På Dahl skole går det 135 jenter og 115 gutter.  Hvor stor er jenteandelen?

Hvis du svarer 54 prosent, kan du bli matematikklærer – to tredjedeler av lærerskolestudenter klarer, i følge en artikkel i Aftenposten, ikke denne oppgaven.  Jeg tror ikke disse to tredjedelene er særlig bekymret av den grunn.  For det første er jo matematikk noe bare nerder har bruk for.  For det andre er de vel ikke helt sikre på hva en tredjedel er….

Norge ligger nest sist i OECD-klassen i forskning (etter Tyrkia). NRK forsøker å nedlegge det populære forskningsmagasinet Newton fordi de heller vil kjøre eldre-reality.  Norske skoleelever havner langt ned på listen i internasjonale tester av matematisk og logisk forståelse.

Samtidig vinner vi masse medaljer i OL og oljen spruter uforstyrret opp av Nordsjøen.  Finske skoleelever slår de norske ned i støvlene – men vi er mer opptatt av at finnene slår oss i hopp. Norske helter er raske på ski.  Finske helter er ingeniører og designere og starter Nokia.

Finland hadde 23% arbeidsløshet for noen år siden.  Tenk deg visdomsordene ved middagsbordet: ”Sats på utdannelse, min sønn/datter, så slipper du å bli arbeidsløs.”  Norsk motstykke: ”Velg noe du er interessert i – de vanskelige fagene kan du velge bort, for jobb får du likevel.”  Ikke rart at en av de mest populære linjene på videregående er media og kommunikasjon, hvor man får kunnskap om hvordan man skal presentere et budskap – men ikke kunnskapen man trenger for å ha noe å si.

Neste gang du leser en avisartikkel om en ung person som har gjort det bra i noe som krever tankevirksomhet og konsentrasjon, legg merke til det uunngåelige avsnittet om at, joda, han eller hun er egentlig helt normal – går på ski, f.eks., eller hører på musikk.  Tenk om alle reportasjer om idrettsstjerner inkluderte en passus om at selv om vedkommende bruker mesteparten av tiden sin til å halse rundt med snørr nedover haken, så har han eller hun faktisk lest en bok engang også …

Men toppidretten må ha gjort noe riktig.  Mange unge drømmer om å bli idrettsstjerner, en hel del satser, noen få blir det og oppnår sosial status og brukbare inntekter. Skal vi få noe sprett på kunnskaps-Norge må vi ta et blad av toppidrettens bok. I denne kommunikasjonstid er det kjappe observasjoner og klare tiltak som gjelder – så her er noen av dem:

1. Toppidrettsfolk er skikkelig betalt: Gi studielån på 300.000 pr. år i inntil 5 år til alle som tar et doktorgradsstudium.  Etter avlagt doktorgrad ettergis lånet med 20% årlig for de neste 5 årene, under forutsetning at kandidaten jobber fulltid for en akademisk institusjon, i inn- eller utland. Dette vil sikre at folk har råd til å ta doktorgrad og motvirke at det private næringsliv snapper dem med en gang etter avlagt eksamen. Og det er ikke fantasi – det er slik amerikanske toppuniversiteter finansierer sine kandidater.
2. Toppidrettsfolk trenger ikke slite med et tungt byråkrati:  Legg ned Norsk Forskningsråd og start en ny organisasjon, som ikke deler ut stipender under 10 millioner, ikke mottar søknader lenger enn én side, ikke teller hvor mange timer forskerne har jobbet, og utbetaler halvparten av lønnsbeløpet etter at arbeidet er faglig vurdert av en utenlandsk komite.  Forby departementer å båndlegge forskningsmidler – men pålegg dem å avsette en viss prosent av alle overføringer til den generelle forskningspotten.
3. Blivende toppidrettsfolk trener og konkurrerer med andre av samme kaliber: Innfør fritt skolevalg for videregående skole over hele landet.  Dette vil kreve at foreldre og elever kan velge basert på kunnskap og ikke rykte – så offentliggjør gjennomsnittskarakterer og strykprosent for alle sammen.  Dette vil ikke føre til at vi får vinner- og taperskoler, men at vi får vite hvem av dem som er det.  Og mens vi er igang, øk videregående skolers budsjett med 20%, gi pengene til skolens rektor, og la ham eller hun bruke det til å gjøre skolen konkurransedyktig.
4. Toppidrettsfolk blir portrettert på TV: La Anne Grosvold lage et bokbad for fagbøker, med dybdeintervjuer av forfatteren foran publikum.  Ikke glem rødvinen.
5. Toppidrettsfolk har skikkelig utstyr fra tidlig alder: Gi alle lærere på ungdomsskolen og videregående skole en bærbar PC og en mobiltelefon – så de får like bra utstyr som kunnskapsarbeidere i det private næringsliv.  Mens vi er igang, legg trådløst Internett i alle videregående skoler.  Det koster ikke stort og gir lærerne en direkte forbindelse til verden utenfor.
6. Toppidrettsfolk som konkurrerer er populært: Start et (direktesendt) Norgesmesterskap i matematisk problemløsning.  Deltakerne løser finurlige oppgaver gitt muntlig på tid.  Ikke glem et par kommentatorer (”Omdal er 17.3 foran Jørgensen etter 3. oppgave, men nå kommer differensialligningen, og her er Jørgensen som regel raskere….”,) med klønete limericks.
7. Toppidrettsfolk måles og veies presist og ofte: Innfør SAT (Scholastic Aptitude Test) som opptaksprøve til alle universitet og høyskoler.  Publisér minimum poengsum for å komme inn, slik at vi ser hvilke læresteder som er i 1. og 2. divisjon.  Innfør eksamen i alle fag på grunnskolen.
8. Toppidrettstrenere får sparken hvis de ikke bringer fremgang: Gjør alle professorstillinger til 5-års åremålsstillinger, med vurdering av forskning, undervisning og samfunnsnyttig innsats hvert 5. år. Øk samtidig lønnen (og forskningsmidlene) slik at de får tid til å gjøre det de skal, og ikke må betrakte sin vanlige lønn som et grunnstipend som må spes med foredrag, konsulentarbeid og ekstraundervisning.
9. Toppidrettsfolk dopingkontrolleres.  Start et akademisk anti-dopingbyrå, som dukker opp uanmeldt for å sjekke kvalitet, juks og doping på alle nivåer.  Mest viktig: Kontroller at skoler ikke snik-senker kravene for å tilfredsstille politikeres og skolemyndigheters selvfølelse. Snik-senking eller karakterinflasjon er mer utbredt enn man skulle tro selv om ingen vil snakke om det.  Snik-senking er som å si at alle skal ha sangstemme – og når det viser seg ikke å stemme, å redefinere hva det betyr å synge rent.  Og mens vi er igang, forby kalkulatorer i grunnskolen – de er ikke noe annet enn krykker for underutviklede regnemuskler.
10. Toppidrettsfolk trener like mye som konkurrentene. Øk lesemengden på universiteter og høyskoler til nivået på de beste utenlandske – ikke bare australske surfe-universiteter.  Studenter i dag sutrer over litteratur som ikke er på norsk, som ikke er kondensert og tilrettelagt som TV2-nyhetene, som ikke er ”praktisk orientert” (en kode for ”ikke har for mange flerstavelsesord”).  Ingen flere multimediapakker om de gamle mestere – la oss lese dem i stedet!