According to Julie

February 18, 2011

Coffee Meese

 

 

 

 

 

 

 

Happy Moose Cap Friday, everyone! I found two videos that include two of my favorite things: Meese (yes, that is the most fun plural form of Moose) and coffee. (Click "continue reading" to see the videos).

This one is kind of coffee porn.

Posted by Julie at 1:45 PM | TrackBack

February 15, 2011

Extremely hot

I thought this was a sweet PostSecret. But realistically, the person receiving these coffee messages is either being completely oblivious or just politely ignoring them.

Posted by Julie at 12:18 PM | TrackBack

December 1, 2010

Coffee

Image source

Posted by Julie at 6:04 PM | TrackBack

March 10, 2010

Life is too short for bad coffee

Source: i can read

I'm glad someone created and published this photo version of one of my old life rules: Life is too short for bad coffee and half-hearted hugs.

Posted by Julie at 7:01 PM | TrackBack

February 10, 2010

Sjokktall fra Norsk Kaffeinformasjon

Mennesker som meg "svikter" kaffen.

Bildebevis for at svart kaffe gjør denne unge kvinnen glad. Foto: Julie Balise

Hørt på E24 på morgenvakt:

Julie: Jeg er fortsatt i sjokk over tallene fra Norsk Kaffeinformasjon. De påstår at stadig flere unge nordmenn ikke drikker kaffe, men jeg kjenner nesten ingen som ikke drikker kaffe. Det kan være fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal finne på med disse menneskene. Man kan jo ikke gå på café med dem. Da bestiller de te, og te fra café er en så dårlig økonomisk investering at jeg ikke klarer å ta tekjøperne seriøst.

Ikke-kaffedrikkende journalist*: Hva? Hæ? Påstår du at kaffe er en bedre investering? Er det ikke mer økonomisk fornuftig å ikke drikke kaffe i det hele tatt?

Julie: Kanskje, men det er et annet spørsmål. Jeg sier bare at det er dumt å betale 25 kroner for at noen skal legge teblader i kokt vann for deg. Kjøper du kaffe på café, betaler du i hvert fall for bruk av baristaferdigheter og kaffemaskin som du ikke selv har fra før.

Kaffedrikkende nyhetssjef: Men ikke begynn å tenke på hva du betaler for at noen skal sjenke øl i glass for deg. I hvert fall ikke mens du er student.

Julie: Poeng. Og apropos, kanskje jeg skal jobbe litt. Men jeg må nok blogge om kaffe når jeg kommer hjem.

"Bare rundt´én av tre unge drakk kaffe siste syv dager, og unge jenter leder an i utviklingen. Det er en halvering på 20 år, viser tall fra en ny undersøkelse," skrev E24 i går morges. Andelen unge mellom 20 og 24 år som drikker kaffe er halvert de siste 20 årene. Kaffe er for gubber, sies det.

Det er papirutgaven av Dagens Næringsliv som i utgangspunktet skriver om dette, og her er en chai latte-drikkende 20-åring intervjuet. Hun mener unge dropper kaffe fordi kaffe er dyrt. Jeg skjønner ikke det. Har te på café blitt relativt billigere? Jeg tror heller flere har begynt å drikke god kaffe, og god kaffe er dyrere enn dårlig kaffe, og dermed har vi fått det for oss at kaffe generelt er blitt dyrere. Men dette er bare noe jeg tror.

Det neste hun sier er interessant (klippet fra DN):

Hun merker også en tendens til at unge får sitt kick gjennom en espresso om morgenen, men drikker annet gjennom dagen.

- Det er ikke en kultur for å drikke masse kaffe, sier hun.

Selv drikker jeg en dobbel espresso om morgenen og kanskje (stort sett ikke) en dobbel til senere. Vi kan si at mitt gjennomsnittlige daglige kaffekonsum er 2,5 espressoshots. Det er ganske lite sammenlignet med de fleste jeg vet om i generasjonen over meg, både i mengde og i koffein. Hadde undersøkelsen sagt "Vi drikker mindre kaffe enn før, og det er nok fordi unge har sluttet å drikke kaffe", kunne jeg sagt: "Tull! Vi bare velger kvalitet fremfor kvantitet."

Men jeg må ha kaffe hver dag. Det er tydeligvis færre som meg enn jeg var klar over.

Kaffen har uansett en spesiell stilling hos nordmenn. Det merkes når disse tallene omtales. De unge "svikter" kaffen, som om vi skylder den norske kaffebransjen å følge opp det høye nasjonale konsumet som Norge tradisjonelt har hatt siden midten av 1800-tallet.

Jeg liker å fortelle turister, spesielt tedrikkende briter, om kaffens historie i Norge. Nordmenn har drukket kaffe siden 1700-tallet, men da var det en cafédrikke for de rike og urbane (og det var ikke så mange av dem i Norge). I 1842 ble kaffen en folkedrikk. Da ble det nemlig forbudt å lage hjemmebrent.

Den sammenhengen bør vi imidlertid ikke snakke så mye om. For jeg vil ikke at ungdommens sjokkerende kaffesvik skal brukes som argument for strengere alkohollovgivning.

* Jeg vet! Utrolig, men sant. Jeg møtte min første ikke-kaffe-drikkende journalist forrige vår. Men han passet godt på redaksjonens kaffemaskiner, lagde ofte kaffe til meg og ga meg et fantastisk koselig kompliment i januar. Så han er godkjent likevel.

Posted by Julie at 10:40 AM | Comments (2) | TrackBack

June 29, 2009

A twist on the espresso and books combo

Espresso machines can also access thousands of titles that are in the public domain and available on the Internet.

The quote is from D. C. Denison writing for The Boston Globe. Imagine if my espresso machine* could also provide me with literary classics. The espresso machine in question, however, is the Espresso Book Machine. And while that invention isn't news to me, this particular article made me consider how great an EBM at one of my local bookstores would be.

Because I love bookstores, and I love Amazon, and I don't want to have to choose. Being able to spend time, lots of time, staring at the shelves of a physical bookstore and then deciding that in addition to the stack of paperbacks I'm buying, I'd like to get some "out of print" titles too... ah, that would be something.

 

*It works now, btw. The problem turned out to be so simple that I was a bit embarrased when one of my espresso machine guys pointed it to me. But I did write "I will gladly humiliate myself online for good coffee," so I won't complain.

 

Oh, and by the way:

• Bokhandel-oppdatering
• Curling up with a laptop

Posted by Julie at 9:30 PM | TrackBack

March 30, 2009

Oslo-caféer med internett

Thomas har laget oversikt over caféer i Oslo med strøm og internett. Hurra for Thomas!

Han nevner blant annet Stockfleth's, The Fragrance of the Heart, Litteraturhuset og Tea Lounge.

Selv anbefaler jeg Kaffe Gram.

Posted by Julie at 8:53 PM | TrackBack

December 16, 2008

Coffee stains

What is this? Find out.

Posted by Julie at 12:32 PM | Comments (1) | TrackBack

December 8, 2008

Tragic

My espresso machine didn't work this morning.

If you know me at all, you know what that means. In case you don't:

Last time a coffee machine didn't work in my kitchen, I called my parents in a panic, waking them up at what apparently was too early in the morning (too lazy to take care of me in a caffeine crisis!). I completely forgot the existence both of a French press on one of my kitchen shelves and of coffee shops on my way to work. They haven't let me forget that incident, bringing it up whenever they need to prove how high maintenance I am. To be fair (to myself) that coffee machine EXPLODED. No, seriously, it was scary. Suddenly all other appliances in my kitchen switched off and I had hot water and random coffee machine parts all over my kitchen counter.

However, I didn't love that machine. I love this one. When I told friends that I was suddenly moving to Paris about a year ago, they said: "But... your coffee machine..." as if they were saying "... your child..."

And this morning, a morning which for a long list of reasons was not a good one to begin with, I turned on my coffee machine, ground my coffee, flipped the switch and this happened:

Nothing.

Of course I'm only posting this in the hope that once I have, I will wake up tomorrow to a perfectly happy, obedient, working coffee machine. I will realize that nothing is wrong, that it was all my mistake, and that this whole entry is an embarrassment. But I will gladly humiliate myself online for good coffee.

In the meantime, I'm glad I have friends in high places. High places that repair espresso machines.

And just to prove how obvious my love of coffee is, as I write this, my friend Brittany in Washington D.C. posts this photo on my Facebook wall, with the message "This was in the nyt and i automatically thought of you, of course.":

Posted by Julie at 10:11 PM | TrackBack

November 16, 2008

BuyAnotherCupYouCheapskate

The Dutch Coffee Company café doesn't charge for WiFi, but changes its network name into OrderAnotherCoffeeAlready, BuyAnotherCupYouCheapskate, BuyCoffeeForCuteGirlOverThere? etc.

I would definitely prefer that to the Paris system of disconnecting me after 20 minutes.

Via Freakonomics, Adrants and CyrusFarivar.

 

 

 

Related blog posts

• Coffee without a price tag (Part 1)
• Coffee without a price tag (Part 2)
• Must... have... internet... access
• Coffee in Paris 

Posted by Julie at 12:32 PM | Comments (1) | TrackBack

October 7, 2008

Kaffebarguiden: Kaffe Gram

Julie drikker kaffe spiser gulrotkake.

Det er latterlig at jeg ikke har tatt turen  (fem minutter til fots) opp til Sagene for å teste Kaffe Gram før nå. Det er snart et år siden jeg leste om stedet, og et semester i Paris er egentlig ingen unnskyldning for manglende kaffebarblogging. Unnskyld. I anledning Kaffens Dag i september, var jeg på Sagene for å få gratis kaffe (i mengder) fra Kaffebrenneriet. Og først da!

Jeg vil egentlig ikke si noe definitivt om kaffen før jeg har testet den mer enn en gang. Min enkle cortado var god.

Så spiste jeg gulrotkaken.

Gulrotkaken på Kaffe Gram bør ikke spises offentlig, i hvert fall ikke hvis man er sjenert. Man mister konsentrasjonsevnen fullstendig, enhver samtale stopper opp og det eneste man kan tenke på er hvor fantastisk det føles. Mmmmmmmmmm! Det er det eneste man kan si, og det sier man - høyt - enten man vil eller ikke.

Ellers er det forfriskende med en café som ikke velger en av to caféstiler - minimalistisk eller påtrengende jeg-er-bare-tilfeldigvis-så-koselig. Kaffe Gram har flamingotema. Og et bad som må oppleves.

Jeg kommer tilbake. Om et år eller noe.

Posted by Julie at 6:22 PM | TrackBack

August 26, 2008

Coffee is healthy again

Remember this? According to The Times, coffee is actually not that bad for you. Yay! And thanks to Brittany Zale for the link.

Posted by Julie at 10:40 AM | TrackBack

June 6, 2008

A friend informed me that my blog "wasn't working". There was no text. This means that for the first time in the history of this blog, I have taken a full-month break from blogging. Don't worry, I will be back. But I'm in Norway again, which means that a combination of summer job, reunion with friends, family and coffee machine and unbelievably fabulous weather is keeping me offline. Until the next time it rains, and I'm not at work or at a party, read this.

Posted by Julie at 10:35 AM | TrackBack

February 20, 2008

Coffee in Paris

I always thought that if I lived in Paris, I would have a favorite café just around the corner, where Parisians have noisy two-hour lunches with wine, while the friendly, yet efficient waiters know me by sight and start making me an espresso as I walk in the door. And then I moved here and learned a sad, little secret: Parisians are good at cafés and bad at the actual coffee.

Most French cafés use Robusta coffee, which is cheaper, can be stored for longer, and is generally considered to be of lower quality than Arabica coffee. About half of the coffee beans imported by the French are Robusta beans, according to the International Trade Forum. US coffee imports on the other hand, are composed of 76% Arabica and 24% Robusta. Canadian and German imports are similar to the US, and the Nordic countries barely import Robusta at all.

So how do you get good coffee in Paris? Italian brands illy and Lavazza use only Arabica, so look for their logos. Le Malar, for example, on the corner of rue St. Dominique and rue Malar, uses Lavazza. Look for brûleries, the French word for coffee roaster. And then there is Starbucks, which is becoming almost as common as the traditional Parisian café. Just make sure you get your Starbucks coffee in an actual cup, as paper cups cool the coffee too quickly, seriously damaging the taste. Starbucks gives you exactly what you expect from a chain: consistently decent coffee, but never a fantastic experience. So where do you go for fantastic?

On rue St. Dominique, there is a specialty coffee store called Comptoirs Richard, with a bar in the back of the shop where you can get excellent espresso. It’s a five minute walk from the Bosquet building, so this is a good choice for a quick dose of caffeine between classes.

If you want to sit down, read newspapers and use WiFi, try espressamente illy, near Opera. With shiny metal decor and a display of brightly colored espresso machines, the atmosphere is far from traditional or French - in fact, it might seem a little cold. You can still enjoy a pretty good espresso.

In the same area, you’ll find Verlet, with a long line of people waiting to get coffee for their homes, and gesticulating Parisians at every table. I loved their coffee cups, and I wouldn't mind occupying a table here for a few hours with friends. However, while their espresso was good, it would have been much better if it wasn't stored pre-ground in an open container. Once coffee has been ground, the taste is getting worse by the second. As a general rule, if you don’t see a coffee grinder behind the counter, get tea.

My favorite is Cafeotheque Soluna by Hôtel de Ville. The espresso, which changes daily, is delicious, the friendly baristas clearly know what they're doing, and the comfortable atmosphere makes me want to bring a stack of books and newspapers and stay for hours. And as Parisian clichés go, a favorite café overlooking the Seine is just as good as one around the corner.

List of recommended coffee shops:

Comptoirs Richard
145, rue St. Dominique
Nearest metro stop: Ecole Militaire
Espresso at the counter: 2.60
(There is another Comptoirs Richard at this address: 48, rue du Cherche-Midi)

espressemente illy
13, rue Auber
Nearest metro stop: Opera
Espresso at the counter: 2

Verlet
256, rue Saint-Honoré
Nearest metro stop: Pyramides or Madeleine
Espresso at the counter: 2.70

Caféotheque Soluna
52, rue de l’Hôtel de Ville
Nearest metro stop: Pont Marie
Espresso at the counter: 2 for coffee of the day, 2.50 for other espresso coffees

Cafés Amazone
11, rue Rambuteau
Nearest metro stop: Rambuteau (not far from Hôtel de Ville)
Espresso at the counter: 1 (cheapest espresso shot tested)

I have not had time to visit these, but they’re worth mentioning:
Malongo, a French coffee chain
Nespresso on Champs Elyssée
Hediard, 126, rue dur Bac, by Musée D'Orsay

Two brûleries, not cafés:
Brûleries de Ternes 10, rue Poncelet, by the Arc de Triomphe
Lapeyronie, 3, rue Brantôme, by Centre Georges Pompidou

Originally published in The Planet

Posted by Julie at 5:49 PM | Comments (3) | TrackBack

February 9, 2008

If I ever open a café, I will need a sign like this one. Especially given my previous record of giving coffee beans to small children. 

Image via Dad 

Posted by Julie at 3:05 PM | Comments (1) | TrackBack

January 23, 2008

Coffee causes miscarriages, apparently*

I am so sick of health scares like this one.

"The Food Standards Agency recommend 300 mg of caffeine a day as the safe limit for pregnant women, but now they're saying you should just cut it out all together during the first 12 weeks of pregnancy."

Thoughts going through my head as I read this:

1. I seriously can't believe this. And from a website I actually like no less.
2. I much prefer to believe that nice nutritionist who came to Coffee Week at the University of Oslo, gave me the best sandwich I've ever tasted and told me coffee was very, very safe.
3. I'm glad the commentors agree with me.
   
4. When you apply for adopting children, and they ask you why, can you write "I need my coffee, so I can't be pregnant"?
   
5. I want coffee RIGHT NOW.

* Yes, the Coupling reference is intentional.

Posted by Julie at 2:23 PM | Comments (4) | TrackBack

November 26, 2007

Svart uke - en oppdatering

I følge Elisabeth er det nå julemelk i butikken. Det vil si melkekartonger med julemotiv på. Siden jeg er politisk motstander av julefeiring før første desember (som nevnt kan man oppnevne seg selv til politisk motstander av alt man bare ikke liker når man studerer samfunnsvitenskap), kan jeg ikke kjøpe melk denne uken. Kaffemaskinen min får altså en svart uke - ingen cappuccino, cortado eller macciato før advent.

Svart uke er et begrep jeg har fra Tim Wendelboe, og nei, det er ikke så emo som det høres ut. Når dette er siste uke før eksamen, og det nettopp er blitt avgjort at jeg ikke skal flytte til Paris likevel, men at jeg faktisk ikke helt vet hva jeg skal gjøre etter jul, er det likevel en viss fare for at det ikke bare er kaffen min som virker svart. Jeg trøster meg selv med at jeg nå i hvert fall kan delta på dette.

Posted by Julie at 5:55 PM | Comments (5) | TrackBack

July 5, 2007

Mingle² - Free Online Dating

Posted by Julie at 9:30 AM | TrackBack

May 2, 2007

Coffee and conversation

From Inanimate Objects by Todd Zapoli 

Posted by Julie at 10:22 AM | TrackBack

March 16, 2007

Jeg har en konkurrent

Aftenposten anmelder kaffebarer. Men bare midlertidig; dette ser ikke ut til å bli en serie. Og de skriver bare punktvis. Selv om jeg ikke har testet Far Coast eller Karabista ennå, er Aftenposten og jeg jevnt over ganske enige: Stockfleth's er bra, Java og Kaffebrenneriet går an (her er de mer positivt innstilt enn jeg er for tiden), og People&Coffee må skjerpe seg!

Posted by Julie at 2:01 PM | Comments (3) | TrackBack

February 14, 2007

Coffee without a price tag (part 2)

Read part 1 

I became really fascinated with the idea of coffee without a fixed price. After about one minute of internet research, I found out that some people really do pay to avoid guilt, like the comment-writer on the Kirkland Weblog who wrote:

"Katie and I had this plan to just go in, get coffee and not pay because we wanted to see how it felt to just not pay. We ended up feeling so guilty that we drove back paid double what we would have and I offered to put a bumper sticker on my car to help advertise...it's a crazy mind game they have going there."

Other people see this the way I did in my original post: as an economic experiment.

"My initial excitement was later tempered by the thought that we've done this before and it has failed miserably (pick any communist state that has tried to force economic equality by spreading wealth). But then I realized that this was fundamentally different. It's not a government forcing us to distribute wealth. It's about relative worth measured by US. It forces US to look at the larger economic picture and assess how we fit in. I wonder what I'll pay when I get a cup of coffee?"

After checking out Terra Bite's website, I realized that they do rely on more than faith in their customer's logic in order to get money: they encourage people to pay what they would normally pay and let their customers know that they plan to support charities. They also sell game consoles with fixed prices to boost revenue.

Posted by Julie at 2:33 PM | TrackBack

February 7, 2007

Coffee without a price tag (part 1)

The Terra Bite Lounge is a coffee shop without prices. Customers choose to pay whatever they want anonymously - or they can get the coffee for free. Using a strict rational choice economic model, no one would pay (or so the article claims). However, the average price of coffee (or a "transaction" which could be anything from an espresso to a double mocha with a cookie and a bagel) is 3 dollars.

This article is about so much more than coffee. It's about whether people are inherently good or inherently selfish - a question which is often at the root of debates not just in philosophy, but political science and not least international relations. Althought the question in itself is endlessly interesting, debating it endlessly is boring: it's obvious (at least to me) that we are somewhere in between these two extremes. I believe that people are selfish in the most basic sense of the word: we care about ourselves first and wish to benefit as much as possible from our choices. But this doesn't rule out acts of goodwill, especially when we percieve the cost for us as much, much smaller than the benefit for someone else. After all, we want to live in a world where people think like this.

I don't think people give up free coffee for fear of "the guilt of not having paid for it and the scorn of other customers", as Steven D. Levitt writes in the Freakonomics Blog. I think they give up free coffee for fear of losing the opportunity to get free coffee in the future. Paying because you just feel that the nice people who are willing to give you free coffee deserve to get paid doesn't really make sense economically. The people behind Terra Bite wouldn't be doing this if they didn't think it would give them at least some small profit. The founder, Ervin Peretz, says "If it turned out that 20 percent of the population were dishonest, we could just put in a cash register." Which means that, if possible, you should pay today, so that the coffee will still be free tomorrow.

What would happen if one of my coffee places let me determine my own price? As a college student with relatively expensive habits, I would probably appreciate the chance to drink for free every once in a while. But since I'm willing to pay for coffee at today's prices, never paying would be avoiding a very small cost and risking a very big future gain (the wonderful feeling of a perfect double cortado and a brownie after deciding that my bank account is too tiny to justify buying new shoes). I would give the coffee shop my spare change if I had any, but since I often don't, I would probably work out some sort of average sum for what a cup of coffee is worth to me, paying a little more if I were feeling rich and a little less if I wasn't. The basic idea (that I have to pay today so I don't have to pay tomorrow) is rational; figuring out a price by gut feeling isn't.

Posted by Julie at 5:53 PM | TrackBack

January 21, 2007

Kaffebarguiden: La Sosta

Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive så veldig langt om La Sosta. Rambukk har egentlig sagt det meste. Dette stedet fikk jeg anbefalt både av ham og av Elisabeth.

Det som virkelig skiller La Sosta fra andre steder med bra kaffe er den koselige atmosfæren som er her - og ikke minst at det ikke virker som noen har prøvd å gjøre det koselig der. Det er bare blitt sånn, fordi god kaffe og ikke minst god service har sørget for stamkunder, eller som Rambukk skriver: "familier og venner som samles etter jobb og skole, alltid noen å si hei til, kommentarer og samtaler på tvers av de små bordene, beskjeder og nøkler som formidles over disken, barn som er på fornavn med en betjening som er på fornavn med dem, og som vet hvem de skal sjarmere for å innkassere et sukkertøy". Interiøret virker helt tilfeldig, og ikke på en "jeg prøver å vise at jeg har en egen stil ved å kombinere ting som ikke skal kombineres" måte (også kjent som jeg-har-min-egen-stil stilen). Og det fungerer.

Hvis mannen på bildet lager kaffen din, får du et "spøkelse i kaffen"  (som han viser frem på bildet). Men ikke spør om du kan få dette hvis han ikke er der. Da vil enten noen andre prøve å lage det, ikke få det til og bli litt flau, eller ansikt-i-kaffe-mannen vil bli ropt frem fra pausen sin og alle vil le av deg og du vil føle deg som en turist i eget lokalmiljø. Det var ikke jeg som gjorde denne feilen i noen av tilfellene; det må jeg bare få sagt. Jeg må også dessverre få sagt at jeg ikke er helt på fornavn med betjeningen ennå. La Sosta er en relativt ny oppdagelse.

Hva bør man bestille? En cappuccino eller evt. noe annet med melk i. De har også god mat her,; både calzone, kalkunsmørbrød og rundstykke med roastbeef anbefales.

Og der fikk jeg skrevet litt likevel.

Oppdatert 25. september 2007: Nå er det snart slutt. LaSostas siste åpningsdag er 28. september. Se avskjedsvideo her. 

Oppdatert 16. november 2008: Nå oppdaterer jeg alt for sent. La Sosta er gjenåpnet for lenge siden.

Posted by Julie at 7:13 PM | Comments (6) | TrackBack

January 7, 2007

Kaffebarguiden: Java

I 2002 hadde TIME følgende å si om Java: "Baristas at this pocket-size purveyor of caffeine jolts serve a trendy clientele including Crown Prince Haakon."

Java er fortsatt trendy. Jeg går forbi flere ganger i uken, og selv om jeg ikke har sett kronprinsen, har jeg sett mange kjente fjes - og mange små hunder med strikkegensere som titter på meg fra Louis Vuitton hundevesker. Java er fortsatt lite. Det er god plass til kø foran disken, men nesten ingen sitteplasser. Som på Stockfleth's kan man føle seg priviligert om man kan sitte.

Java er en del av det Aftenposten (i en artikkel det ikke lenger er mulig å linke til) kaller "Stripa på Haugen". Den konkurrerer derfor om oppmerksomheten med isen til Pascal, sconsene til Baker Hansen, åpningstidene til DeliDeLuca og klippekortene til Kaffebrenneriet. Java har ingen skilt utenfor som det står Java på. Jeg refererte lenge til den som "caféen uten navn". På dette tidspunktet visste jeg om Java som "det litt for trendy kaffestedet jeg ikke helt vet hvor er", og jeg var nesten litt skuffet da jeg oppdaget at Java hadde ligget der det ligger hele tiden. I ettertid vet jeg ikke om det å forvente at folk vet hva caféen din heter selv om du ikke forteller dem det er forferdelig arrogant, eller bare fantastisk kult og selvsikkert.

TIME skrev også at Java var Oslos beste kaffe. Første gangen jeg var på Java, var det eksamenstid. Vi stirret ut av de store vinduene og orket ikke egentlig å si så mye. Cortadoen smakte ikke så dyr som den var. Det hele var litt skuffende, ikke fordi det var dårlig, men fordi det ikke var fantastisk. Her hadde jeg hørt at Java var bedre enn Stockfleth's, og så var det bare bra, ikke mer. I ettertid kan jeg skylde på stress. Anna bestemte seg for å rette på dette, og tok meg med på Java en gang til - i juleferien. Denne gangen var det flere sitteplasser å velge mellom, vi var fornøyd med livet og ferien, og cappuccinoen var virkelig god.

Moralen er: Java er best når det er rolig der, og det er sjelden. Jeg liker fargen på veggene. Jeg liker at de skriver små skilt der det står: "Kjære Java-junkies. Vi vil ikke at dere skal skade dere. Vær forsiktig når det blir pusset opp her." Jeg liker at selv når det er kø og trangt, er det ikke spesielt stressende atmosfære der. Men jeg er ikke så glad i Louis Vuitton og høye priser. Jeg lovet baristaen som lagde både den gode cappuccinoen og den ok cortadoen at jeg skulle blogge om Java med en gang, og så får jeg heller oppdatere etterhvert som jeg blir mer kjent med stedet.

Hva bør man bestille? En cappuccino tydeligvis. 

Posted by Julie at 2:01 PM | Comments (2) | TrackBack

January 4, 2007

To coffee - and beyond!

I found a little game on Eva's livejournal. The idea is: you write a word, and you get movie quotes with that word. First, I tried my name, but phrases like "a Julie" were taking the fun out of most of the quotes. Then I thought: "Coffee is a good word." And then I had a lot of really pointless fun.

With great power comes great coffee.
Which movie was this quote from?

Coffee, for lack of a better word, is good.
Which movie was this quote from?

But why is the coffee gone?
Which movie was this quote from?

Posted by Julie at 11:53 AM | Comments (2) | TrackBack

December 14, 2006

Posted by Julie at 6:02 PM | Comments (1) | TrackBack

September 28, 2006

I never thought I would want a particular car...

I never thought I would want a particular car. Cars are simply objects that can either transport me or potentially kill me when I cross the sidewalk. What they look like, or where they're made etc. has no significance.

But I want this one... 

Posted by Julie at 11:57 PM | Comments (2) | TrackBack

September 26, 2006

Kaffebarguiden: Åpent Bakeri

Det kan diskuteres om Åpent Bakeri er en kaffebar, men når jeg først har anmeldt U1, har jeg utvidet definisjonen på "kaffebar" betraktelig.

Likevel er Åpent Bakeri først og fremst et bakeri. Kaffen er akseptabel, men du kjøper et fantastisk bakverk med en kaffe til, ikke en fantastisk kaffe med et bakverk til. Og bakverkene er virkelig fantastiske. Dette er ikke først og fremst et kakested, men et sted med skikkelig grovt brød og rundstykker, pluss noen herlige briocher, pains au chocolat og sukkerboller.

Det finnes to Åpne Bakerier. Den på Frogner er den som er kjent for å ha kø rundt halve kvartalet. Jeg tror ikke det er fordi køen her er lengre enn på Damplassen, men fordi lokalet er mindre. Beliggenheten på Damplassen er nemlig mye bedre, i hvert fall så lenge man sitter ute. Og det gjør man. Man trosser veps, fugler og barnevogner for å sitte ute i fantastiske (fantastisk er visst et ord jeg liker å bruke om Åpent Bakeri) Ullevål Hageby. Begge beliggenhetene anklages for å være snobbete, men jeg vil fortsatt si at det er dyrt å bo på disse stedene fordi det er fint der - ikke "fint" fordi det er dyrt.

I tillegg til to bakerier, finnes Blings i sentrum. Her har jeg ikke vært, men jeg vil benytte anledningen til å takke venner som har gitt meg bakvarer herfra i gave, enten anledningen var bursdagen min eller bare en lørdag jeg var på jobb uten å ha sovet nok.

Damplassen er særdeles hardt rammet av ammetåka som har lagt seg over Oslo. Klikk på linken og legg merke til at hele området jeg stort sett oppholder meg i (St. Hanshaugen og Blindern-området) er kategorisert som "hardt rammet". Og det er nok sant at mine medstudenter og jeg skiller oss ut når vi tar lunsj på Damplassen. Det er merkelig at dette stedet er så overtatt av småbarnsmødre med mye fritid når det ligger fem minutter fra et universitet. Det tok meg et år å gjøre dette til en lunsj-rutine, men det burde da likevel være noen andre som har oppdaget at det er bedre rundstykker her enn i kantinen.

Hva bør man bestille? MÜSLIRUNDSTYKKE! Det koster 20 kr, er på størrelse med et lite brød, fylt med nøtter, rosiner, aprikos, eple, osv. En dag da müslirundstykkene ikke er utsolgt, og det er ledig plass på Damplassen, er en god dag. Spis her, da er syltetøyet inkludert. Jeg liker ikke syltetøy en gang, unntatt akkurat her. Å ta med syltetøy, om det så bare er på den andre siden av Damplassen, koster deg 15 kr. Ikke egentlig verdt det, så vil du spise et annet sted, kjøp heller med deg noe søtt. Hvis du gjør dette til en lunsjrutine, anbefaler jeg å droppe kaffen. Den er tross alt fire ganger så dyr som på U1, og egentlig ikke så mye bedre. Ta heller en kaffe fra U1 i hånden når du går til Åpent Bakeri.

Fantastisk! 

 

Posted by Julie at 9:06 PM | Comments (2) | TrackBack

September 14, 2006

Kaffebarguiden: U1

U1s navn er ikke spesielt kreativt; det kommer av at stedet ligger i underetasjen av Samfunnsvitenskapelig Institutt, aka. SV, aka. Eilert Sundts hus på Blindern. Så vidt jeg vet drives U1 av studenter som jobber mer eller mindre frivillig for at andre studenter skal få billig øl og kaffe. Og det er nettopp prisnivået og beliggenheten som er stedets største fordeler. Kaffen er jevnt over ikke like god som på de fleste andre steder jeg anmelder, men hvis man kunne målt kaffekvalitet helt nøyaktig og korrigert for prisforskeller, ville U1 helt klart scoret høyest.

Til tross for at jeg mer eller mindre bor på Blindern, blir jeg ikke lei av U1. Det er kanskje fordi man aldri helt vet hva man får der. For det første kan man aldri vite hva kaffen smaker. Vi snakker fortsatt om "den dagen U1 hadde så god kaffe", men det har vært tilfeller der jeg har stirret vantro på min egen kaffekopp og tenkt: "Er dette sølet virkelig kaffe?!?" (ikke at jeg ikke drakk det).

Prisen på kaffe var lenge en overraskelse hver gang. Det står nemlig på prislisten at kaffe koster 5 kr, men det finnes to størrelser. Den lille koster 5, og den store burde etter min logikk koste enten 6 eller 7 kr, slik at det "lønner seg" å kjøpe en stor. Lenge vekslet studentene bak disken mellom 5 og 10 kr for stor kaffe. Vi utviklet raskt et system for å sørge for at vi alltid fikk store kopper til 5 kr: Var det gutter bak disken, kjøpte Ingvild og jeg kaffe. Var det jenter bak disken, sendte vi Per Ivar. Det fungerte utmerket, og ofte fikk vi til og med gratis kaffe (men da la vi bare penger på disken, for god karma). Så en dag fikk Per Ivar kjøpt kaffe til 5 kr - av en gutt. Systemet vårt hadde ramlet sammen; vi var forståelig nok i sjokk og visste ikke hva vi skulle gjøre. Vi opplevde noen kaotiske uker og ble nødt til å dra til RF-kjelleren for å drikke kaffen til mat/nat-studentene. Nå har kaffeprisen på U1 imidlertid stabilisert seg på 5 kr uansett størrselse, og vi er lykkelige så lenge det varer.

På dagtid er U1 åpen mandag, onsdag og fredag frem til 16 (ca.). Er du virkelig fattig student, kan det lønne seg å henge her ved stengetid og kanskje få gratis kaffe. På fredager åpner de igjen kl 17, og da er U1 mer utested enn kaffested.

Hva bør man bestille? En stor kaffe, takk. Hvis du bare vil ha litt kaffe og du har en tendens til å søle, kan du bestille en liten kaffe i en stor kopp. U1s espressobaserte drikker er gode nok og billige (ca. 10-15 kr, altså halvparten av prisen i de fleste skikkelig kaffebarer), men du bør ha god tid. Virkelig god tid. Det tar nemlig tid å få oppmerksomheten til studenten bak disken, få dem til å oppfatte en så komplisert bestilling, vente på at de skal leke med espressomaskinen og betale. Muffins (det eneste spiselige jeg har sett på U1) er en dårlig investering, og medbrakt er veldig tillatt. På kvelden koster øl 29 kr eller noe der omkring, og det er helt klart øl du bør drikke. Ikke fordi det er så godt, men fordi det passer mye bedre med øl enn vin på U1, som tross alt er en billig studentbar. Sist jeg bestilte vin her, var reaksjonen: "Vin? Har vi vin? Joa, denne kartongen som vi åpnet i fjor... eh, hva er det vi tar for vin igjen?" Be om å få øl i glass; plast eller papp er ikke så gøy.

Posted by Julie at 10:32 AM | Comments (3) | TrackBack

September 10, 2006

Kaffebarguiden: Kaffebrenneriet

Kaffebrenneriet har hatt stor suksess og får mye av æren for at kaffebarkulturen har endret seg (evt. oppstått i det hele tatt) i Norge. De var nesten først ute med kaffebar i Norge (faktaopplysninger vil bli oppdatert når jeg finner min kjære kaffebok "Bønner i by'n"). I dag er det Kaffebrennerier overalt, og dette er kaffebarkjeden fremfor noen, den alle har hørt om. De har utarbeidet en klar profil med grønne servietter, og forskjellige farger på etikettene til de forskjellige kaffetypene de selger i løsvekt. Legg merke til at den lille papirposen med kaffe legges i en gjennomsiktig plastpose slik at du kan gå rundt og reklamere for Kaffebrenneriet når du vandrer rundt i byen.

Dette er ikke en klage over at Kaffebrenneriet er en kjede. Tvertimot: jeg synes det er bra at Norge har sin egen Starbucks. Som en stor aktør på kaffebarmarkedet, kan de organisere begivenheter som Kaffens Dag, med gratis kaffe, og siden de har mange filialer, kan jeg gå fra Kaffebrenneri til Kaffebrenneri og få gratis kaffe på hvert sted! Kaffebrenneriet har klippekort, og man får en gratis liten dagens kaffe (evt. 17 18 kr avslag på en annen kaffedrikk) når man har kjøpt kaffe seks ganger. Dette er ikke dårlig, og det fungerer ekstra godt når jeg kan stemple dette kortet overalt.

Virkelig overalt, ja. Kaffebrennerier klemmer seg inn i de minste små kroker, og lokalene har ofte en merkelig form på grunn av denne insisteringen på å helle en kaffebar overalt hvor det kanskje strengt tatt ikke er plass til det, for eksempel inne i en kjøkkenutstyrsbutikk (Grensen), inne i en Ark-bokhandel (Aker Brygge) eller som en lang, trang gang rundt første etasje av XXL (Storgaten). Jeg var ofte innom Kaffebrenneriet i Grensen da jeg gikk på videregående i nærheten, og det som alltid slo meg var hvor mye bedre stemning jeg kom i med en gang jeg kom inn i lokalet, pga. den behagelige musikken, lukten av kaffe og ikke minst vissheten om at jeg snart skulle få god kaffe. Det er stort sett kø på Kaffebrenneriet, men det gjør ingenting, for omgivelsene er så antistressende. Likevel er ikke Kaffebrenneriet et sted man ender opp med å sitte i timevis, med mindre det er for å holde på sin barkrakk med utsikt over gaten kun fordi man føler seg så heldig som har fått den plassen. Kaffebrennerier virker nemlig stort sett for trange, og stolene er ikke alltid så behagelige. Det funker hvis man er alene og har litt dødtid å slå ihjel, men det er vanskelig for en hel gruppe å samle seg om en lang kaffesamtale når man sitter på lang, lang rekke langs vinduene, eller evt. er spredd rundt hele lokalet fordi man ikke fant sitteplasser ved siden av hverandre. Selv urbane cafénordmenn setter seg helst ikke ved siden av hverandre, derfor er gjerne annenhver plass ledig. (Dette er også et problem på bussen og på forelesningssaler.)

Mitt tidligere favorittKaffebrenneri er nærmere omtalt her. Dessverre eksisterer ikke lenger antikvariatet ved siden av, og dermed er ikke denne lenger en favoritt. Nå er det bare en alt for liten café.

Kaffen er god. Stort sett. Espressobaserte er imidlertid mye svakere på kaffesmaken enn for eksempel på Stockfleth's. Noen ganger (og dette blir jeg mer og mer irritert over etterhvert som jeg blir stadig mer kresen), fortjener altså Kaffebrenneriet navnet Melkevarmeriet. Å servere caffe latte i suppeboller er det ikke alle som har sansen for (se punkt 15 her), men dette angår ikke meg, da jeg som nevnt bare bestiller caffe latte på Stockfleth's. Jeg har opplevd grøtcappuccino på Kaffebrenneriet (Storgaten). Grøtcappuccino er når melken blir kokt slik at det smaker som grøt og når de i tillegg tar "cappuccinodryss" på toppen slik at det smaker som risengrynsgrøt med kanel. Æsj. Uprofesjonelt. Blæ. Men stort sett er kaffen god.

Hva bør man bestille? En dagens kaffe i valgfri størrelse til å ta med. Dette er ikke bare for å unngå Melkevarmeriproblemet. Les informasjonen om de to forskjellige dagens kaffe og velg den som høres best ut. Er du i tvil, ta den kraftigste. Bestiller du dette ofte nok, vil du oppdage (om du ikke visste det fra før) at det er store forskjeller mellom ulike kaffetyper. Du vil kanskje utvikle sansen for noen typer, og snart er du på vei til å bli en skikkelig kresen kaffekjenner. Gratulerer! Kjøper du en halv kilo kaffe, får du med en liten dagens på kjøpet. Hvis du skal "sitte her", anbefaler jeg ikke dagens. Den virker liksom mindre i vanlig kopp, og den er lett å søle. Prøv en varm sjokolade hvis du har god tid. De er nemlig kjempestore: bra hvis du skal sitte lenge og se ut av vinduet på folk som stresser forbi, men kvalmende hvis du drikker den fort. Spør evt. om du kan få den mindre. For barn er i hvert fall Kaffebrenneriet i Grensen greie på dette punktet. Varm sjokolade serveres i de beryktede suppebollene. Ellers er det stort sett cappuccino jeg har bestilt, og i de aller fleste tilfellene har det vært godt. Bare hold et lite øye med melken når den steames. Cookies på Kaffebrenneriet er chewy - et stort pluss i forhold til Stockfleth's som har harde cookies. Kaffebrenneriet har eget bakeri, og bakevarene er alltid bra, men det varierer hvor godt utvalg det er.

Ikke glem å stemple kaffekortet! 

Oppdatering: Jeg ble invitert til Kaffebrenneriet i Løvenskjolds gate 2 i dag, for å få bevist at dette er et Kaffebrenneri med plass. Ja, det er plass der, selv om det fortsatt er plassert for mange små bord og stoler overalt, og vi fant plasser som vi følte at vi kunne beholde en drøy time uten dårlig samvittighet. Ikke minst er den halve timen jeg brukte på å gå dit fra leiligheten min en fin tur. Man kan si hva man vil om Frogner, men det er vakkert der.

Posted by Julie at 6:01 PM | Comments (4) | TrackBack

September 5, 2006

Kaffebarguiden: Stockfleth's

Det er kanskje urettferdig for alle andre kaffebarer at jeg begynner kaffebarguiden her. Stockfleth's har byens beste kaffe. Det er vanskelig å slå akkurat det.

Den første boken min om kaffe heter "Bønner i byen" og er skrevet blant annet av Tim Wendelboe, som har jobbet her. Det er dette som er årsak til at jeg i starten så på Stockfleth's som fasiten når det gjaldt kaffe, men det er den virkelig gode kaffen som gjør at jeg fortsatt gjør det. Stockfleth's har i følge Aftenposten byens best caffe latte, og det er det eneste stedet jeg selv bestiller dette - jeg tror faktisk det var det første jeg bestilte her noensinne, nettopp for å teste Aftenpostens påstand. Det siste året på videregående sluttet jeg med kjemi og hadde plutselig 5 fritimer hver uke. Stockfleth's ble da en stamcafé for alvor: hver tirsdag, mens resten av klassen pugget vekten av ulike molekyler, satt jeg på Stockfleth's og gjorde lekser i fag jeg likte eller bare leste gode bøker.

Stockfleth's har stadig flere avdelinger. Den opprinnelige Stockfleth's caféen ligger i Lille Grensen, og det var også der mitt tirsdagsrituale stort sett fant sted, hvis det var plass til meg. Lokalet er nemlig lite - alle sitter i nærheten av både alle andre gjester og kaffemaskinene uansett hvor man plasserer seg, men dette er kanskje noe av det som gjør dette til den koseligste Stockfleth's avdelingen. Som lesecafé er nok Stockfleth's i Tinghuset bedre, med større bord i riktig høyde for notatskriving og mange store vinduer som gir godt lys. Også her bør man føle seg litt heldig hver gang man får plass. Stockfleth's i Prinsens gate har en stilig, litt minimalistisk første etasje som skjuler en mørkere kjeller med mer tilfeldige gamle møbler - perfekt hvis man har venner med bestemte og svært forskjellige meninger om hvordan en café skal innredes. Generelt er stemningen på Stockfleth's preget av at det er en kaffeutsalgskjede som har blitt cafékjede: kaffen kom først, og stemning og image er bygget opp rundt det, med nøytrale farger og enkel, men ikke påtrengende minimalistisk interiør. I Lille Grensen er det en caffe latte tegnet på veggen, med beskjeden: "Caffe Latte er espresso med melk." Sånn i tilfelle noen lurte på det. Ellers er lokalene dekorert med diverse diplomer og premier til både kaffen og baristaene.

Stockfleth's har ikke klippekort, og prisene er stort sett høye. Dette gjør de fordi de kan - fordi selv om det koster, synes selv en fattig student at det er verdt det. 

Hva bør man bestille? Hva som helst. Alt er godt, og selv caffe latte smaker faktisk kaffe her! 

Oppdatert 24. august 2007: Stockfleth's har kaffekort nå! Man må kjøpe ganske mye kaffe før man får noe gratis, men siden dette var et av yndlingsstedene før det ble kortsystem, kan jeg ikke klage. Det var nok dette som skulle til for at Stockfleth's virkelig skulle danke ut Kaffebrenneriet i konkurransen om mine utekaffepenger.

Oppdatert 26. oktober 2007: Etter et besøk på Stockfleth's forrige uke forstod jeg virkelig frustrasjonene beskrevet i "Ristretto Rant". Ristretto kan være veldig godt, men jeg vil vite at det er det jeg får når jeg bestiller dobbel espresso. Og den bør serveres veldig raskt og ikke bare være bitter. Skummelt at jeg faktisk klager over dette uten det minste snev av ironisk distanse, og skuffende at det var Stockfleth's som fikk meg til å skrive det.

Posted by Julie at 9:30 AM | TrackBack

Julie drikker kaffe: en guide til Oslos kaffebarer

Jeg har satt i gang et prosjekt: anmeldelse av Oslos kaffebarer. Jeg anser meg selv som ekspert på dette området (jeg har per dags dato 14 kaffekort i lommeboken), og det har bare vært et spørsmål om tid før jeg startet den definitive guide til kaffebarene. Det finnes utelivsguide for Oslo, men kaffesiden av utelivet har hittil blitt glemt. Ikke nå lenger. Kaffebarguiden er her!

• Java
• Kaffebrenneriet
• Kaffe Gram
• La Sosta
• Stockfleth's
• U1
• Åpent Bakeri

 

• Kaffebarer i Paris

Se også Thomas' oversikt over Oslos caféer med nett-tilgang.

 

Oppdatering 30. mars 2009: jeg har nå 22 kaffekort fra følgende steder: 

• Bakehuset Kafé
• Baker Hansen
• Black Canyon Coffee
• BIT
• Bocata
• Consenzo
• Deli de Luca
• Fragrance of the Heart Coffee Club
• Kaffebrenneriet
• Kaffefuglen
• Kaffegalleriet
• Kaffe Gram
• Kaffekompaniet
• Kaffekos
• Kaffe og Krem
• Kaffepikene
• La Sosta
• Lille Latte
• Oslo- og Akershusstudentenes Studentsamskipnad
• People & Coffee
• Rustique
• Stockfleth's

Posted by Julie at 9:18 AM | TrackBack

June 1, 2006

Dårlig innflytelse

 

Første dag på på sommerjobb i dag. Som tidligere nevnt, sommerjobber jeg på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, og jobben består blant annet av å koke kaffe (jeg kommer til å lære meg denne siden utenat :-) ) på vedovn eller i peis og å underholde barn. Ikke alltid en sunn kombinasjon:

30 barn på en gang: Hva gjør du?

Julie: Jeg lager kaffe.

30 barn: Hva er det?

Julie: Det er kaffebønner.

30 barn: Og hva er det?

Julie: Det er en kaffekvern. Man tar kaffebønner her og så kverner man slik, og når man har gjort  det en stund, er det kvernet kaffe i denne skuffen.

30 barn: Det blir pulverkaffe!

Julie: (grøsser og tenker at barna har mye å lære) Og så kan jeg koke den på vedovnen. Og, ja, den er forresten varm. 

30 barn: Det brenner!!!

Julie: Ja, det er slik jeg varmer vannet. 

1 barn: Men kan man ikke bare spise kaffebønnene da?

Julie: Jo, det kan man egentlig. Men det er ikke alle som liker det. Jeg liker det da... (gode minner)

1 barn: SPIS EN DA!

Julie: (knaser en kaffebønne og smiler)

30 barn: (gaper og stirrer)

liten pause

30 barn: Jeg vil også ha!

Julie: (ser fortvilet etter barnehagetanter) Men dere kommer ikke til å like det.

30 barn: Jo!

1 barn: Jeg liker å drikke kaffe, jeg!

Julie: (er imponert. Barnet er jo bare en meter høy! Bestemmer seg for at barnehagetanter som tier, er barnehagetanter som samtykker.) Ok.

30 barn: (får 1 kaffebønne hver)

1 barn: Jeg liker det ikke... (antydning til gråt)

Julie: du får lov til å spytte den ut i blomsterbeddet.

29 barn: Mmmm... Mer! Mer!

Så ja, barnehagetanter, det var pga. meg. 

 

Posted by Espen at 9:28 PM | Comments (1) | TrackBack

April 3, 2006

Coffee art

I have found yet another mission in life. I want to be able to do this.

(Some of the stuff on this site is even better) 

Posted by Julie at 10:33 PM | Comments (2) | TrackBack

March 20, 2006

Bra bokcafé funnet!

På søndag var jeg på Bislett med faren min. Vi kjøpte kaffe på Kaffebrenneriet, og pappa kommenterte cafémenneskene som klamret seg til vindusbordene i den ekstremt trange caféen og prøvde så alt for hardt å være urbane. Han mente at det er "for kaldt" i Norge til urbant liv i den forstand disse menneskene prøver å leve det. Jeg forstod ikke helt resonnementet, men tenkte at det skyldtes kaffemangel. Da vi ble presset ut av Kaffebrenneriet med hver vår dagens, oppdaget vi at sitteplasser på dette stedet er overflødig...

...i hvert fall på lørdager og søndager. Da er nemlig antikvariatet ved siden av åpent. Dette stedet må oppleves! Et bittelite rom, fylt til randen av bøker, med hems og kjeller som har enda mer bøker. Utenfor står det hyller på hjul, og her kunne man finne bøker helt ned i 1 krone!!! Det er bøker i trappene, bøker på gulvet... bøker, bøker, bøker!

Og ingen sure miner da vi tok med kaffe inn. Her har nemlig en god bokcafé oppstått nærmest ved en tilfeldighet. Burde de to butikkene slå seg sammen som Ark og Kaffebrenneriet på Aker Brygge? Nei, jeg tror dette er perfekt som det er.

Posted by Julie at 11:36 PM | Comments (7) | TrackBack

January 9, 2006

Problemet med bokcafé

På Tversover lurer pappa på om bokcaféer der bokhandelen har en avtale med en eksisterende kaffekjede kunne slått an i Norge. Han ser for seg at de ville trengt store lokaler og at de derfor måtte ligge på et sted man måtte kjøre bil til - noe jeg sannsynligvis ikke ville giddet. Min comment på dette vokste til det var et eget innlegg:

Ark har (på Solli plass og Egertorget i hvertfall) riktig nok innebygget egen café. Tidligere hadde de faktisk akkurat det pappa forutser: en avtale med en eksisterende kaffekjede. Ark på Egertorget hadde en Kaffe&Krem. Men det har de ikke lenger. Hvorfor? Siden jeg er overinteressert både i bøker og kaffe, har jeg tenkt litt på hvorfor jeg ikke selv var en ekstra god kunde hos Ark/Kaffe&Krem.

Vel... de andre Kaffe&Kremene hadde koseligere lokaler siden de ikke var trykket inn i en butikk. Og det var egentlig ikke mer komplisert å kjøpe en bok på Ark og så finne et annet kaffested enn det var å ta kaffe og bokkjøp i samme lokale. Det ble uansett to køer å stå i.

Så hva måtte til for at jeg skulle ha gjort Ark/Kaffe&Krem til stamsted? Som pappa forsåvidt sier: mer plass. Og erstatt kalde hvite plastbord i bladavdelingen med myke lenestoler omgitt av pene bøker, gjerne i litt gammeldagse bokhyller. I dag går jeg til Arks egen café fordi det er billig kaffe der. Den tar jeg med meg i pappkopp. Det var vel ikke egentlig det de ville at jeg skulle gjøre.

Norli har (i hvert fall i Universitetsgaten og Drammen) kaffemaskiner. Voila, ingen timelønn til noen barista, og det tar liten plass. Men det er kanskje ikke så koselig?

Egentlig tror jeg det er to store drawbacks med bokcafékonseptet:

1. Det føles skummelt å drikke noe som setter flekker når man er omgitt av dyre ting man ikke selv eier.

2. Halve poenget med caféer i shoppingområder er at de er stille soner hvor ingen stresser. Det kan være slitsomt å gå rundt i butikker, og da velger man ikke å sette seg midt i en stor butikk for å slappe av. (Arks café er plassert ved siden av kassen, slik at en eventuell lang kassekø faktisk går mellom cafébordene. Det blir ikke så avslappende.)

Men jeg liker ideen så godt...

Posted by Julie at 1:58 PM | Comments (2) | TrackBack