De fleste
lærere er flinke til å lære bort – engasjerte
og engasjerende – men unntak
finnes: Lærere som er faglig svake, mangler evne til å
gjøre fag levende eller
ikke klarer å holde styr på elevene.
Selv hadde
jeg en lærer som slo til meg med knyttneven – uten konsekvenser –
og en som stod
og mumlet lavt og monotont uten tilhørere, knugende på
læreboken. Min kone
hadde en historie- og norsklærer som kun snakket om Hitler og
Ibsen. Mine barn
har hatt engelsklærere som ikke kan engelsk, en klasseforstander
uten
autoritet, og i et tilfelle en lærer så gjennomført
udugelig at rektor lovet foreldrene
at vedkommende aldri skulle ha klassen alene mer.
Kvalitet
og kvalitetsarbeid er industrielle begreper, som opprinnelig betegnet
en systematisk
utluking av feil i en produksjonsprosess. En skole er ikke en
produksjonslinje,
men kvalitetsarbeid vil alltid være et spørsmål om
å fremheve og belønne det
som er bra – gode lærerne og hvordan de arbeider, for eksempel –
og å fjerne
eller forbedre det som er dårlig.
Men selv
svært dårlige lærere fjernes ikke. Som en
skolepolitiker engang fortalte meg:
”Man blir ikke sparket som lærer med mindre man er praktiserende
pedofil”. I
følge Utdanningsforbundet – lærernes egen fagforening – kan
man si opp
dårlige lærere, gitt at visse prosesser følges.
Problemet er at arbeidsgiverne
ikke tør.
I stedet
sendes dårlige lærere på kurs, flyttes mellom skoler
som en varm potet, fordeles
i små porsjoner til flere klasser eller settes til å
undervise ”mindre
sentrale” fag som musikk. Siden de ikke får annet arbeid, kan de
bli værende,
med høy ansiennitet og formalkompetanse til de er både den
dyreste og dårligste
læreren på skolen. Og når det kuttes i
lærerstaben, slik det skjedde nylig
etter et velfortjent lønnshopp, er det ansiennitetsprinsippet
som gjelder og de
unge nyutdannede som må gå.
Jeg mener
ikke man skal innlede noen klappjakt på alle som ikke er
stjerneformidlere. Men kvalitetsforbedring
i skolen vil kreve at man systematisk kvitter seg med de få
lærerne – kanskje
en eller to av hundre – som ikke burde vært der, som
ødelegger elevenes
lærelyst, og som opptar ressurser som kunne vært brukt
på lærere av langt
høyere kvalitet.
Derfor,
kjære politikere – hvor mange dårlige lærere har dere
tenkt å kvitte dere med i
neste valgperiode?