January 11, 2006
Just read!
While adding links to my post on books you should read even if no one else is talking about them, I noticed something that has always disturbed me: age "limits" on books. On Amazon, they are called "reading levels". Apparantly, since the protagonists of some of the books on my list are teenagers, the books must be "Young Adult" literature - and therefore easy for old adults (Hah!) to dismiss. So what are the characteristics of "Young Adult" books? Well, the aforementioned age of the protagonist; if the story were a movie, it would probably not be rated R; and in general, I suppose the average Young Adult novel is shorter than the average Old Adult novel. None of these should really deter anyone over 20.
Some books should probably come with a minimum age limit, as they are easy to read, but very violent or tragic, but as Harry Potter surely must have proved by now, an upper age limit is ridiculous. So, the moral is: just read! And listen to recomendations about books you've never heard of. I mean, you don't need yet another accquaintance to tell you they liked The Da Vinci Code or Sophie's World. The number of books sold should tell you that these books are popular; that doesn't mean that you will actually enjoy reading them. I dare you to raid a kid's book shelf instead!
Posted by Julie at 01:39 AM | Comments (0) | TrackBack
January 09, 2006
Problemet med bokcafé
På Tversover lurer pappa på om bokcaféer der bokhandelen har en avtale med en eksisterende kaffekjede kunne slått an i Norge. Han ser for seg at de ville trengt store lokaler og at de derfor måtte ligge på et sted man måtte kjøre bil til - noe jeg sannsynligvis ikke ville giddet. Min comment på dette vokste til det var et eget innlegg:
Ark har (på Solli plass og Egertorget i hvertfall) riktig nok innebygget egen café. Tidligere hadde de faktisk akkurat det pappa forutser: en avtale med en eksisterende kaffekjede. Ark på Egertorget hadde en Kaffe&Krem. Men det har de ikke lenger. Hvorfor? Siden jeg er overinteressert både i bøker og kaffe, har jeg tenkt litt på hvorfor jeg ikke selv var en ekstra god kunde hos Ark/Kaffe&Krem.
Vel... de andre Kaffe&Kremene hadde koseligere lokaler siden de ikke var trykket inn i en butikk. Og det var egentlig ikke mer komplisert å kjøpe en bok på Ark og så finne et annet kaffested enn det var å ta kaffe og bokkjøp i samme lokale. Det ble uansett to køer å stå i.
Så hva måtte til for at jeg skulle ha gjort Ark/Kaffe&Krem til stamsted? Som pappa forsåvidt sier: mer plass. Og erstatt kalde hvite plastbord i bladavdelingen med myke lenestoler omgitt av pene bøker, gjerne i litt gammeldagse bokhyller. I dag går jeg til Arks egen café fordi det er billig kaffe der. Den tar jeg med meg i pappkopp. Det var vel ikke egentlig det de ville at jeg skulle gjøre.
Norli har (i hvert fall i Universitetsgaten og Drammen) kaffemaskiner. Voila, ingen timelønn til noen barista, og det tar liten plass. Men det er kanskje ikke så koselig?
Egentlig tror jeg det er to store drawbacks med bokcafékonseptet:
1. Det føles skummelt å drikke noe som setter flekker når man er omgitt av dyre ting man ikke selv eier.
2. Halve poenget med caféer i shoppingområder er at de er stille soner hvor ingen stresser. Det kan være slitsomt å gå rundt i butikker, og da velger man ikke å sette seg midt i en stor butikk for å slappe av. (Arks café er plassert ved siden av kassen, slik at en eventuell lang kassekø faktisk går mellom cafébordene. Det blir ikke så avslappende.)
Men jeg liker ideen så godt...
Posted by Julie at 01:58 PM | Comments (2) | TrackBack
January 06, 2006
A tribute to meaningless literature
Work in progress. More books will be added, authors will be mentioned, and blanks will be filled in when I go home and see my bookshelves again.
My bedroom is full of books. When a new acquantance enters the room, sits down on the bed or floor, and stares in awe at the beat-up, but charming bookshelves filled to the point of overflowing with paperbacks, I know it's the start of a beautiful friendship. Yet, no matter how literary, intellectual and smart this person may be, if it's a girl, the first book she will pull out of the bookshelf is The Little Book of Shoes. And who can blaim her? This little picture book has shoes made of dollar bills, shoes with heels so high that they push the ankles in front of the toes and force the knees to bend, "invisible" shoes that are only a heel and a sticky sole that feet stick to, shoes for traditional Chinese bound feet and white silk slippers too delicate for walking in. Yes, it's meaningless - and a bit degrading since it's based on the idea that women are addicted to spending money on articles of clothing that we really can't wear. But it's fun!
This is not to say that Cosmopolitan is a literary experience or that everyone should be able to retell the life story of Manolo Blahnik. Actually, I can't understand why anyone would want to subscribe to any magazine where every issue is a rewrite of the same articles (and this is true of most "Women's Magazines"). The point is: many of the books that I would honestly have to count among my favorites, are meaningless or obscure or both. Although I admire Tolkien and Hemingway, my life wouldn't be the same without all the ordinary, mediocre novels I read as a child and young teen. These days, I have to prioritize and make the most out of my time etc, but as a kid, I read the same books from my local library over and over (or else, I told the librarian, I would have been bored out of my mind.) And I have discovered that when everyone else loves a book, I'll probably like it, but I might still prefer discovering my own unknown treasures. So here's a short list of books I recommend, even if there are several reasons why they were never destined for literary greatness:
The Sisterhood of the Travelling Pants by Ann Brashares - actually a novel that grew into a trilogy after achieving commercial success. It's on this list for meaninglessness, not obscurity, because it's the story of four teenage girls and the cover is pink (at least for the British edition, not in the pictures on Amazon). Most of these types of books are written for preteens and don't have any connection to reality. This one should be read after age 14, and is surprisingly realistic and believable. Buy it for your younger sister or daughter - then read it yourself to understand her and her friends better. (I haven't seen the movie version yet. Until I do: read the book first. Never judge a novel by its movie version.)
The Woman in the Wall by Patrice Kindle - probably obscure, probably because of wierdness. My dad bought me this book because it looked weird. It's the story of a little girl who is shy to the point of being more or less invisible. In an effort to escape having to go to school, she builds a small hidden apartment inside her family's large house and moves in. After wondering for a few years where she is, her family nearly forgets her, while she watches them from inside the walls and steals food at night. In her early teens, she finds a note slipped into a knothole and starts to think about moving out...
Doppler by Erlend Loe - Norwegian. Meaningless and weird, but funny. I would never have read it if it weren't for the recomendations from friends, because I bear a grudge agianst the author, Erlend Loe. A guy named Doppler moves into the woods to escape the world. When an overpowering urge to eat sugar brings him creeping to a nearby house, his wherabouts are discovered, and other people start moving into his own personal wilderness. Please don't read any comment on society into this book, it's just laugh-out-loud funny. And it bears no resemblance in style to The Woman in the Wall.
Klara - Norwegian. Written by _________ when she was 15 (?) years old. I read it when I was about 12, and disliked it strongly. For some unknown reason, I read it again at 16, and realized why someone must have published it: it describes the feeling of being in tenth grade and feeling too old and too young at once while time seems to stand still and still slip by too quickly. Apparantly (and obviously) it's much easier to describe fifteen-year-olds accurately when you are 15 yourself. The same goes for _______________ by then 14 _____________. Other than that, neither of these books is very good.
Ella Enchanted - by Gail Carson Levine
Posted by Julie at 01:52 PM | Comments (0) | TrackBack
Book review: Freakonomics
I just finished a great book - Freakonomics! I was reading this book on the bus on the way to the airport, on my way to France to visit a friend. As my friend got on the bus, I greeted her with: "Hi!!! This book is so good!" When asked what it was about, I replied: "Well, there's this economist..." I could see her lose interest instantaneously. So here's the reason why even people who have no interest in economics should read this book.
Yes, there's this economist (Steven D. Levitt) and this writer (Steven J. Dubner), and they decide to write a book using economic theory to answer bizarre questions that don't seem to have any connection to what we normally think of as economics at all. For example: What do children who do well in school have in common? What would be the best way to crush the Ku Klux Klan? How can we discover that school teachers or sumo wrestlers are cheating? What is the connection between someone's name and their level of success? And could legalized abortion have caused crime to drop dramatically in the US? Many of these questions have controversial and/or surprising answers. The book promises not to have any unifying theme or theory, but the moral of the story seems to be that one should always look beyond conventional wisdom and that numbers can tell us fascinating things - things that are interesting even if you have vowed never to be interested in math or money.
Posted by Julie at 01:31 PM | Comments (0) | TrackBack
December 13, 2005
Bibliotekets fremtid?
Pappa holdt foredrag om bibliotekets fremtid på fredag, og jeg var med ham for å holde ham våken og peke ut biblioteket på Blindern. Mens han forberedte seg i auditorim 1 på Georg Sverdrups hus, ble jeg spurt om jeg brukte Universitetets bibliotek (se bildene over) mye, jeg som var student og greier. Nei, svarte jeg, for det er alltid fullt.
I foredraget ble det vist bilder av BIs nye bibliotek, som BI er stolte av. Det har de sannsynligvis all grunn til. Det jeg la merke til, var alle de "fleksible plassene" og grupperommene. BI hadde satt seg som mål at deres bibliotek ikke skulle være bare en lagringsplass for bøker, men et sted der arbeid, læring og lesing faktisk finner sted. Universitetets bibliotek er også pent, men det er jo ikke plass til meg! Hva skal jeg med det da?
I eksamenslesningsinnspurten (nei, ikke skippertak, men en innspurt er uungåelig), har jeg nesten ikke vært på Blindern. Der er det fullt av både stressede skikkertakere og forstyrrende gangvandrere som alltid kjenner meg og alltid skal prate med meg når jeg sitter i gangen fordi det ikke er plass på Biblioteket. Jeg har funnet sære alternative leseplasser, men jeg oppgir ikke den informasjonen her, da får jeg ikke være i fred der heller.
Og om det er vanskelig å finne en lesesalplass, er det umulig å finne et sted hvor man kan ha kollokviegruppe. På lesesalen kan man ikke prate. Jeg kjenner at jeg blir hatet bare jeg går gjennom lesesalen med høye hæler. Det er et par kollokvierom i hver lesesal, rom med gjennomsiktige vegger som man har lov til å prate i, men det er for få av dem. Min exphilkollokvie begynte rett og slett å møtes i kantinen. Jeg vet om studenter som setter seg på caféer i sentrum, men der er det en "inngangsbillett" som må betales. Selv gangene utenfor auditoriene på Blindern er opptatt.
Så nei, jeg bruker ikke Biblioteket så mye. Det er synd, fordi det er tydelig at det er et nytt og dyrt bygg, og da er det kjipt å måtte si at det ikke fungerer. Jeg kunne lagt til at det bør være midtgang i svære auditorier og at det enorme inngangspartiet og den tomme kjelleren ser litt teit ut ved siden av den trange lesesalen, men da er jeg vel bare pessimistisk.
Posted by Julie at 09:38 PM | Comments (4) | TrackBack
June 11, 2005
Books I read too early
In my first post I mentioned how historical fiction filled a gap in my life as a reader. As a child I read and expanded my vocabulary very quickly, and the books written for my age group bored me. I reached for books with more complex language, and so I ended up reading books I basically didn’t understand. While I could read every word, I didn’t really get the stories because they were written for adults. Although my “currently reading” list was impressive at age ten, I now have to go back and read it all again. A few examples:
· When I was eight years old, we drove through California, and my parents listened to John Steinbeck’s Sweet Thursday in the car. I wanted to read this story too, so I did. I remember getting really hung up on the tiny details I did understand (for example, I though Mack was wrong to want names for chapters in books), but it took me half the book to realize that Joseph and Mary was one person.
· When I read My Name is Asher Lev, I was about ten. I had just moved back “home” to Norway, and I was supposed to relate to this book because I was a frustrated stranger in my own country. I never really got the point of the book, and I gave up halfway through. Asher Lev’s story was interesting to me in the way physics is interesting: because I couldn’t understand it. I sensed that I would like it if I did though, and I'm going to try again.
· In December 2004, I took an oral exam in English, and I was asked if I had read anything by Edgar Allen Poe besides the short story on my reading list. I said: “Well, I’ve read The Raven, but I was about eleven, so I didn’t really understand much of it.” This statement was apparantly very impressive – this girl was reading Poe at age eleven! Actually, I can’t remember when I first read this poem, so I was probably about seven to nine years old. I just reread it a few minutes ago.
This childhood habit of reading without understanding has had a strange effect on me. Sometimes I still find myself dutifully making my way through a text even though I only understand half of it. Then I’ll stop and wonder why I bother – is it because I love reading even when it’s pointless? Maybe I just feel that if I understand something right away, it’s boring. If a book never makes me think: “Huh?”, I’ve already outgrown it.
Posted by Julie at 01:44 PM | Comments (0) | TrackBack
June 08, 2005
Svar på bokspørsmål
1) Hvor mange bøker eier du?
Kommer an på definisjonen av ”eie”. Prøvde nå å telle bøkene på rommet mitt og mistet tellingen litt før 400. Det inkluderte både fagbøker og romaner. Noe av det er lånt, men jeg har i tillegg en del bøker i vesker og i andres bokhyller.
2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
Hmmm... kjøpte en del bøker da jeg var i USA i januar: What I Loved av Siri Hustvedt, The Lady and the Unicorn av Tracy Chevalier, Pirates! av Celia Rees, I Capture the Castle av Dodie Smith, The Sun Also Rises av Ernest Hemingway, The Man in the Iron Mask av Alexandre Dumas og Very Good, Jeeves! av P.G. Wodehouse. Har bare lest tre av dem siden det. Forklaringen er at jeg har fått og lånt en del bøker og dessuten oppdaget et skattkammer: huset vårt er fult av bøker arvet etter besteforeldrene mine. Nå henter jeg en ny bok fra ”familiens bibliotek” hver dag.
3) Hvilken bok var den siste du leste?
Leste Paul Austers The New York Trilogy for bare noen minutter siden. Den er stjålet fra pappa, så han måtte lese Aftenposten. En time før det satt jeg på bussen og leste Winds of War, en murstein av Herman Wouk, med sider så tynne som i Bibelen (men jeg liker den likevel). Og siste bok jeg ble ferdig med? Prozac Nation av Elizabeth Wurtzel.
4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Juksespørsmål! Jeg er overbevist om at denne spørretingen er beregnet på folk som er eldre enn meg. Jeg er bare atten, så alle bøker jeg har lest mer enn tre ganger, må være korte barnebøker. Jeg begynner ikke på nytt med en gang jeg er ferdig, uansett hvor bra den er (ok, det har hendt). Her er i hvert fall noen bøker jeg har lest flere ganger:
· The Lord of the Rings er selvsagt øverst på listen. Ikke bare fordi Tolkien imponerer meg og historien er god, men fordi den har blitt en del av min kultur. Jeg har hørt at Tolkien skrev om Middle Earth for at England skulle få litt sagn og myter som han mente at de manglet. Det er det LotR har blitt for meg: en historie jeg har vokst opp med og som jeg kjenner bedre enn folkeeventyrene og den norrøne mytologien.
· To Kill a Mockingbird, av Harper Lee, har jeg faktisk lest mer enn tre ganger, og hver gang liker jeg den enda litt bedre. I USA er den blitt en av de vanligste lese-med-skoleklassen klassikerne, men jeg er glad for at jeg fikk oppdage den på egen hånd.
· Jeg nevner alle amerikanske historical fiction bøker som jeg leste i barndommen under samme punkt. De har gitt meg et stort forsprang i historiefaget. Samtidig fylte de et tomrom da jeg hadde vokst fra barnebøker, men ikke forsto voksen litteratur med moderne kulturelle og politiske referanser. Jeg anbefaler Ann Rinaldi som har dekket omtrent hele USAs historie med romaner, og Celia Rees som har skrevet både om hekser og sjørøvere (skulle trodd hennes bøker var skrevet spesielt til meg).
· I en anmeldelse av Siri Hustvedts What I Loved, ble det skrevet: ”Paul Auster, much to his chagrin, may soon become the guy who’s married to Siri Hustvedt.” Noen vil si at dette er å gå litt over streken, men den eneste grunnen til at jeg begynte å lese Austers New York Trilogy er at han er mannen til hun som skrev What I Loved. Denne boken er så herlig detaljert. Personene er alle interessante mennesker som forteller leseren fascinerende ting når det ikke skjer noe annet i handlingen.
· Hmmm... et siste punkt... Da nevner jeg til slutt Hemingways noveller, det meste av Remarque, Adeline Yen Mahs bøker om kinesisk historie (nei, jeg har ikke lest Ville Svaner, men den er sikkert bra, og jeg skal nok lese den en gang) og Shel Silversteins diktsamlinger (for de har jeg lest sikkert 30 ganger).
Jeg kunne fortsatt en stund, men jeg ser nå at jeg heller må starte nye lister.
Boklister som kommer på denne bloggen etterhvert:
1. Ubetydelige, ukjente bøker som jeg elsker uten helt å vite hvorfor
2. Betydelige, kjente bøker som egentlig er dårlige
3. Bøker jeg har lovet andre mennesker at jeg skal lese en gang
4. En egen liste for de beste historical fiction bøkene
5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.
Ha! Gjør jeg det, kommer liste 3 til å bli laaang. Dessuten kjenner jeg ikke så mange bloggere som ikke allerede har skrevet denne.
Posted by Julie at 08:30 PM | Comments (2) | TrackBack