For noen år siden, da Internett fremdeles var nytt og
spennende og verden var betydelig mer rosenrød enn den er for
tiden, brukte jeg mye av min tid på å reise rundt og holde
foredrag om dette nye fenomenet. Det var morsomt og godt
betalt. Men det er bare en ting som er verre enn det å
være profet som ingen hører på, og det er å
være visjonær med visjoner som slår til. Internett
ble allemannseie og det ble færre flyturer på første
klasse for foredragsholdere.
Ikke desto mindre er det fremdeles ting å lære fra det
glade 90-tallet. En av de tingene som jeg til stadighet gjentok i
mine foredrag (så mye at mine kolleger refererte til det som
”Espens 1. Internett-lov”) var at prosessering og kommunikasjon er
gratis. Dette betydde ikke at det ville bli delt ut PCer på all
gatehjørner (skjønt noen prøvde det også)
eller at man ville slippe telefonregningen. Det jeg mente var at
hvis man ønsket å gjøre noe ved hjelp av
datamaskiner og datanettverk, ble det færre og færre
hindringer for det – og for å slippe tankene og kreativiteten
fri, var det best at man tenkte på datamaskiner og nettverk som
gratis, som frie ressurser man kunne bruke så mye man ville av.
I ettertid har jeg både fått rett og feil – prisene
på prosessorer, nettverkstjenester og også
lagringskapasitet har fortsatt å falle med uforminsket
styrke. På den annen side bruker vi mer penger på
dette enn noensinne. Mange digitale bekker små blir etter
hvert en ganske skikkelig del av budsjettet, både privat og
på jobben. (For øvrig er denne dreiningen i
budsjettet noe platebransjen burde merke seg – kan det være at
nedgangen i salget av CDer ikke er et resultat av piratkopiering, men
at ungdommen bruker pengene på SMS i stedet?)
Så, siden teknologi ikke egentlig er gratis – hvorfor skal vi
tenke på den som gratis? Når vi skal planlegge,
tenderer til å overvurdere hvor mye som kan gjøres
på et år – og undervurdere hvor mye som skjer på fem
år. Teknologiutviklingen fortsetter altså
ufortrødent, og erfaringsmessig er vi ikke særlig flinke
til å tenke fremover. Derfor er det viktig at vi ikke
tenker på hvor mye teknologien koster når vi skal skape nye
løsninger – ellers begrenser vi innovasjonen til bare å
være mer av det samme vi har i dag, i stedet for noe som er
genuint nytt.
Pussig nok er det slik at jo mer erfaren man er med teknologi, jo
lettere har man for å falle i denne fellen. De fleste ideer
tar flere år fra serviett til prislapp. I mellomtiden har
harddiskene blitt tre ganger større, prosessoren dobbelt
så rask, linjekapasiteten i hvert fall doblet, batterilevetiden
økt med 25% og prisen på arbeidskraft er i beste fall
uendret. Hvorfor ikke kalkulere dette inn med en gang?
Nå gjenstår det bare å overbevise dem som sender meg
regninger for PCer og tellerskritt at de bør flytte inn i
fremtiden de også….