Tallet er 69.
69 minutter om dagen, en drøy time altså, bruker jeg på mitt eget utseende.
Jeg kom frem til dette etter at Mari Mikkelsens masteroppgave Fordi jeg fortjener det ble tema for artikkel i D2 og kommentar i E24. Elin Ørjasæter skrev: "Hver manikyr, hver morgensminke og hver shoppingrunde tar tid. Den tiden kunne kvinner brukt til å løse differensialligninger, gå på pub med kolleger eller til å lære seg et nytt fremmedspråk. Er det rart kvinner ikke gjør karriere?" Mari Mikkelsen lanserte ideen om at tiden vi bruker på utseende er investering i vår estetiske kapital.
Jeg reagerte som den selvopptatte nerden jeg er.I en uke tok jeg tiden hver gang jeg pusset tenner, planla antrekk, (vindus)shoppet klær eller sko, sminket meg, klippet meg eller fønet håret. Og innimellom leste jeg Mikkelsens oppgave. Jeg leste om "the attractive woman identity" som det er vanskelig å legge fra seg, og hvordan estetisk kapital byttes i alt fra innflytelse over venners smak til rabatter fra fremmede.
Det er forsket såpass lite på dette, at jeg ikke vet hvordan jeg ligger an i forhold til andre jenter. Jeg kan imidlertid konkludere med at jeg brukte fra 33 til 110 minutter om dagen, i en tilfeldig valgt uke, på mitt eget utseende. Den uken var jeg hos frisøren, jeg kjøpte sko og jeg dro ut på byen to ganger. Jeg snakket om utseende med både gutter og jenter.
Men jeg brukte 0 minutter på å bekymre meg for hvordan jeg så ut. Jeg tenkte aldri "Nå føler jeg meg stygg." Utseendet mitt var aldri et problem.
Det er en scene i masteroppgaven som omhandler hvor komplisert det er å velge strømpebukser. Hvor undertrykket jenter er som bruker tankekraft, tid og penger på et ubehagelig klesplagg som kanskje vil gjøre at vi ser tynnere ut i festkjole, men som revner første kvelden:
"Med strømpebukser får man jevnere farge på bena, de skjuler merker og de holder figuren "på plass". (...) Jeg gleder meg til å ta den av, før jeg i det hele tatt har fått den på."
Jeg kjenner meg ikke igjen, og jeg tror denne scenen skildrer nervøse jenters jakt på anerkjennelse, ikke strømpebukser. Usikre mennesker finner alltids noe å bekymre seg for. Dessverre. Blir du lei deg av å kjøpe strømpebukser, sitter sannsynligvis problemet i ditt hode.
(Her oppdaget jeg at kunne ha skrevet et helt innlegg om strømper og strømpebukser, men det får være grenser for hva jeg skal utsette leserne mine for.)
Media rettet mot jenter er stort sett basert på å skape usikkerhet som gjør at vi lettere faller for reklame fra kosmetikk- og motebransjen. Men jeg vil nå hevde at jeg fortsatt har fri vilje.
Jeg er lei av å bli fortalt at jeg må bruke mer penger på utseendet mitt for å i det hele tatt se akseptabel ut. Men jeg er vel så lei av å bli fortalt at jeg er usikker, uselvstendig, jålete og ikke minst undertrykket fordi jeg bryr meg om klær.
Les også:
For beskrivelsen av uken, les videre.
MANDAG: 110 minutter
Jeg står opp supertidlig for å være på E24-desken kl. 07.00. I teorien ruller jeg bare rett ut av sengen, tar en brødskive i hånden og spurter mot sentrum. Men i virkeligheten dreier nesten hele halvtimen - fra siste snooze på vekkerklokken og til jeg går ut døren - om mitt eget utseende. Fra første klare tanke ("Har jeg en hårspenne et sted?") via påkledning og sminke, og til jeg tar på meg støvletter.
Etter jobb går jeg rett til frisøren ("Han andre deskeren trenger ikke klippe seg," påpeker Elin.). Der bruker jeg en time og mange hundre kroner utelukkende på håret mitt. Og etterpå vindusshopper jeg sko. Jeg er i skobutikken fordi jeg faktisk trenger gummistøvler, men grunnen til at jeg forlater butikkene tomhendt er at ingen av støvlene jeg fant var fine nok. Jeg vet at det er idiotisk.
På vei hjem lurer jeg på om jeg må legge inn sekundene jeg bruker på å gå bittelitt langsommere forbi en pen kåpe hos Karen Millen.
Heldigvis skal jeg ikke på treningsstudio for å bygge muskler eller bli tynnere. Kveldens trening er West Coast Swing, som riktig nok ser pent ut, men som jeg nekter å legge inn på utseendekvoten. Skifting og dusjing derimot... Jeg bruker omtrent to minutter på å legge frem klær til neste dag, før jeg legger meg.
TIRSDAG: 110 minutter
Det føles veldig offentlig forfengelig å sminke seg på bussen. Men en ordentlig jålete jente ville tatt en senere buss, sminket seg hjemme og kommet meget sent til jobb. På den annen side, hadde jeg ikke sminket meg i det hele tatt, kunne jeg brukt bussturen på The Economist, Dagens Næringsliv eller Sherlock Holmes (på Kindle), som alle ligger ulest i vesken sammen med foundation, mascara og speil. Det var vel nøyaktig det Elin mente.
Jakten på gummistøvler fortsetter, nå med ønsket resultat. 15 minutter og 699 kroner senere, virker ikke neste regnværsdag som verdens undergang. Jeg velger bort modellen til 999,- "Nå var du fornuftig," sier hun i butikken med et smil, og Grensen Sko får plusspoeng for hyggelige og ikke-pushy selgere.
Teller blogging om dresser som utseende-tid? Det handler strengt tatt mer om at jeg tenker på andres utseende. Men siden det er Suit Up Day i morgen, og jeg skal rett fra jobb til fest, tar dusjing + legge frem antrekk og smykker til i morgen ekstra lang tid.
ONSDAG 53 minutter
Tid jeg bruker på å takke for kompliment på eget antrekk - er det tid brukt på utseende, eller henter jeg da bare ut noe av det jeg investerte da jeg la frem antrekket i går kveld?
Mellom jobb og Girl Geek Dinner besøker jeg en venninne. Hun skal farge håret, noe vi bruker 25 minutter på. Det er tid brukt på hennes utseende, men det er også tid vi ellers kunne brukt på å snakke om musikk, litteratur eller teknologi (det vi vanligvis snakker om når vi møtes), så jeg tar tiden. Jeg lærer at det å farge noens hår brunt føles omtrent som å dynke hodet deres med sjokolade. Etterpå bestemmer jeg hvilket antrekk og hvilke smykker hun skal gå med den kvelden, noe som ifølge oppgaven tyder på at jeg har høy estetisk kapital.
TORSDAG 33 minutter
Jeg begynner å bli lei av å se på klokken hver gang jeg tar en t-skjorte ut av skapet eller pusser tenner. Tenker jeg mer på utseende denne uken enn ellers? Det er vanskelig å si. I dag går jeg med "Proud to be a girl geek"-t-skjorten jeg fikk kvelden før. Går jeg glipp av "viktigere" samtaler fordi noen kommenterer den? Eller det faktum at jeg går mye i skjørt og perleøredobber? Det plager meg i hvert fall ikke.
FREDAG 100 minutter
Ikke uventet bruker jeg tid på utseende før jeg drar ut på fredag kveld. Det som tar lengst tid er å vente på at neglelakken skal tørke. Når jeg sitter stille og hører på musikk, leser noen bloggposter og venter på neglene mine, er det samtidig en behagelig pause mellom jobb og fest.
LØRDAG 43 minutter
Kollektivet har dugnad, etterfulgt av drinker. Det er en selvfølge å dusje mellom skrubbing av baderomsvegger og miksing av gin tonic. Mascara er kanskje ikke så selvfølgelig så lenge jeg bare skal sitte i min egen stue med jenter som har sett meg i pysj og med gårsdagens eyeliner under øynene morgen etter morgen. Men det handler om å sette et skille mellom dugnad og cocktail hour.
Når et par drinker blir til vorspiel før vi skal ut, begynner vi å ligne på Mikkelsens masteroppgaveinformanter: En av mine samboere sminker de andre; alle prøver hverandres vesker; samtalene dreier seg om hår og øyenskygge.
Disse ritualene handler nok mer om å bli kjent med de andre jentene enn om utseende i seg selv. Greit nok, så lenge jeg slipper å snakke om fremmedes sykelige forhold til mat.
SØNDAG 35 minutter
Min eneste plan for dagen er å gå fra Frogner til Sagene for å sitte på min gamle stamcafé og lese. Alene. Men antrekket og sminken er fortsatt gjennomtenkt. Det er en selvfølge. Franskmenn vil si at jeg pynter meg av ren høflighet - til meg selv og verden forøvrig.
Vil du virkelig vite ENDA MER om mine jålete vaner? Da kan du lese om hvordan jeg shopper.
Posted by Julie at October 25, 2010 4:59 PM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://www.espen.com/cgi-local/mt/mt-tb.cgi/2622
Comments
Jeg føler meg aldri som en ordentlig jente i disse tilfellene. Det kan være fordi jeg var heldig nok til å bli født pen, men jeg klarer ikke å investere så mye tid på det jeg skal ha på meg. Jeg bruker ikke sminke (bortsett fra spesielle anledninger) og etter at jeg begynte å jobbe hjemme blir antrekkene mine stadig kjedeligere. Jeg pynter meg selvsagt for alle sosiale anledninger (franskkurs, skrivekurs, rollespill), men prøver neppe mer enn ett antrekk til hver anledning, og tar på meg mine godt utbrukte joggesko for å spare ryggen.
Allikevel får jeg komplimenter på at jeg alltid ser godt ut. Jeg tror det har med selvtillit å gjøre, og klarer fortsatt å få dårlig samvittighet for at jeg ikke er noen god jente. Jeg bruker ikke tid på de riktige tingene: dans, pilates, sminke, shopping, hårkurer, matching a skjerf og jakke. I tillegg klarer jeg å få dårlig samvittighet for at jeg ikke er god nok feminist: jeg synes jo ikke det er kjipt å gå med strømpebukse, jeg lar kjæresten min betale for meg når vi går ut og spiser og forsørge meg hele tiden.
Kanskje det er et tegn på at jeg er en god jente allikevel, siden jeg kan ha dårlig samvittighet for alt i verden.
Bare en liten parentes til: hva er det med å klage over strømpebukser? Hvis du synes de er ubehagelige, la være da vel. Bruk selvbruningskrem, vær flinkere på å barbere leggene og gå uten. Det er ikke vanskeligere enn det. Jeg digger strømpebukser. Mer behagelige enn bukser og ser pent ut under skjørt. Ville jeg gått med de hvis det var ubehagelig? Selvsagt ikke. Det er det samme med BH-er. Reglene er klare nok: Det er ikke påkrevd, det er bare et mulig plagg. (Arg)
Posted by: Martine at October 25, 2010 6:49 PM
Hei Julie!
Eg har visst slengt meg på karusellen eg og, resultatet kjem nok opp i bloggen min sånn rundt onsdag neste veke.
Posted by: Guri at November 30, 2010 2:54 PM