Trykket i Business Standard, desember 2001
Da Neal Armstrong tok det første skrittet på månen, sa han ”Et lite skritt for et menneske, et stort skritt for menneskeheten.” (eller noe lignende). Men så sa han noe annet: ”Gratulerer med dagen, Mr. Gorsky.” I mange år ble han spurt om hvorfor han sa dette – og i 1995 fortalte han det endelig, siden Mr. Gorsky hadde dødd i mellomtiden. Det hadde seg slik at en kveld da Neal Armstrong var barn, spilte han baseball i hagen, og broren hans kom til å slå ballen inn til naboen – dvs. familien Gorsky. Neal snek seg inn i hagen, og hørte gjennom vinduet hvordan fru Gorsky besvarte herr Gorskys oppfordring om ekteskapelig samkvem med ”Sex? Du skal få sex når nabogutten går på månen!”
Artig historie, ikke sant? Den har stått i mange aviser og sirkulert over hele Internett. Den er også, bortsett fra den første setningen, rent oppspinn.
Denne historien er en urban legende – en vandrehistorie som spres fra sted til sted, person til person. Den har de fleste kjennetegn ved vandrehistorier – den inneholder akkurat nok ”fakta” til at den virker troverdig, den har et poeng (ellers ville den ikke overlevet), og selv om den er aldri så fantastisk, er det umulig å finne presis informasjon – som for eksempel en førstehåndsreportasje) – i aviser eller andre nyhetskilder.
Internett har ført til om ikke en økning i antall, så i alle fall en hurtigere distribusjon av vandrehistorier. Vi har alle fått email om en eller annen liten gutt eller jente som er alvorlig syk og trenger noen hundre tusen emails for å få finansiert en eller annen vidunderkur. Eller den om aksjer som kommer til å stige i verdi, magnetsoneterapi, penisforlengelse, tjen penger ved å se på web-sider hjemme i sofaen, store rikdommer i å selge domenenavn, kjedebrev og lignende. For ikke å snakke om alle de ”fakta” som stadig blir gjentatt, slik som den gamle klisjeen om at vi bare bruker 10% av hjernen vår (og tenk deg hva vi kunne gjøre hvis vi kunne bruke hele) eller at man ikke må vente en time med å svømme etter å ha spist for å unngå krampe.
Alt dette ville vært nokså uskyldig, hvis det ikke var for at 1) en masse banditter, inkludert en haug med postordrefirma her i Norge, tjener penger på godtroende mennesker, 2) mer enn halvparten av den email jeg får er junk mail av forskjellig grad som forsøker å dytte på meg ting som ingen med IQ høyere enn skonummeret ville drømme om å bruke sine surt ervervede på, og 3) jeg begynner å bli så inderlig lei av holdninger som ”man må jo ha et åpent sinn” og ”man vet jo aldri”.
Det er faktisk slik at det ikke er skeptikerne som skal bevise at noe ikke virker (som spektralsteiner) eller ikke finnes (som marsboere). Det er den som påstår seg å ha overnaturlige eller i alle fall mystiske evner eller egenskaper som må føre bevis for det, og det holder ikke med tre vitneutsagn fra N.N. på Kongsvinger. Det at man ikke vet hva noe er eller hvordan noe virker er ikke et bevis på noe overnaturlig. Det at en person ble bedre etter å ha forsøkt noe (magnetsåler, askeavkok, ginseng, urtete) betyr ikke at det har virkning – det må man teste statistisk for å avgjøre. Og det gjør man ved at man deler ut minst 400 eksemplarer, hvorav halvparten (akkurat hvilken halvpart holdes hemmelig) er uten virkning – og så skal det i etterhånd kunne påvises at en vesentlig andel av de som fikk virkestoffet ble bedre, og de som ikke fikk det, ikke merket forskjell.
Den amerikanske tryllekunstneren James Randi (www.randi.org) har satt opp en premie på over en million dollar til den som kan bevise – i et vitenskapelig kontrollert eksperiment – at han eller hun har noen som helst form for overnaturlige evner. Hittil har ingen engang klart å komme seg forbi de innledende kontrollene – og de fleste medier og sjarlataner blir merkelig stille når det gjelder å kontrollere de tingene de driver med. Han har derimot blitt saksøkt av Uri Geller (israelsk skjebøyer) fordi han avslørte hvordan Geller bøyet skjeer (også på, av alle steder, norsk fjernsyn) for noen år siden.
For de som lurer på om et nytt vidundermiddel eller en god historie er sannhet eller tull, kan Internett hjelpe: Å avsløre urbane legender er faktisk noe folk på Internett har vært opptatt av siden Internett startet. Et bra sted å begynne er www.snopes.com.
For oss andre kunne jeg tenke meg å foreslå en godtroenhets-skatt – hva med å tredoble momsen på alle vidunderprodukter hvis effekt ikke er vitenskapelig bevist. Med den hastighet enfoldigheten brer seg, ville en slik skatt snart gjøre oljefondet overflødig….