« Kaffebarguiden: U1 | Main | The 100th entry »
September 18, 2006
Takk
Enten man skriver, diskuterer eller bare reagerer spontant på et eller annet, er det nesten umulig å legge sine egne erfaringer og bakgrunn til side og bare være helt objektiv. Jeg tror for eksempel at det er umulig å skrive skjønnlitteratur som ikke er basert på forfatterens eget liv eller faglitteratur som er 100% objektiv (muligens med unntak av realfag). Men dette fører videre til ganske skumle tanker:
For når jeg ser kritisk på mine egne holdninger, finner jeg at det ikke er så mange av dem jeg har tenkt selv. Mine mest grunnleggende tanker om det meste viser seg stort sett å være et resultat av min oppvekst, gjerne en slags syntese av hva foreldrene mine mener. Og hvor bra er det? Det er ikke spesielt sterkt å gjøre opprør mot autoriteter hvis en annen autoritet har sagt at du skal gjøre det. Og det hjelper lite å oppfordre venner til å tenke selv og ikke bare akseptere foreldrenes tro og verdier, hvis grunnen til at jeg ber dem tenke selv, er at mine foreldre mener det er viktig. Man kan jo egentlig si at jeg er hjernevasket. Selv mener jeg at jeg er hjernevasket i riktig retning (om det mulig å si det), men jeg mener jo bare det fordi jeg er oppdratt til det. Betyr det at jeg ikke tenker selv? Betyr det at jeg kunne blitt like påvirket i "feil" retning, hvis bare foreldrene min hadde vært annerledes? Dette er skummelt!
Men så er det noen som sier: "Det du gjør nå, Julie, det er å tenke selv." Og plutselig er alt bra igjen.
Posted by Julie at September 18, 2006 8:10 AM
Trackback Pings
TrackBack URL for this entry:
http://www.espen.com/cgi-local/mt/mt-tb.cgi/997
Comments
Skummelt, ja, for mye av det samme satt jeg og skrev om i går.
Posted by: heidi karethe Lisle at September 18, 2006 10:10 AM