Lønnsomhet av IT-investeringer

Investering i IT—er lønnsomhet i det hele tatt interessant?
(innlegg i Aftenposten, februar 1998, som respons til kronikk av Øystein Sørebø)
Øystein Sørebø påpeker i en kronikk i Aftenposten 29. januar [1998] det såkalte “produktivitetsparadokset”: Trass i høye og vedvarende investeringer i informasjonsteknologi er det vanskelig å påvise noen produktivitetseffekt av investeringene. Kronikken konkluderer med at dette skyldes manglende fornuft fra investorenes side (man kjøper datamaskiner fordi andre gjør det), og at databransjen med sine pågående selgere dytter på oss en masse unødvendig komplisert teknologi. Sørebø tar til orde for en mer edruelig holdning til IT-investeringer, hvor verktøyene er mer brukervennlige og kostnadene bedre kartlagt.

Det er lite man kan si til en slik konklusjon: Å hevde det motsatte standpunkt, nemlig at man skal investere vilt i IT og blåse i kostnadene, virker fjollete. Men Sørebøs analyse blir for enkel, både i sin fremstilling av problemet (ingen effekt av IT-investeringer) og til årsaken (uvettige investeringer og umoden teknologi).

Først om fenomenet: Nyere økonomisk forskning trekker hele produktivitetsparadokset i tvil. Professor Erik Brynjolffson ved Massachusetts Institute of Technology har gjennom en rekke førsteklasses, svært detaljerte analyser av IT-investeringer i store internasjonale bedrifter funnet at effekten av IT-investeringer på produktivitetssiden ligger langt over effekten av noen annen investering firmaet kan foreta, men at dette ikke gir seg utslag i profitabilitet. Samme forsker har nylig analysert virkningen i aksjemarkedet av samme type investeringer, og funnet lignende resultater—dvs. at annonsering av teknologiinvesteringer påvirker aksjekursen svært positivt. Så, både kostnadssiden og aksjemarkedets reaksjoner tyder på at det å kjøpe datateknologi ikke er så dumt allikevel.

Hva er så grunnen til at vi ikke enkelt kan se en effekt av IT-investeringer? Hovedårsaken er at investering i informasjonsteknologi er mye mer komplisert enn investeringer i annen teknologi, f. eks. produksjonsteknologi eller transportmidler, og at effektene er svært vanskelig målbare. Her er noen årsaker:

Effekten av IT-investeringer blir overført til kundene
Selv om en bedrift bruker masse penger på datamaskiner og kan spare kostnader, gjør også konkurrentene det. Resultatet er at kostnadsbesparelsen overføres til kundene gjennom lavere priser eller bedre service, uten at bedriften tjener noe mer på det. Et eksempel her er telefontjenester: I dag forventer man å kunne ringe til sin bank eller sitt forsikringsselskap og snakke med en saksbehandler som kan ordne ting som omadresseringer øyeblikkelig. For noen år siden var man fornøyd om banken fikk dette i orden i løpet av 14 dager, noe som er klart uakseptabelt i dag.

Effekten av IT-investeringer tilfaller kun det første firmaet som tilbyr en ny tjeneste
Den første bedriften som tilbyr en ny tjeneste basert på datamaskiner, vil tjene penger ved at den får nye kunder. Konkurrentene vil snart gjøre det samme, noe som trekker deres kostnader opp uten at de får igjen kundene som dro til innovatøren. Snart gjør alle i bransjen det samme, og kostnadene til IT har gått opp uten at situasjonene har forandret seg. Eksempler her inkluderer bankautomater, flyselskapenes bonuskunder, og handlekort som Domino eller Trumf.

Bedrifter kjøper teknologi, men fortsetter å gjøre alt annet på samme måte
Rasjonaliseringsgevinster av informasjonsteknologi innen bedrifter er avhengig av mange faktorer, som hver for seg er nødvendige men ikke tilstrekkelige for suksess. Det hjelper lite å investere i IT hvis man hverken endrer organisasjonsrutiner eller målemetoder. Hvem har ikke vært innom en bedrift hvor alle har masse PCer, men fremdeles leverer reiseregninger og timerapporter på papir?

Enkeltpersoner anskaffer teknologien, men bruker den ikke
Svært mange mennesker er i dag i ferd med å kjøpe seg datamaskiner hjemme. Disse investeringene foretas ofte i samme ånd som man kjøper romaskiner og ergometersykkel: Bare jeg får utstyret, så skal jeg begynne å trene, og så blir jeg slank, lekker og attraktiv. Men selv om dette er hovedbildet, og gjenstand for mange vitsetegninger etter nyttår, er det faktisk en hel del mennesker som har kommet i bedre form med en romaskin i kjelleren. På samme måte er det mange mennesker som har blitt mer produktive—f. eks. ved å arbeide hjemmefra eller i sine egne små firma—ved hjelp av datateknologi. Det har imidlertid ikke vært teknologien det kommer an på, men evnen til å bruke den.

Hovedårsaken til at man ikke ser noen effekt er imidlertid at det å måle produktivitet av informasjonsteknologi er meningsløst, fordi informasjonsteknologi muliggjør en annen måte å arbeide på, ikke at man gjør den samme prosessen raskere. Et eksempel: Jeg skriver dette innlegget på en bærbar datamaskin (hjemmefra og på et fly), og bruker et tekstbehandlingsprogram. Når jeg er ferdig med å skrive det, sender jeg det med elektronisk post til Aftenposten. En journalist fra Aftenposten (under forutsetning at det taes inn) vil lese det jeg har skrevet, rette og eventuelt forkorte teksten, og deretter overføre teksten til avisens produksjonssystem. Hvis man ser på hvert enkelt ledd i denne prosessen, vil man finne relativt små produktivitetsendringer: F. eks skriver jeg bare litt raskere på en tekstbehandler enn på en skrivemaskin, som Sørebø fremholder, med støtte i 10 år gammel forskning. Hvis man ser på hele prosessen, vil man se at produktivitetsøkningen er svært stor. Hvordan vil så denne produktivitetsøkning slå ut i profitabilitet? Aftenpostens lesere får en raskere og mer oppdatert debatt, noe som muligens kan slå ut i deres regnskaper, men lønnsomheten er ikke målbar fordi den ikke kan identifiseres.
Skal man måle effekten av bruk av informasjonsteknologi, må man se på mengden og kvaliteten av den informasjon som produseres. Skriver jeg et kvalitativt bedre innlegg fordi jeg bruker informasjons-teknologi? Sannsynligvis ikke, men det faktum at det er lett og raskt å skrive og formidle dette innlegget gjør at jeg i det hele tatt er villig til å skrive det. I det lange løp fører dette til kunnskapsutveksling og -forbedring (fordi Sørebø og jeg kan lære av hverandre og andre av oss), bedre beslutninger om informasjonsteknologi, og en økning av konkurranseevnen i en tid da innovasjonstakt, mer enn kostnadsbesparinger, blir det som preger vinnerne i en stadig mer globalisert konkurransearena.

Innovative norske og internasjonale bedrifter, med Statoil og ABB i spissen, er villige til å tenke fremover hva gjelder informasjonsteknologi som en infrastruktur for læring og kommunikasjon, og investerer i IT som en kommunikasjons- og arbeidsplattform for alle sine ansatte. Å legge kortsiktige produktivitets- og lønnsomhetsbetraktninger på denne type investeringer er i beste fall uinteressant, i verste fall en alvorlig hemsko for en bedrifts utvikling.

Espen Andersen

This page at http://www.espen.com/papers/itinvesteringer.html.
Contact information at http://www.espen.com/contact.html.