« En gründer tar farvel | Main | Kopisperrer, Musikknytt og gravemaskiner »
Oktober 31, 2004
Innvandring og inntjening
Aftenpostens reportasje om at Norge taper 170.000 per innvandrer gjør meg deprimert - ikke så mye på grunn av resultatet av undersøkelsen, som sikkert er riktig, men for hvordan dette vil bli utnyttet i debatten om innvandrere.
Innvandring til Norge er et komplisert spørsmål. Man må jo spørre seg om vi i det hele tatt skal ha som mål å tjene på den. Når man tar imot kvoteflyktninger eller folk som er syke, gjør man det ikke for å tjene penger. Man kan jo også spørre seg hvorfor det er slik at man ikke tjener penger på innvandrerne - og årsaken i Norge (i hvert fall for en stor del av dem) ligger jo i at vi ikke gir dem muligheten til å gjøre det. Her er det nok en gang til stor del snakk om fordommer, samt at vi har stelt oss slik at vi gjennom vår restriktive innvandringspolitikk holder ute nettopp dem som vi ville tjent penger på.
Så spørs det jo hvordan man beregner inntjening. Inntjening kan komme i form av ikke-monetære bidrag: Innvandrerne beriker kulturliv og bymiljø, gir oss alternativer til kjøttkaker og saus, og gir oss nødvendig trening i å forholde oss til folk som ikke er helt som oss, annet enn på Syden-ferie.
Inntjening kan også komme over tid. Da Folkemuseet hadde en utstilling om de tidlige (stort sett pakistanske) innvandrerne i Norge, ble det vist en videofilm om en pakistansk kjøpmann som drev en liten kolonialsjappe i Oslo. Han jobbet og jobbet og tjente ikke stort, så det er vel et spørsmål om Norge som nasjon tjente noe særlig på ham (men vi tapte helt sikkert ikke heller). Han mål med jobbingen var imidlertid å få sine barn opp og frem gjennom utdannelse - og hans tre barn (en var med i filmen) var henholdsvis lege, sivilingeniør og siviløkonom. Dem tjener vi fett på. Det tok bare noen år før regnskapet balanserte.
Posted by Espen at Oktober 31, 2004 07:06 FM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://www.espen.com/cgi-local/mt-tb.cgi/213
Comments
Jeg tror du har gått glipp av en detalj i undersøkelsen: USA ser ut til å tjene på innvandring allerede fra første generasjon. På den andre siden finnes de andre-generasjonsinnvandrere i Norge som i praksis fortsatt er første-generasjonsinnvandrere, fordi de ble sendt til foreldrenes hjemmeland den største delen av barndommen sin. Og som dessuten får ektefelle derfra. Med en slik holdning blir det ikke bare mange år men også mange generasjoner før det er snakk om et balansert regnskap.
Posted by: Filip van Laenen at Oktober 31, 2004 12:36 EM
Kaster meg på denne diskusjonen, ettersom jeg simpelthen ikke klarer å la være å kommentere sneversynthet når jeg møter på den. Det er og blir et antikonstruktivt prosjekt å skulle øknonomisk beregne lønnsomhet hva gjelder innvandring. Jeg har to kommentarer, den første følger den samme kyniske logikk som første kommentator, den andre vil følge en annen tankerekke.
Altså: ad 1)I forlengelsen av en slik samfunnstenkning vil man måtte sette spørsmålstegn ved hvorvidt det er lønnsomt å ta vare på gamle folk, om de som er kronisk syke kanskje bare skal få dø, om ikke ethvert utlegg til sosiale tjenester bør intektskontrolleres først; tro om det finnes noen inntjeningsmuligheter igjen i Hr. Hansen?
Mange vil sikkert mene at en slik kommentar minner sterkt om grumsete populistisk tankegang fra ytre høyre, noe jeg umiddelbart sier meg enig i. Det er bare det, at man til tider må slå tilbake med samme mynt. Nok om det. Videre - til ad 2) - (og jeg tenkte jeg skulle si dette med bokstavkjeks men aner ikke hvordan jeg taster det, så det får bli uten :)) Man blir ikke lykkeligere - eller mer rettferdig, mer human, mer vellykket - som samfunn selvom inntektene øker. Dette burde for svarte være selvinnlysende all den tid man lever i et av verdens rikeste land - der befolkningen har mer enn nok med å diskutere matpriser og sine egne stressymptomer. Derimot tror jeg - og flere med meg - på at man for å skulle kunne bygge et samfunn (relativt) stabilt, interessant og kreativt, så trenger man innsalg av alle slags folk - innkludert dem som visstnok koster oss noen tusen årlig. Kanskje ville folk bekymre seg litt mindre hvis vi fikk satt en stopper for denne typen regnskap, - og leve litt mer istedet.
Balansert regnskap. Velbekomme.
Posted by: Brigt Dale at November 2, 2004 03:31 EM