December 20, 2010
Christmas music countdown: 12 “new” Christmas songs
I have come to a sad (no, not really sad) conclusion: It's almost impossible for me to blog twice a day when I have a life, but don't have a good way of scheduling automatic publishing. Luckily, the Wall Street Journal has blogged about Christmas music too. Here's their list of 12 relatively new (defined as less than 50 year old) Christmas songs.
It kind of bugs me that they included Last Christmas. That song is just irritating. But I guess I shouldn't complain when I'm this slow at updating.
Posted by Julie at 12:50 PM | TrackBack
December 16, 2010
Dagens blogger: Astrid Meland
Det er 16. desember, og jeg er fullstendig klar over at Dagens Blogger-spalten ikke ble en julekalender, men en slags semi-fast spalte. Uansett er dagens blogger Astrid Meland.
Astrid Melands blogg veksler mellom morsom og alvorlig, frekk og inderlig, dyp og overfladisk, så fort at du ikke alltid er helt sikker på hva du sitter og leser. Det bør altså ikke komme som noen overraskelse at hun jobber i Dagbladet.
Selv mener hun at "den mye omtalte Dagbaldet-schizofrenien er jo genial. Den burde fått en diagnose med artigere fortegn. Bipolar? Manisk depressiv?"
Det jeg liker best med denne bloggen er det varme forsvaret for den gode typen tabloidjournalistikk. Meland leder noe av det jeg faktisk leser hos Dagbladet, nemlig nettutgaven av Dagbladet Magasinet. Tabloidisering handler om å overbevise leseren om at saken bak tittelen, bildet og ingressen er verdt å lese. Jo bedre saken er, jo morsommere er det å lage tabloide innganger. Den kombinasjonen - tabloid inngang til viktig stoff - klarer hun både i blogg- og avisform.
Blogg: Astrid Meland
Twitter: @astridmeland
Utvalgte innlegg
Hvordan unngå skuffelse når du leser tabloide medier
Tabloidsakene vi liker
Hva gjør Wikileaks som ikke journalister allerde har gjort?
Nettordbok (inludert klikkhore selvfølgelig)
Posted by Julie at 7:32 PM | TrackBack
December 15, 2010
Christmas music countdown: Why I don't want anything for Christmas (and I'm probably not getting you anything either)
I have no interest in spending any time, money or energy on Christmas gifts this year.
Usually I really enjoy it. I've never understood people who find Christmas stressful. Hosting parties, giving gifts or preparing turkey isn't work, unless you're getting paid for it. If it feels like slave labor, stop.
So this year, I'm stopping. The gift thing, that is.
No, I have not turned into a Grinch. I LOVE giving gifts. I love the feeling of accomplishment that comes from knowing that I figured out what you wanted - even better if I figured it out before you really knew yourself - and got it for you. If I love you, and I make you happy, that means I won! I mean, don't we all feel that way?
The problem is, this is less fun at Christmas, because you're expecting it. And because you'll give me stuff which I may enjoy, but which I I could easily have done without. Our money could be put to better use in some other way.
Christmas gifts make no economic sense. You spend money on something someone else doesn't want, and you get something you don't want in return.
I must have been about ten when I first thought about this. My family had recently moved from one apartment in the US to a much, much smaller one in Norway, and I realized that I owned too much. I wanted space for Christmas. "Everyone just gives each other STUFF, with no regard to what they're supposed to do with it," I thought.
To be honest though, I wanted some stuff too. I was ten, with no budget of my own. Whenever I wanted something, I would hint and hope until the next gift-recieving opportunity (September or December). Gifts were my main source of income.
These days, I work for a living. And I try to save as much of that money as possible for a future when I potentially won't be working, because I'll be at grad school or travelling or just being an unemployed journalist. I don't want to take my savings and convert them into candles, soap and Christmas ornaments. Or into something I might love, something special because it came from someone special, something so special that I have to take it with me wherever I move, which means I can never just leave, because I love too many THINGS, and they won't fit into my suitcase.
There are plenty of traditional Christmas songs that in all seriousness claim that gift-receiving (yes, only receiving. I've never given Santa anything) is the point of Christmas. Santa Claus is coming to town, for one.
Here's the original Santa Baby by Eartha Kitt, plus a remix. This Christmas song, about a woman's wish list including an apartment, a car and a fur coat, is actually not the most materialistic, over-the-top disgusting Christmas song ever. This is. ("On the 8th day of Christmas my baby gave to me: a pair of Chloe shades and diamond belly ring. (...) How I love him for his generosity." Ugh.)
No, out of all the songs about Santa and gift-giving, Santa Baby is my favorite. Because it's a joke. Flirting with Santa Claus so that he will get you jewellery is so disgusting that it's funny.
I tend to prefer the songs that suggest partying is the point of Christmas. And I don't mean eggnog, Jingle Bell Rock and mistle-toe as an excuse for drunken hook-ups. I mean spending time with friends.
This philosophy led my friends to pool our gift-giving budgets and go out to dinner together last year instead of exchanging gifts. We're doing the same thing this year. I love it.
Because really, all I want for Christmas is you. If you want to give me something, give me memories. I can take them with me even if I want to travel with just a carry-on. Take me out to dinner. Or sit down on a couch with me, (possibly open a bottle of wine) and give your full attention to our conversation for a few hours. Or invite me over and introduce me to your favorite movie.
Or give me a list of your favorite books and enough Amazon dollars to choose one of them for my Kindle.
Or give me money. I will think of you gratefully when your contribution becomes 5% of my plane ticket to Cape Town, or half of a book I want to read. Or a tiny little fraction of tuition at grad school. And because I'm more relaxed and less poor, when we're out windowshopping and you look at some item for longer than necessary, I will get it for you. And I will feel like I won.
Posted by Julie at 5:39 PM | TrackBack
December 14, 2010
Christmas Music Countdown: Silence
Continue reading for music videos
Posted by Julie at 10:42 PM | TrackBack
December 12, 2010
Christmas music countdown: What are you doing New Year's Eve?
I have no idea what my answer to that question is, and last year that would have been a serious source of stress. This year, I hope to somehow combine friends and champagne. And follow my rules for a successful New Year's celebration.
Here's four versions of today's song on Spotify and one on Youtube.
Posted by Julie at 9:11 PM | Comments (1) | TrackBack
Dagens blogger: Den afrikanske farmen
Gjennom Tordenbloggen har jeg oppdaget en (for meg) ny blogg. Den afrikanske farmen ser interessant ut av minst tre grunner:
1. Beskrivelsen: "i 2001 reiste jeg på feltarbeid til Namibia. Hadde jeg visst at jeg skulle bli værende, ville jeg pakket litt annerledes."
Dette er den ultimate fantasi. Å reise kortvarig (tror du) til et sted og så bare aldri dra hjem igjen. Altså å gjøre målet for en kort tur til et nytt hjem. Jeg leser gjerne historien til noen som har gjort nettopp dette.
2. Skribenten følger opp det beskrivelsen lover ved å fortsette å levere gode formuleringer i bloggpostene. For eksempel denne: "Det var ikke kjærlighet ved første blikk. Til det var kontoret hans altfor rotete."
3. Jeg leser ikke så mange blogger som først og fremst omhandler skribentens liv, men denne skribenten ser ut til å ha en livsstil som er såpass langt fra min egen at det kan bli svært spenende.
Jeg vet ikke så mye om denne bloggen ennå. Kanskje jeg ikke liker den om noen måneder. Men akkurat nå føles det som når jeg begynner å lese en ny roman. Men i motsetning til en roman, er dette (tilsynelatende) sant. Og boken kommer ikke til å ta slutt med det første.
Blogg: Den afrikanske farmen
Posted by Julie at 8:47 PM | Comments (1) | TrackBack
December 11, 2010
Det får bli morgendagens blogger
Jeg er borte fra datamaskinen min, så dere får heller få to blogganbefalinger i morgen. Let etter egne favoritter i Tordenbloggens finalister i mellomtiden.
Posted by Julie at 5:11 PM | TrackBack
Christmas music countdown
Not much time for blogging today; I am sorting books again. Here is last year´s Christmas post for the 11th. And this is the song of the day on Spotify.
Posted by Julie at 4:59 PM | TrackBack
December 10, 2010
Christmas music countdown: Let it snow!
This version of this song always makes me want to dance. Fortunately, that's exactly what I'm going to do tonight. Which is why this post is short. No time to blog - I'm going dancing!
Posted by Julie at 4:30 PM | TrackBack
Dagens blogger: Virrvarr
Det er 10. desember, og dagens blogger er Virrvarr, også kjent som Ida Jackson. Det er ganske sannsynlig at dere allerede har hørt om Virrvarr. Hun er flere ganger kåret til Norges beste blogger, for ikke lenge siden var hun med på NRKs Trekant, og hun har gitt ut to bøker. Den siste handlet om hvordan man kan ta over verden - eller i hvert fall oppnå innflytelse - gjennom blogging.
Noen bloggere blir nemlig kjente fordi de blir kjente. De når en slags kritisk masse av enten svært mange eller svært innflytelsesrike lesere på en eller annen måte, og så er de plutselig "en kjent blogger", "bloggkjendis" eller "kjendisblogger" (Språkdebatt på E24-desken: Hva er forskjellen på en bloggkjendis og en kjendisblogger?) Dermed får de oppmerksomhet uansett hva de skriver, og lesertall/innflytelse går tilsynelatende bare oppover. Noen ganger forstår jeg virkelig ikke hvorfor de har kommet dit.
Det gjelder ikke Virrvarr. Hun er bloggkjendis (tror vi i E24 landet på at det var bloggkjendis som var det mest dekkende begrepet) fordi hun skriver godt om interessante temaer. Derfor leser jeg bloggen, og anbefaler dere å gjøre det samme.
Jeg viser til det Virrvarr selv har valgt ut som godbiter fra arkivet. De utvalgte innleggene under er innlegg som har betydd spesielt mye for meg.
Blogg: Revolusjonært roteloft
Twitter: @virrvarr
Utvalgte innlegg:
Mine beste bipolartips (mye av dette er generelt gode råd for å passe på egen psykisk helse)
Om å dumpe andre enn kjæresten
En bloggers anmeldelser av journalistene som intervjuet henne
Posted by Julie at 4:27 PM | Comments (1) | TrackBack
December 9, 2010
Dagens blogger: Olav Torvund
Det er 9. desember, og dagens blogger er Olav Torvund.
Jeg anbefaler dere å kombinere hans juleølkalender med min blogganbefalingskalender. Drikk dagens juleøl mens dere leser dagens blogg.
Olav Torvund er professor ved Senter for rettsinformatikk på Universitetet i Oslo. Juridisk kompetanse gjør at han kan blogge om medier på en litt annen måte enn mediebloggere, og politikk på en litt annen måte enn politiske bloggere.
Ellers har han nettopp blogget om julemusikk og har to egne nettsteder om gitar, et på norsk og et på engelsk. Han fulgte Tour de France ved å blogge om vin fra regionene syklistene syklet gjennom, og han skal visst gjøre det igjen neste år. Og hvis du reiser til Languedoc, bør du først lese det han skriver om stedet.
Olav Torvunds blogg er med andre ord en fest - i hvert fall den typen fest jeg liker: Øl, vin, musikk og diskusjoner om media og politikk.
Blogger: Olav Torvunds Blogg (en del av Torvund.net)
Twitter: @olavtorvund
Utvalgte innlegg:
En 9 (!) år gammel kommentar om Datalagringsdirektivet
En grundig gjennomgang av den foreslåtte "bloggplakaten"
Politisk idioti om skattelister
Posted by Julie at 6:34 PM | TrackBack
Christmas Music Countdown: Blue Christmas
Here's "Blue Christmas" by A Fine Frenzy, who released a five-song "Christmas LP" last year.
And here's the whole LP as a YouTube playlist
Posted by Julie at 5:25 PM | TrackBack
December 8, 2010
Dagens blogg: NRKBeta
Det er 8. desember, og jeg har egentlig ikke så god tid i dag. Derfor tenkte jeg at jeg skulle raskt og enkelt anbefale en av Norges mest kjente og best leste blogger: NRKBeta.
Så begynte jeg imidlertid å lese NRKBeta. Og det som skjedde da kan best beskrives med ordene til en av bloggerne, nemlig Anders Hofseth, i innlegget Hvorfor jeg aldri ble venn med Samsung Galaxy Tab:
Etter at jeg har surret rundt på nett i årevis, går fortellerformen på TV for sakte for meg, jeg klarer ikke helt å falle til ro med enveiskommunikasjonen og tidsskjemaet mitt stemmer sjelden med TVs. Vegeteringsbehov dekker jeg istedet med nett, det gir meg mye av den samme opplevelsen, følelsen av flow.
Den ungarsk-amerikanske psykologen Mihály Csíkszentmihályi har forsket på hva som gir lykkefølelse og fant noe han kalte flow, følelsen av å være i ett med det man driver med – øyeblikk der man ikke merker at man har et selv og hvor forholdet til tid og sted blir utvisket.
(...)
Nettsurfing kan også gi flow. Jeg har ofte tatt meg i å være dypt inne i noe på nett – på et nivå hvor jeg ikke merker at det er 15°C i rommet, at klokken er alt for mye og at jeg skal være et sted om femten minutter. I noen av disse øyeblikkene har jeg nærmest en opplevelse av å være fysisk inne i det jeg leser.
Jeg gikk altså inn i en flow, og plutselig hadde jeg brukt opp tiden på å surfe gjennom blogginnlegg om diverse gadgets, nettsteder og annet teknologiprat.
Jeg er ikke spesielt opptatt av gadgets; i hvert fall ikke til girl geek å være. Det skyldes kanskje fenomenet mamma pleide å kalle "bakerens barn", eller i mitt tilfelle nerdens barn. Jeg har som sagt kjøpt 1 eneste datamaskin i mitt liv. Gadgets har bare dukket opp (nå sist var det en iphone, men det får bli en annen bloggpost).
Men tekster som denne underbygger min påstand om at Enhver som kan skrive godt, kan få lov til å fortelle meg hva som helst. Og at gode anmeldelser er interessante uavhengig av produktet de omtaler. Og derfor skal dere lese NRKBeta: fordi de går dypere i forbruker-IT enn lanseringsjournalistikken, uten å bikke over i utilgjengelig fagnerding.
Og fordi jeg synes det er interessant at en skikkelig blogg vokste ut av NRK. Det er noe å tenke på under den evinnelige debatten om skillet mellom ansatt og enkeltindivid i sosiale medier: Det kan skje mye bra om man setter merkelapper som "beta" og "sandkasse" på ting og så gir folk litt plass til å leke.
Blogg: NRKBeta
Twitter: @andorand og flere, se her
Utvalgt innlegg (mer rekker jeg ikke): Hvorfor Apple ikke er så viktig (ja, jeg vet jeg gjør det viktig ved å si at det ikke er viktig, men dette er et bra innlegg)
Posted by Julie at 5:31 PM | Comments (2) | TrackBack
Have yourself a merry little Christmas countdown
Have yourself a merry, little Christmas just might be my favorite Christmas song. Because if you're happy, a sad song won't make you sad. And if you're sad, you don't want someone telling you this is "the most wonderful time of the year."
I blogged about Christmas depression last year. Apparently, it just isn't true that there are more suicides at Christmas. But if you're feeling depressed - or just not-that-merry - statistics won't help. So here's Tori Amos' version of this song:
Also check out my post 11 ways to feel better. I've tried them all.
This post is dedicated to my good friend Aina, who also loves Tori Amos, and who is also doing a Christmas music countdown this year.
Posted by Julie at 4:26 PM | TrackBack
December 7, 2010
Dagens blogger: Kristine Lowe/Löwe/Løwe
I dag, 7. desember, får dere flere blogger, som alle kan knyttes til én person. Kristine har en egen engelskspråklig blogg Kristine Lowe, driver fellesbloggen Netthoder (som Löwe), og blogger for VGNett under overskriften Digital (med byline Kristine Løwe). Felles for alle tre er at de handler om media og it.
Blogg: Digital
Twitter: @twournalist
Når VGNett (eller E24 via VGNett) legger ut en klikkhore om Facebook eller Apple, blogger Kristine om politikken og prinsippene som ligger bak disse nyhetene.
Utvalgte innlegg
Velkommen til Facebook-mail, farvel til privat e-post
Om nettets død
------------------------------------------------------------------------------------
Blogg: Netthoder
Twitter: @netthoder (men følg de enkelte bidragsyterne individuelt også)
Netthoder er bloggen til Norwegian Online News Association (NONA). Meld deg gjerne inn i denne organisasjonen, hvis du driver med nyheter på nett, som journalist, desker, redaktør, nyhetssjef, utvikler, selger osv. Men les bloggen uansett. Den er en snarvei til mye innsikt og inspirasjon innenfor nettjournalistikk.
Netthoder har innlegg fra flere bidragsytere som i seg selv er verdt å følge med på. Blant dem er Anders Brenna (@abrenna), Ida Aalen (@idaaa), Helge Øgrim (@hogrim) og Arne Krumsvik (@arnehk).
Utvalgte innlegg
Gavepakke til deg som vil diskutere iPad på et litt høyere nivå av Ida Aalen
En samling god nettjournalistikk til inspirasjon av Arne Krumsvik
Drap på Facebook - blant annet om hvor aktive kriminelle er på sosiale medier
------------------------------------------------------------------------------------
Blogg: Kristine Lowe
Twitter: @kristinelowe
Kristines engelskspråklige blogg har vært lite oppdatert siden hun startet med de andre prosjektene. Det er likevel verdt det å både rote rundt i arkivet og sjekke etter nye innlegg. Kristine har journalistutdanning fra London, og hun klarer å sette mye av den norske mediedebatten inn i et større perspektiv.
Utvalgte innlegg
Wanted: Multimedia journalist who can sell ads (om den kanskje-ikke-så-tydelige grensen mellom redaksjonen og salgsavdelingen i moderne mediebedrifter)
Is your blog really a blog if it has photos of shoes? Aktuell igjen, siden vi nok en gang diskutere rosabloggere som om de var de eneste bloggerne.
Posted by Julie at 10:37 PM | TrackBack
Christmas music countdown: Scary Christmas
Exactly one year ago, the Christmas countdown was Carol of the Bells and the rest of the Home Alone soundtrack. I blogged about how this movie probably contributed to my lifelong fear of burglars, and my recurring nightmare that someone would climb in through my bedroom window.
Then I casually mentioned that when a burglar finally did climb in through my bedroom window, it was almost a let-down. There was no soundtrack, for one thing.
That post got some people very worried, so I thought I should tell you the whole story this time. Here goes:
In 2008, I went to a big summer party. The kind that involves sitting around at picnic tables in someone's enormous back yard, drinking wine and having long, conversations that seem to flow from topic to topic effortlessly until it seems like you've turned the minds of everyone around the table inside out and explored all the random associations and interesting opinions and funny stories you can find there. By the time you reach that stage, it is much too late for anyone to go home, so the house is filled with overnight guests, and I was one of them.
So technically, when I woke up in the middle of the night to find a man halfway through the bedroom window, it wasn't MY bedroom window. It was the window in the room where I happened to sleep one night. Which in retrospect probably made the experience less scary overall; I didn't have to sleep in that room the night after. But anyway, less than an hour after going to sleep, I woke up to find a man climbing through the window. He was wearing a white linen shirt and carrying pink, plastic gloves. And he had definitely not been one of the party guests.
We stared at each other for a couple of seconds, both frozen in surprise. Then he said: "I think I'm in the wrong house."
"Yes, I think you are," I answered. He climbed out again.
And I started to drift back to sleep. I wonder what would have happened if I had just dozed off again. Maybe I would have woken up to a much emptier house. Or maybe nothing would have happened, and I would have believed for the rest of my life that this was yet another nightmare about burglars.
Fortunately, some small part of my brain was awake, sober and sensible enough to realize that this was not a dream. I got up, borrowed a bathrobe and walked around the house, checking all the rooms, making sure all the windows and doors were closed and locked. And then I made my way to the front porch, where my father and some other party guests were sleeping on mattresses. The man in white linen was standing over them, still holding the gloves.
When he saw me, he said: "Um... I'm the neighbor."
"No, you're not," I said, and then he started to run.
I woke my dad, and we ran after him.
If you had peered over the fence and into the back yard of this house at around 4:30 AM that night, you would have seen me running around in a white bathrobe, chasing a man in white linen pants and a white linen shirt, around white picnic tables with opened wine bottles and plastic glasses. Behind me, still more or less asleep, my father followed. The chase probably lasted for less than a minute, before whoever-he-was succeeded (on his second attempt) to jump the fence.
My dad and I just stood there for a while, waking up. I'm very glad he was there, not because I was scared at the time, but because I know that the intruder was really there. Whoever he was.
If not for the gloves, I would have assumed he was a drunk guest at someone else's party, and that he literally did not know what he was doing. I mean, who breaks into houses wearing something that needs to be ironed? We didn't hear about any similar break-ins in the area. But the lying, the gloves, the fact that he didn't leave, the fact that he attempted to enter the house through a room that was always empty, except for that one night - it all seems like a badly planned, but still planned attempt to break in.
Which means that I can cross that off my list of experiences: I have chased away an intruder. And I've had a recurring nightmare come true. And I'm fine.
I haven't had that nightmare since.
Posted by Julie at 9:20 PM | TrackBack
December 6, 2010
Christmas music countdown: The Christmas Price Index
This year, your true love will pay a lot more for turtledoves.
2009 gave us an increase in the price of French hens, a decline in the price of a partridge in a pear tree, and a discussion on whether or not ladies dancing would accept a lower wage. I am (obviously?) referring to the 2009 Christmas Price Index.
Today's Christmas countdown music is The 12 Days of Christmas. Each year PNC Wealth Management calculates how much all of the gifts that "my true love gave to me" would cost with today's prices. Then they compare that to the cost of twelve days of Christmas the year before.
This year, well, you can see it for yourself here. After a year of working for a business website, getting economic data presented in pop-up book form is... well... weird. And they present this as though inflation is always a bad thing. Look past all that, or maybe watch the Bloomberg interview instead of the cartoonish website.
The total cost of Christmas is up 9,2% since 2009. This is the largest price increase since 2003, and the second largest since the index began 27 years ago.
The price of gold hit an all-time this year and might reach a new record high about now. That means all those golden rings will cost a true love 30% more than in 2009.
The milkmaids represent the minimum wage, which did not increase this year. However, lords a-leaping and ladies dancing were playing catch-up after 2009, according to the index. The ladies dancing and lords a-leaping have seen a 300% increase in their fees over the past 27 years. Strangely enough, female dancers' wages were up 15% in 2009 and then an additional 15% this year. (Last year Norwegian economist Harald Magnus Andreassen wondered how dancing ladies could possibly be that expensive in the 2009 job market)
Of course the factors in the cost of Christmas are kind of random. Dancers' wages and the cost of birds are probably not the best indicators of how the American economy is doing. Still, since the index started, the price of the goods in the index have decreased relative to the price of services - especially the cost of entertainment. That sounds familiar (and it's been happening in the Norwegian music business too). And this year, the jump in the price of French hens is primarily feed costs, according to PNC's James Dunigan. Which again makes sense.
Posted by Julie at 10:48 PM | TrackBack
Dagens blogger: jill/txt
Det er 6. desember, og vi bør lese bloggen jill/txt. Jeg skriver "vi" fordi jeg også burde lese mer av henne, det vil si Jill Walker Rettberg.
Hvorfor har ikke internett presentert meg for henne før? All logikk tilsier at jeg burde ha støtt på henne i en eller annen sammenheng: Hun har blogget siden 2000, mye om litteratur og digitale medier, som jeg nerder om, og på en blanding av norsk og engelsk, som meg. I tillegg har hun vokst opp i et engelskspråklig land, som meg. Og hun bruker (finner på?) begreper som digital multiculturalism. Jeg burde ha lest henne fast siden videregående. I stedet begynte jeg for noen dager siden, da jeg snublet over henne via Virrvarr (også en bra blogg selvsagt, men det er en annen historie). Jeg kunne selvsagt valgt å føle meg uvitende, men jeg velger å holde internett kollektivt ansvarlig for at jeg ikke har "møtt" denne bloggen før.
Jill blogger ikke så ofte for tiden, men nok til at nettsiden er langt fra død. Bloggen er dessuten et arkiv over fagfeltet digital litteratur. Det understreker forsåvidt poenget fra denne bloggposten: Twitter er kjempegøy, men det er samtidig et medium med irriterende kort hukommelse (overskriften her oppsummerer det uten å egentlig mene det).
Dessuten er det behagelig å lese om sosiale/digitale medier i en litterær sammenheng. Noen ganger blir jeg lei av å snakke om hvordan aviskonsern skal tjene penger i fremtiden eller hvordan bedrifter best kan fremstille seg selv i sosiale medier. Blogging og andre former for digitale medier handler også om å fortelle historier. Kanskje først og fremst om det.
Og hvis noen av mine kjære nerdevenner trenger et konkret bevis for at Jill Walker Rettberg bør leses: Hun har redigert en vitenskapelig antologi om World of Warcraft.
Blogg: jill/txt
Twitter: @jilltxt
Utvalgte innlegg
Jilltxt presenterer sin forskning i videoform
Teaching kids about censorware and privacy - inkl. omtale av Cory Doctorows Little Brother
Blogging about cancer - hvorfor så mange blogger handler om sykdom
Posted by Julie at 8:44 PM | TrackBack
December 5, 2010
Dagens blogger: kristians notisblogg
Det er 5. desember, og i dag bør dere lese kristians notisblogg.
Kristian Landsgård ble nettopp ferdig med en mastergrad i politisk økonomi, bor for tiden i Washington D. C. og ser ut til å bruke mesteparten av fritiden på å lese svært interessante bøker. Han blogger som regel om det han leser og lærer. Leser du bloggen, får du innføringer, oppsummeringer, spørsmål, sitater, diskusjoner og tanker Kristian gjør seg, stort sett innenfor økonomi- og samfunnstemaer. Du kan lære å skrive bedre fagtekster, få Adam Smith oppsummert eller få nye argumenter i diskusjoner om innvandrere og norsk velferdsstat.
Kristian gir leseren smakebiter på en mengde kompliserte temaer innenfor hans fagområde og gjør den faglige delen av livet sitt tilgjengelig for den som vil lære. Kort sagt blogger han slik jeg skulle ønske universitetsforelesere innenfor samfunnsfag blogget. Og han er knapt ferdig med mastergraden. Dette lover godt.
Blogg: kristians notisblogg
Twitter: @kristianland
Utvalgte innlegg
Bernt bør blogge og jeg bør snakke
Hvorfor blogge?
Link til Kristians masteroppgave
Posted by Julie at 5:33 PM | TrackBack
Christmas music countdown: Jingle Bells
The easiest way to make me feel like it's Christmas is to play me a jazz song involving sleigh rides and snow. Strangely enough, most of my favorite Christmas songs are about winter and parties, not Christmas specifically.
Posted by Julie at 5:16 PM | TrackBack
December 3, 2010
Christmas music countdown: All I want for Christmas is…
YouTube won't let me embed it, but here is the scene with that song.
It's a perfect example of how songs I actually don't like, can become songs I kind of love, just because of context. More on that here and here.
Posted by Julie at 4:01 PM | TrackBack
Dagens blogger: Lyspunkt i hverdagen
3. desember bør du lese bloggen Lyspunkt i hverdagen. Den har en helt annen stil enn bloggene jeg har anbefalt hittil. Lyspunkt har flere bilder, og det er lite politikk og økonomi her.
Det er ikke lenge siden jeg oppdaget denne, men konseptet ser ut til å være at @lyspunkt deler små hverdagsgleder. Det er det mange bloggere som gjør, men såvidt jeg kan se, klarer Lyspumkt å være koselig uten å falle i to av de vanligste kosebloggfellene (nei, jeg skal ikke nevne navn på bloggere i kosebloggfeller):
Felle 1: "Se så koselig JEG har det, sammen med verdens beste kjæreste, verdens mest fantastiske venner, og alt jeg har kjøpt. Hadde du hatt det samme som meg, hadde du også hatt det koselig og vært like glad som MEG."
Felle 2: "Sitat. Klisjé. Dårlig dikt. Kornete "kunstnerisk" foto med hipstamatic-effekter. Sangtekst. Originalt innhold er for de ikke-koselige."
I stedet er Lyspunkt litt som 1000 Awesome Things. Ikke i stil, men i budskap. Og budskapet er: Vi minner om at livet faktisk er ganske kult, sånn generelt.
Blogg: Små lyspunkt er mye verdt!
Twitter: @lyspunkt
Utvalgte innlegg:
Surfing på bussen
Lyspunkt - en pose med Twist
Hjerter overalt
Posted by Julie at 1:04 AM | Comments (1) | TrackBack
December 2, 2010
Christmas music countdown: White Christmas
Christmas song of the day: White Christmas
The word of the day yesterday was palingenesis. This has nothing to do with American politics. It means rebirth. Like renaissance, or what I'm doing with this repeat of last year's blog series.
Posted by Julie at 12:37 PM | TrackBack
Dagens blogger: Iskwew
2. desember bør du lese bloggen til Iskwew, en "finanspolitisk katteblogg", for å bruke hennes egen beskrivelse.
Hvorfor? Generelt fordi hun skriver godt og variert. Spesielt fordi hun fagblogger (noe jeg synes flere burde gjøre) på flere kreative og morsomme måter. Hun forklarer kjærlighet med finansbegreper, samler på Gordon Gekko-sitater og bruker statistikk i journalistikk på en måte jeg skulle ønske flere journalister gjorde. Og noen ganger setter hun foten ned og skriver ting som dette:
"Vi næringslivsfeminister er ikke så høylydte som andre feminister. Til det jobber vi for mye. Andre feminister ser ikke ut til å være så begeistret for det. De ser nemlig ut til å mene at feminisme handler om 6-timers dag og å snakke om feminisme stort sett hele tiden."
Iskwew ser ut til å mene - som meg - at den beste måten å bevise at du kan noe er å gjøre det. Selv om du er jente.
Treffsikkerhet og spissformulering til tross, er ikke Iskwew en sint, kverulerende og superpolitisk blogger. Hun er personlig, noen ganger også om ting som er sårt og vanskelig. For som hun skriver:
"Folk som slår opp tall hos ssb og i Statsbudsjettet har ikke et menneskesyn som gjør dem til spesielt ondskapsfulle mennesker uten omtanke for andre. De er bare litt opptatt av å finne fakta."
Kort sagt: Jeg kan godt bli litt som Iskwew når jeg blir stor. (Og litt som gårsdagens blogger, i tilfelle han skulle bli misunnelig.)
Blogg: Iskwews hjørne på www
Twitter: @iskwew
Utvalgte innlegg
Finanskurs for datere (ok da, så er det en hel kategori)
Hvorfor Iskwew ble økonom
Hvorfor feministisk politikk er slitsomt
Tilværelsens uutholdelige letthet
Posted by Julie at 12:02 AM | Comments (1) | TrackBack
December 1, 2010
Dagens blogger: Espen Andersen
1. post i julekalenderen der jeg anbefaler norske bloggere! La oss ta det forutsigbare først: Klart jeg anbefaler pappa.
I tilfelle noen som leser oss begge ikke har skjønt det ennå: Espen Andersen er min far. Det var han som opprinnelig fikk meg til å begynne å blogge way back i 2005. Det hender vi er skummelt samkjørte på internett. Vi liker begge å blogge om økonomi, teknologi og bøker, men pappa blogger ikke så ofte om klærne sine - selv om den norske bloggen, Tversover, er oppkalt etter hans yndlingsklesplagg. Her dukker også andre skriverier opp, for eksempel innleggene i E24. På Applied Abstractions skriver pappa på engelsk, og her finnes blant mye annet korte anmeldelser av de fleste bøkene han leser og liker.
Blogger: Applied Abstractions + Tversover
Twitter: @espenandersen
Utvalgte innlegg:
Forskning om ME
11 grunner til å velge matematikk
Lærerkvalitet viktigere enn noe annet
Posted by Julie at 1:07 AM | Comments (1) | TrackBack
Christmas music countdown part 1
I am recycling and rejuvenating - and this time, hopefully finishing - last year's Christmas-music-themed-countdown-to-December-24th-blog-post-series.
Day 1: Tori Amos' winter album Midwinter Graces
You can listen to it on Spotify.