Trykket i Business Standard, februar 2001
Oppdatering 2009: NB! Risogros.com-eksperimentet ble avsluttet ca. 2002. Siden da er domenet ekspirert, og overtatt av noen andre, som driver en tjeneste som minner om det som skisseres her (uten den kvalitetskontrollen og spissingen mot spesifikke bransjer vi hadde lagt inn). Jeg har ingen befatning med risogros.com pr. i dag.
Vanligvis kommenterer jeg ting i denne spalten – denne gangen skal jeg be leserne om en tjeneste.
Jeg er lei av å være forbruker i Norge – ikke bare fordi allting er så dyrt, men fordi man står så svakt. Riktignok har vi en utrolig mengde lover og regler som skal beskytte oss på alle bauger og kanter, men disse er papirtigre i den forstand at det spiller ikke så stor rolle om de blir brutt. Forbrukerombudet og –rådet er mer opptatt av å løpe etter lett synlige ”prinsipp”saker som Coshoppers ”tips en venn” sider, enn å ta fatt på de tingene som virkelig gjelder – de store beslutninger i livet.
Nesten all forbrukerinformasjon er orientert mot rene produkter som saltbøsser, skoleransler og vinterdekk. Slikt koster riktignok penger, men er for de fleste ganske små beslutninger. For de virkelig store beslutningene i livet, hvor en feilvurdering kan føre til store pengeutlegg eller endret livskvalitet, finnes det nesten ingen forbrukerbeskyttelse i det hele tatt.
Store beslutninger er oftest rettet mot offentlige eller private serviceinstitusjoner. De kan være hovedsaklig offentlige, som f.eks. ”hvilken barnehage skal jeg velge”, ”hvilken skole skal jeg sende barna mine til”, eller ”hvilket syke- eller gamlehjem skal jeg sende mine foreldre til?” De kan være private, av typen ”hvilken lege/advokat/eiendomsmegler/bilverksted skal jeg velge?” I prinsippet er det valgfrihet for disse beslutningene, men i praksis er det det ikke, av to grunner: Man kan ha for få å velge mellom, eller man vet ingenting om hvor bra eller dårlig tilbudet faktisk er.
Et eksempel: Av ulike årsaker – flytting, nybygget skole, svak offentlig planlegging -- har mine barn gått på fem forskjellige grunnskoler – alle offentlige – i løpet av de seneste 4 årene. En av disse skolene er etter min mening svært god, med en interessert og aktiv lærerstab, en rektor som er en god leder, og en evne til å lære mine barn både nye og nyttig ting. En av skolene er nokså bra, to andre er middels, og en var direkte dårlig, både hva gjaldt faglig nivå og arbeidsmiljø for elever og lærere. Det samme gjelder barnehager og (i alle fall for eldre slektninger) sykehjem: Noen er gode, noen ikke så bra.
At kvaliteten mellom ulike institusjoner varierer, er selvsagt for alle som av ulike årsaker har gått på to skoler eller hatt barna i to barnehager. I næringslivet gir kvalitetsforskjeller seg utslag i prisforskjeller. For institusjoner hvor prisen er den samme for forbruker burde kvalitetsforskjell gi seg utslag i lengre køer til de gode tilbudene. Imidlertid er det en ting er å være enige om at det finnes kvalitetsforskjeller, noe ganske annet er å synliggjøre dem. Det finnes nok klageinstanser og -muligheter, men her tar man seg bare av de riktig stygge sakene, det rapporteres ikke hvem som får klager, og det er tungt og vanskelig som forbruker å klage inn sin sak. Det finnes ingen enkel måte å vurdere hvor godt tilbudet er før man har tatt det.
Dette har jeg tenkt å gjøre noe med, ganske enkelt, og jeg kommer til å bruke Internett til å gjøre det. På Handelshøyskolen BI kjører vi nå et prosjekt i interaktiv forbrukerkommunikasjon, og har opprettet en side ved navn www.RisogRos.com. På denne siden kan du gå inn, legge inn din egen vurdering av et servicetilbud, og lese hva andre har skrevet om et firma. Det koster ingenting, og hensikten er ganske enkelt å se om dette er noe som lar seg gjøre, rent praktisk.
Vi starter dette tilbudet med 5 servicetilbud: Skoler, aldershjem, barnehaver, eiendomsmeglere og bilverksteder. Disse bransjene er valgt fordi de er viktige, det finnes ingen lett tilgjengelig klage- og informasjonstjeneste, og de er sammenlignbare innenfor hver bransje. Det er en rekke andre bransjer og tilbud som man kunne tenke seg etterhvert – ulike helsetilbud, offentlige servicekontorer, konsulenter og advokater – men av ulike årsaker må disse vente noe.
Vi får se – hadde det ikke vært interessant å vite hvor god den skolen dine barn går på eller den eiendomsmegleren du brukte sist egentlig er?