Hvorfor holder vi de verdifulle innvandrerne ute?

Espen Andersen
Aftenposten, 2. november 2002

I våres var jeg en tur i Northfield, Minnesota, på det norsk-amerikanske colleget St. Olaf, hvor jeg reklamerte for fortreffeligheten av å ta en MBA på BI.   Jeg traff en rekke gløgge studenter, de fleste av dem amerikanere med norske røtter.  Mange av dem snakket utmerket norsk (de tok norsk som hovedfag), og flere av dem hadde andre hovedfag, som f.eks. økonomi, i tillegg.  Deres høyeste ønske var, etter avlagt eksamen, å få reise til Norge for noen år.  De ville bli kjent med landet de hadde røtter i, bli enda bedre i å snakke norsk, og skaffe seg arbeidserfaring.

Og det er jo utmerket.  Det er bare en liten hake – vi slipper dem ikke inn.

Tenk på det. Selv om det for tiden er økende arbeidsløshet, skriker norsk næringsliv etter folk som er godt utdannet og kan tenke seg å jobbe i utlandet.  Til enhver tid er det mer enn 1000 personer (ca. 250 begynner hvert år, studiet tar 4 år) som tar norsk hovedfag ved ulike amerikanske universiteter.  Disse folkene har ofte norske aner, snakker norsk, har fortreffelig universitetsutdannelse som vi har sluppet å betale for, ønsker å lære Norge å kjenne, og er glimrende kandidater til å jobbe for norske firma i utlandet etter at de er ferdig med sine Norgesopphold.

Og vi slipper dem ikke inn.

Joda, i teorien er det mulig for dem å komme til Norge.  Man kan få oppholds- og arbeidstillatelse hvis man er såkalt ”spesialist” – dvs. har kunnskaper som ikke finnes her til lands. Men som nyuteksaminert student har man ikke det.  Man kan muligens komme seg inn hvis man har slektninger eller man kan kanskje få seg en jobb for et multinasjonalt firma som trenger å sende noen til Norge.  Man kan bli au pair.  Eller man kan reise til Norge på turistvisum, få jobb, og deretter søke om arbeidstillatelse gjennom UDI, uten at man får lov til å jobbe i søknadsperioden.  Denne offisielle prosessen tar mye lenger tid enn den trenger å ta, og koster mye penger.

La meg derfor foreslå følgende: Alle studenter som tar norsk hovedfag med gode karakterer ved et skikkelig universitet (f.eks. et som er godkjent av Lånekassen) får automatisk, sammen med eksamenspapirene, tre års arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Dette vil skaffe oss en gruppe flinke unge arbeidstakere som snakker norsk, vil stimulere studiet av norsk i utlandet, vil skape et samlende punkt for nordmenn i utlandet, og vil gi norsk næringsliv en utmerket gruppe å rekruttere sine utenlandsansatte fra.

For å si det enkelt: Hvis Norge skal bli en kunnskapsland med et internasjonalt orientert næringsliv, som konkurrerer med andre land om attraktiv arbeidskraft, så burde vi kanskje begynne med å slippe inn den kvalifiserte fanklubben vi allerede har der ute?

Denne side på http://www.espen.com/papers/norskestudinnv.html.
Kontaktinformasjon på http://www.espen.com/contact.html.