Et 10-punkts treningsprogram
for kunnskaps-Norge.
Espen Andersen, mars 2002
På Dahl skole går det 135 jenter og 115 gutter.
Hvor
stor er jenteandelen?
Hvis du svarer 54 prosent, kan du bli matematikklærer – to
tredjedeler
av lærerskolestudenter klarer, i følge en artikkel i
Aftenposten,
ikke denne oppgaven. Jeg tror ikke disse to tredjedelene er
særlig
bekymret av den grunn. For det første er jo matematikk noe
bare nerder har bruk for. For det andre er de vel ikke helt sikre
på hva en tredjedel er….
Norge ligger nest sist i OECD-klassen i forskning (etter Tyrkia).
NRK
forsøker å nedlegge det populære forskningsmagasinet
Newton fordi de heller vil kjøre eldre-reality. Norske
skoleelever
havner langt ned på listen i internasjonale tester av matematisk
og logisk forståelse.
Samtidig vinner vi masse medaljer i OL og oljen spruter uforstyrret
opp av Nordsjøen. Finske skoleelever slår de norske
ned i støvlene – men vi er mer opptatt av at finnene slår
oss i hopp. Norske helter er raske på ski. Finske helter er
ingeniører og designere og starter Nokia.
Finland hadde 23% arbeidsløshet for noen år
siden.
Tenk deg visdomsordene ved middagsbordet: ”Sats på utdannelse,
min
sønn/datter, så slipper du å bli
arbeidsløs.”
Norsk motstykke: ”Velg noe du er interessert i – de vanskelige fagene
kan
du velge bort, for jobb får du likevel.” Ikke rart at en av
de mest populære linjene på videregående er media og
kommunikasjon, hvor man får kunnskap om hvordan man skal
presentere
et budskap – men ikke kunnskapen man trenger for å ha noe å
si.
Neste gang du leser en avisartikkel om en ung person som har gjort
det
bra i noe som krever tankevirksomhet og konsentrasjon, legg merke til
det
uunngåelige avsnittet om at, joda, han eller hun er egentlig helt
normal – går på ski, f.eks., eller hører på
musikk.
Tenk om alle reportasjer om idrettsstjerner inkluderte en passus om at
selv om vedkommende bruker mesteparten av tiden sin til å halse
rundt
med snørr nedover haken, så har han eller hun faktisk lest
en bok engang også …
Men toppidretten må ha gjort noe riktig. Mange unge
drømmer
om å bli idrettsstjerner, en hel del satser, noen få blir
det
og oppnår sosial status og brukbare inntekter. Skal vi få
noe
sprett på kunnskaps-Norge må vi ta et blad av toppidrettens
bok. I denne kommunikasjonstid er det kjappe observasjoner og klare
tiltak
som gjelder – så her er noen av dem:
-
Toppidrettsfolk er skikkelig betalt: Gi studielån
på
300.000 pr. år i inntil 5 år til alle som tar et
doktorgradsstudium.
Etter avlagt doktorgrad ettergis lånet med 20% årlig for de
neste 5 årene, under forutsetning at kandidaten jobber fulltid
for
en akademisk institusjon, i inn- eller utland. Dette vil sikre at folk
har råd til å ta doktorgrad og motvirke at det private
næringsliv
snapper dem med en gang etter avlagt eksamen. Og det er ikke fantasi –
det er slik amerikanske toppuniversiteter finansierer sine kandidater.
-
Toppidrettsfolk trenger ikke slite med et tungt byråkrati:
Legg ned Norsk Forskningsråd og start en ny organisasjon, som
ikke
deler ut stipender under 10 millioner, ikke mottar søknader
lenger
enn én side, ikke teller hvor mange timer forskerne har jobbet,
og utbetaler halvparten av lønnsbeløpet etter at arbeidet
er faglig vurdert av en utenlandsk komite. Forby departementer
å
båndlegge forskningsmidler – men pålegg dem å avsette
en viss prosent av alle overføringer til den generelle
forskningspotten.
-
Blivende toppidrettsfolk trener og konkurrerer med andre av
samme kaliber:
Innfør fritt skolevalg for videregående skole over hele
landet.
Dette vil kreve at foreldre og elever kan velge basert på
kunnskap
og ikke rykte – så offentliggjør gjennomsnittskarakterer
og
strykprosent for alle sammen. Dette vil ikke føre til at
vi
får vinner- og taperskoler, men at vi får vite hvem av dem
som er det. Og mens vi er igang, øk videregående
skolers
budsjett med 20%, gi pengene til skolens rektor, og la ham eller hun
bruke
det til å gjøre skolen konkurransedyktig.
-
Toppidrettsfolk blir portrettert på TV: La Anne
Grosvold lage
et bokbad for fagbøker, med dybdeintervjuer av forfatteren foran
publikum. Ikke glem rødvinen.
-
Toppidrettsfolk har skikkelig utstyr fra tidlig alder: Gi
alle lærere
på ungdomsskolen og videregående skole en bærbar PC
og
en mobiltelefon – så de får like bra utstyr som
kunnskapsarbeidere
i det private næringsliv. Mens vi er igang, legg
trådløst
Internett i alle videregående skoler. Det koster ikke stort
og gir lærerne en direkte forbindelse til verden utenfor.
-
Toppidrettsfolk som konkurrerer er populært: Start et
(direktesendt)
Norgesmesterskap i matematisk problemløsning. Deltakerne
løser
finurlige oppgaver gitt muntlig på tid. Ikke glem et par
kommentatorer
(”Omdal er 17.3 foran Jørgensen etter 3. oppgave, men nå
kommer
differensialligningen, og her er Jørgensen som regel
raskere….”,)
med klønete limericks.
-
Toppidrettsfolk måles og veies presist og ofte:
Innfør
SAT (Scholastic Aptitude Test) som opptaksprøve til alle
universitet
og høyskoler. Publisér minimum poengsum for å
komme inn, slik at vi ser hvilke læresteder som er i 1. og 2.
divisjon.
Innfør eksamen i alle fag på grunnskolen.
-
Toppidrettstrenere får sparken hvis de ikke bringer
fremgang:
Gjør alle professorstillinger til 5-års
åremålsstillinger,
med vurdering av forskning, undervisning og samfunnsnyttig innsats
hvert
5. år. Øk samtidig lønnen (og forskningsmidlene)
slik
at de får tid til å gjøre det de skal, og ikke
må
betrakte sin vanlige lønn som et grunnstipend som må spes
med foredrag, konsulentarbeid og ekstraundervisning.
-
Toppidrettsfolk dopingkontrolleres. Start et akademisk
anti-dopingbyrå,
som dukker opp uanmeldt for å sjekke kvalitet, juks og doping
på
alle nivåer. Mest viktig: Kontroller at skoler ikke
snik-senker
kravene for å tilfredsstille politikeres og skolemyndigheters
selvfølelse.
Snik-senking eller karakterinflasjon er mer utbredt enn man skulle tro
selv om ingen vil snakke om det. Snik-senking er som å si
at
alle skal ha sangstemme – og når det viser seg ikke å
stemme,
å redefinere hva det betyr å synge rent. Og mens vi
er
igang, forby kalkulatorer i grunnskolen – de er ikke noe annet enn
krykker
for underutviklede regnemuskler.
-
Toppidrettsfolk trener like mye som konkurrentene. Øk
lesemengden
på universiteter og høyskoler til nivået på de
beste utenlandske – ikke bare australske surfe-universiteter.
Studenter
i dag sutrer over litteratur som ikke er på norsk, som ikke er
kondensert
og tilrettelagt som TV2-nyhetene, som ikke er ”praktisk orientert” (en
kode for ”ikke har for mange flerstavelsesord”). Ingen flere
multimediapakker
om de gamle mestere – la oss lese dem i stedet!
Manglende OL-medaljer har liten betydning utover vår nasjonale
selvfølelse.
Manglende prestasjoner innen utdannelse og forskning har reell
økonomisk
og kulturell betydning. For hver student som ikke jobber hardt
nok,
for hver blivende student som innprentes at matematikk er vanskelig og
teori er irrelevant, for hver gutt eller jente som overbevises om at
det
er best å være som alle andre, taper vi fremtidige medaljer
i en konkurranse hvor premien ikke er gullmedaljer, men fremtidens
arbeidsplasser,
kultur, innflytelse og velferd.
Denne side på
http://www.espen.com/papers/tipunkt.html.
Kontaktinformasjon
på http://www.espen.com/contact.html.