Trykket i Business Standard, august 2001
I fjor sommer tilbrakte jeg en del tid i et bibliotek i Boston i USA, et bibliotek som blant annet har en komplett samling av business-bladet Fortune, fra ca. 1860 eller deromkring. Det er fascinerende å bla i gamle blader – artig å lese om firma og personer som man etterpå vet ble berømt eller beryktet, og lure på hvordan det hadde gått om man hadde investert sparepengene på en litt annen måte enn det man gjorde.
Den mest fascinerende artikkelen jeg fant var fra januar 1984, var skrevet av Stratford Sherman, og het ”Microsoft’s drive to dominate software”. Her kunne man lese om det lille, ikke-noterte selskapet Microsoft, med $50 millioner i omsetning, ledet av en ung og keitete mann ved navn William Gates III, som i en alder av 28 hadde et hus til tre kvart million dollar med innendørs svømmebasseng. Den velkjente historien om hvordan han hadde fått kontrakten om å lage operativsystemet til IBMs PC etter først å ha henvist dem til Digital Research var selvfølgelig beskrevet, likeså Bills oppvekst (foran dataskjermen, bortsett fra en toårsperiode da han ble ertet for det.) Det er til og med et bilde av hans foreldre, som syntes sønnen brukte for mye tid på data men som nå er ganske fornøyd med pengene han tjener. Man aner at de kunne tenke seg at han ble litt mer verdensvant – han er for eksempel så sosialt usikker at han tar med seg sin mor nå han skal opptre i sosiale sammenhenger med kunder. Artig å lese i etterkant, når Bill Gates 17 år etter er verdens nest rikeste mann og har et hus til (i følge ryktebørsen) 150 millioner dollar.
Det mest fascinerende med denne artikkelen er imidlertid Bills beskrivelse av hvordan han ser fremtiden. Han har store forhåpninger til et nytt produkt som heter Windows, som kan dele skjermen opp i firkanter (som ikke overlapper) og vise grafikk (men ikke kjøre to programmer samtidig) og som vil gjøre at Microsoft kan bruke sin dominans innen operativsystemer til å skape seg en dominans i et mye større marked, nemlig det for applikasjoner. Strategien beskrives i detalj, men sier også at Microsoft har ganske formidable motstandere, som f.eks. det allerede etablerte produktet VisiOn.
Vi vet jo hvordan det gikk – Microsoft utviklet Windows, et teknologisk ikke særlig bra produkt (Apple utviklet samtidig Macintosh, som var mye bedre rent teknisk). Windows ble imidlertid en standard, godt hjulpet av regnearket Excel (opprinnelig utviklet for Macintosh), presentasjonsprogrammet Powerpoint og etterhvert også Word som utkonkurrerte den totalt dominerende WordPerfect på tross at WordPerfect i seg selv var adskillig bedre. Strategien Bill Gates fulgte, var akkurat den han fortalte om i artikkelen – dominer i en platform, og bruk dominansen til å ta over andre markeder. Alt var fryd og gammen, i hvert fall for Microsoft, inntil det amerikanske justisdepartmentet inngrep fordi de mente Microsoft skaffet seg et overtak på konkurrentene sterkere enn kvaliteten på produktene skulle tilsi.
Man kan i ettertid lure på hvorfor konkurrenter og rettsvesenet i USA går etter Bill Gates – ikke nok med at han har skapt sin formue i nokså fri konkurranse, han beskrev jo hele sin strategi for 17 år siden og har siden fulgt den mer eller mindre akkurat som han hadde varslet. Et selskap med $50m i omsetning er lommerusk i amerikansk sammenheng og kunne lett ha blitt kjøpt eller utkonkurrert av andre selskaper på denne tiden – av IBM, Digital, Prime, Data General, Wang eller for den saks skyld Norsk Data.
I 1990 passerte markedsverdien av Microsoft for første gang IBM, og styrkeforholdet var endret. Bill Gates ble intervjuet av Fortune og spurt om hvordan fremtiden ville arte seg. Han svarte, som sant var, ”look, 10 years ago you wouldn’t have come to me”.
Personlig tror jeg ikke Microsoft kan beholde sin markedsposisjon svært mye lenger – og årsaken ligger nettopp i de egenskaper som har ført Bill Gates dit han er nå. Et marked som vokser primært ved å skape nye kunder – slik som datamarkedet – har nytte av at en organisasjon fungerer som samletilbyder, som portal til et knippe funksjonalitet for naive brukere. Når denne funksjonaliteten er allestedsnærværende, blir den billig og kan etterlignes. Microsoft får i dag hovedparten av sine inntekter fra programlisenser fra nye PC’er og fra samlelisenser fra store firma. Når salget av nye PCer går ned må man øke inntekten fra hver kunde. I et slikt marked må man vise til innovasjon og fleksibilitet, noe som fungerer mye bedre hvis man er mange små firma som konkurrerer enn et stort firma som forsøker styre folks etterspørsel. Bare spør IBM.
Slik sett, burde Microsoft brytes opp – firmaet er mye mer verdt som mange små deler enn som en stor. Dette kommer imidlertid ikke til å skje før vi får en ny, dominant aktør. Jeg vet ikke hvem det kommer til å bli, men det skulle ikke forundre meg om det nettopp i dag skrives en artikkel om et lite firma med store ambisjoner og en umoden sjef, som drømmer om verdensdominans og har en klar strategi for å nå den….