Åpen kildekode på fremmarsj

I de siste 15 år har proprietære løsninger dominert og etablert et stort marked.  Nå er pendelen på vei tilbake, og de åpne løsningene kommer til å¨være på fremmarsj en stund.

Espen Andersen, september 2003
Trykket i CIO/Business Standard, oktober 2003

The reward of a thing well done, is to have done it.
Ralph Waldo Emerson

Åpen kildekode – en samling ideer som i hovedsak går ut på at man skal gjøre tilgjengelig koden for de programmene man lager og muligens selger – griper om seg og er nå kanskje det mest omdiskuterte emnet innenfor programvareutvikling – i hvert fall hvis man tar med de tiltakene som ”tradisjonelle” programvarefirma tar i bruk for å hindre kopiering.

Opprinnelig ble dette konseptet utviklet av folk som Richard Stallman – en genial hacker som hadde en nærmest religiøs innstilling til at programvare ikke skulle være noe man eide, i hvert fall ikke i den forstand at man kunne legge noen begrensning på hva man kunne gjøre med den.  Programvare skulle være fri – ikke nødvendigvis gratis – og brukeren av programvare skulle kunne endre den og gjøre endringen tilgjengelig for hvem som helst.

Ting har utviklet seg, og en rekke bedrifter eksisterer i dag som produserer gratis tilgjengelig programvare, ofte bygget på det fritt tilgjengelige operativsystemet Linux.  Dette er produkter som ofte er like bra, i noen tilfelle bedre, enn kommersielle alternativ.  De vedlikeholdes ofte av frivillige, og utmerker seg ofte med en svært høy innovasjonstakt og stabilitet.

Men hvordan skal disse firmaene tjene penger, særlig på lang sikt?  Noen, for eksempel Sun og IBM, gir bort software men tjener penger på utviklings- og støttetjenester eller økt etterspørsel av datamaskiner.  Noen få opererer en lisensieringspolitikk som gjør programmene tilgjengelige under visse forutsetninger – for eksempel at hvis du skal bruke programmet til å lage programvare du har tenkt å selge, må du betale. Og noen klarer seg på frivillige bidrag eller trenger ikke pengene.

For meg er det et paradoks, i programvarebransjen så vel som innenfor mange dot-com bedrifter, at man som regel tvinges til å velge mellom utbredelse og innovasjon på den ene siden, og inntekt på den andre.  Ved å gi bort programvare og tillate endringer kan man få stor utbredelse, rask kvalitetskontroll og funksjonell innovasjon.  Skal man tjene noe penger, derimot, må man selge produktet – noe som betyr at man må ”fryse” en versjon lenge nok til at man tjene penger på den – og ikke tillate endringer.

I denne debatten er det, som vanlig, ikke ytterpunktene som er interessante. Å hevde at all programvare skal være gratis, er tåpelig.  På den annen side virker det nokså fjollete at Microsoft (med 48 milliarder dollar i banken) og andre store leverandører fremhever delt programvareutvikling og åpen kildekode som en slags farlig kommunisme som vil drive dem til konkursens rand og forhindre innovasjon fordi man ikke blir tilstrekkelig belønnet for hva man har gjort.

Teknologisk utvikling stagnerer ofte i perioder fordi kundene og bedriftene synes produktet er ”godt nok” og ikke vil ha flere endringer.  Da hender det at små bedrifter og kunder med spesielle behov finner hverandre, utvikler produkter som etter hvert blir bedre enn de etablerte – og de etablerte bedriftene har fått en utfordring som i tillegg til god teknologi ikke har ord på seg for å ville styre hvordan kundene bruker produktet deres.

Utfordringen ligger i å utforme en forretnings- og utviklingsmodeller som skaper verdi for alle parter – leverandør, kunde, og samfunnet, eller om man vil den teknologiske utvikling.  Leverandørene vil tjene penger og opprettholde et teknologisk forsprang, kundene vil ha stabile og samtidig avanserte produkter.  Mange leverandører blir en bransje, og mange kunder et samfunn.  Bransjer konkurrerer med andre bransjer – og enkeltfirmaers beslutninger til egen nytte kan virke mot sin hensikt for bransjen som helhet. Samfunn konkurrerer med andre samfunn, og teknologisk utviklingsevne er et viktig konkurranseparameter.

Jeg har ikke løsningen på dette dilemmaet, men observerer at vi er i ferd med å gå inn i en verden der alt henger sammen – ikke bare økonomisk (det har det gjort lenge) men også teknisk.  Når alt henger sammen, vil hva man gjør – inkludert hva man gjør for fellesskapet - i større grad bli lagt merke til. Åpne løsninger gjør det lettere å bli lagt merke til.  Om dette har verdi, vil fremtiden vise – ikke alle er fornøyd med Emersons form for belønning.

Uansett: åpne og proprietære løsninger spiller forskjellig rolle i etableringen av tekniske plattformer, og ingen av dem bør dominere for sterkt.  I de siste 15 årene har proprietære løsninger dominert og etablert et stort marked.  Nå er pendelen på vei tilbake, og de åpne løsningene kommer til å være på fremmarsj en stund.  Og godt er det.
Denne side på http://www.espen.com/papers/apenkildekode.html.
Contact information at http://www.espen.com/contact.html.